av Gunnhild Øyehaug.
Denne er jeg ikke sikker på hva jeg mener om. Den er fin. Noen steder et perfekt bilde av et personlig indre, som undertittelen sier. Noen ganger bare rar. Og forvirrende. Mange historier foregår parallellt og vi kommer nært inn på mange ulike mennesker - som igrunn ligner hverandre mer enn de aner.
"Alltid prøvde ho å sette ting saman , både som lesar av litteratur og som menneske som søkte andre menneske, og alltid mislukkast ho".
Jeg vet ikke om jeg kan si noe klokt om denne. En fin bok, som krever at man ikke ønsker seg en forståelig og klar historie, men at man aksepterer det kaoset og den forvirringa som gjennomsyrer romanen. Les den, eller ikke. Hvem vet?
mandag 29. desember 2008
tirsdag 23. desember 2008
Harens år
av Arto Paasilinna.
Denne har jeg gått rundt og trodd at jeg har lest tidligere - men en kveld i bokmangel og desperasjon tenkte jeg at jeg kunne gjenlese den, og oppdaget at jeg sist gang hadde stoppet etter ca 20 sider. Skjønner ikke hvorfor, for dette var en fin historie.
Boka handler om en journalist som en sen kveld etter et oppdrag kjører på en hare midt i de finske skogene. Han har da ikke samvittighet til å la denne haren ligge i skogen med brukket ben, og tar derfor haren med seg videre i livet. Dette blir starten på et nytt liv for mannen, som sammen med haren reiser bort fra kone og jobb i storbyen, for å leve som omstreifer og løsarbeider i de finske skogene. På sin vei møter mannen mange mennesker og dyr, og det er møtene med disse som skaper stemningen og spenningen i boka.
Jeg vil absolutt anbefale denne, men må (av erfaring) poengtere at det er viktig at man holder ut forbi en litt treg start - for etterhvert blir det bedre.
(for de som ikke har les Kollektivt selvmord av samme forfatter, vil jeg legge til at den er enda bedre)
Denne har jeg gått rundt og trodd at jeg har lest tidligere - men en kveld i bokmangel og desperasjon tenkte jeg at jeg kunne gjenlese den, og oppdaget at jeg sist gang hadde stoppet etter ca 20 sider. Skjønner ikke hvorfor, for dette var en fin historie.
Boka handler om en journalist som en sen kveld etter et oppdrag kjører på en hare midt i de finske skogene. Han har da ikke samvittighet til å la denne haren ligge i skogen med brukket ben, og tar derfor haren med seg videre i livet. Dette blir starten på et nytt liv for mannen, som sammen med haren reiser bort fra kone og jobb i storbyen, for å leve som omstreifer og løsarbeider i de finske skogene. På sin vei møter mannen mange mennesker og dyr, og det er møtene med disse som skaper stemningen og spenningen i boka.
Jeg vil absolutt anbefale denne, men må (av erfaring) poengtere at det er viktig at man holder ut forbi en litt treg start - for etterhvert blir det bedre.
(for de som ikke har les Kollektivt selvmord av samme forfatter, vil jeg legge til at den er enda bedre)
torsdag 11. desember 2008
Monster
Av Knut Nærum.
I natt har jeg hatt enda en søvnløs natt over en litt for spennende bok. Jeg trodde at selv om Monster er en skrekkroman, ville det være mest samfunssatire og humor når det kom fra Knut Nærum. Det var det ikke. Jeg så isbjørner bak hvert et vindu i natt.
Isbjørnene i Monster har, på en litt Jurassic Park-aktig måte, gått sammen i flokk, begynt å kommunisere og er ute etter å ta mennesker. Kombinert med en kritisk brodd mot samfunnsstrukturene og usikkerhet og redsel også overfor andre mennesker, er det en nervøs stemning gjennom hele boka.
Les den! (men husk å lukk dører og vinduer før du begynner å lese...)
tirsdag 9. desember 2008
Saman er ein mindre aleine
av Anna Gavalda.
Mens jeg har lest denne boka har jeg angret litt på at jeg begynte på dette bokbloggeprosjektet. Jeg har lovet meg selv at jeg skal offentliggjøre min mening om alle (skjønnlitterære) bøker jeg leser - slik at jeg selv har en minnebank, og slik at dere andre forhåpentligvis kan få noen lesetips.
Men... så til grunen til at jeg ikke vil blogge om denne. Det er skummelt. Kan ikke blogge om en bok ALLE elsker - når jeg selv ikke elsker den. Sånn, der var det sagt.
Jeg elsker IKKE denne boka. Ikke dermed sagt at den er helt grusom, men ikke før i siste fjerdedelen av boka begynte jeg å like den. Før det syns jeg den var ganske skuffende. Kanskje skyldes det at jeg hadde for høye forhåpninger i utgangspunktet?
Det som er fint med boka er utvilsomt slutten, så jeg vil anbefale de som starter på denne å holde ut - det blir finere etterhvert. Historien i seg selv er også veldig fin, så jeg vurderer sterkt å se filmen - tror den er ei sånn bok som faktisk funker bedre som film enn som bok. Det sier jeg fordi det som jeg likte minst med boka var at den er skrevet med mye bruk av replikker. Mange replikker. Noen liker sikkert å lese slike bøker, men for meg blir det for lite sammenheng og flyt.
(som nordist tør jeg nesten ikke nevne den andre grunnen til at jeg ikke elsker denne boka - den norske oversettelsen er på nynorsk - og det passet rett og slett ikke...)
mandag 10. november 2008
KRIG!
Av Knut Nærum.
Hvorfor ble det krig mellom Norge og Nederland i 2005? Fordi det virket som en god idé....
KRIG! handler om utviklingen fram mot en krig mellom disse to NATO-landene. Vi møter nederlendere bosatt i Norge, en kjent statsminister med utpreget moldedialekt og, ikke minst, dronning Sonja - som alle viser seg å være sentrale brikker i krigsutviklingen.
Knut Nærums humor slår aldri feil for min del, ikke heller denne gangen. KRIG! er også tydelig samfunnskritisk, uten å ha en klar tendens i den ene eller andre retningen. Det gjøres rett og slett narr av både krigsmotstandere og krigshissere på en måte som viser at alle kan ta feil noen ganger...
Jeg anbefaler denne - men samtidig vet jeg at jeg har lest bøker som var både morsommere og bedre.
torsdag 23. oktober 2008
Charlotte Isabel Hansen
Av Tore Renberg.
Det er med en viss ærefrykt jeg nå setter meg ned for å blogge om denne boka. Tredje og siste bok om Jarle Klepp, mannen som elsket Yngve...
Jarle er nå litteraturstudent i Bergen og lever et liv som består av å grave seg dypest mulig ned i littearturteoriens verden. En dag mottar han et brev fra politiet om at han er far til ei jente på 7 år, og kort tid etter et brev fra barnets mor om at datteren skal komme på en ukes besøk til ham neste uke.
Handlingen i romanen er for det meste lagt til denne uken med besøk av datteren, og på samme måte som i Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim er språket og situasjonsbeskrivelsene til Tore Renberg unike og gir historien en flyt og spenning som gjør at man dras videre fra side til side.
Et sitat: "Er det virkelig slik, fortsatte han for seg selv, at livet dreier seg om å miste glede, at det er som en reise som starter i hemningsløs og skingrende lykke, og for hver erfaring man får, så erstattes den av refleksjon, og dermed forminskes den helt til man sitter der, tømt for all glede, kun bebodd av.... tanker?"
(Hvis du enda ikke har lest de andre bøkene om Jarle Klepp, har du gått glipp av store ting! Les!)
onsdag 15. oktober 2008
Klasseturen
Av Emmanuel Carrère.
Jeg begynte i går kveld. Jeg måtte avslutte i går kveld. Jeg har altså ikke sovet så mye i natt, men det var verdt det! LES DEN!!!
Boka handler om Nicolas, en liten, engstelig og ensom gutt. Klassen hans skal på klassetur til et skisenter i alpene, oog faren kjører ham dit fordi han ikke vil at sønnen skal kjøre med bussen sammen med de andre. I bilen på veien til skisenteret blir vi godt kjent med Nicolas gjennom innblikk i fantasiene hans. Han lever i en slags drømmeverden preget av skrekkfantastier og nervøsitet.
Når Nicolas har vært noen dager på skisenteret, dukker politiet opp... De leter etter en gutt som har forsvunnet fra en landsby i nærheten. Da begynner det å skje ting rundt Nicolas.
Språket i boka er også helt nydelig (noe jeg sjelden syns om oversatte bøker).
Spenning, psykologi, innsikt, tragedie, vennskap, beundring, ungdomstid. Det er bare noen av stikkordene som sier noe om denne boka. UTROLIG BRA!!!
tirsdag 14. oktober 2008
(Nesten) alt du trenger å vite om norsk. 52 om språk
Av Helene Uri (red.)
(Jeg elsker Helene Uri, man kan nesten si at hun var min inngangsbillett til språkets fantastiske verden (men som en god generativist og Chomsky-fan, så vet jeg jo veldig godt at språket hadde jeg lenge lenge før den tid...). da jeg fant Anna på fredag på biblioteket, og fikk innblikk i språkvitenskapen ble det sådd et frø i meg, og jeg har vært hekta på språk siden! )
Denne boka er en populærvitenskapelig innføring i masse masse morsom info om språk. Vi får vite favorittordet til Are Kalvø, Sylfest Lomheim og Christine Koht (og en hel rekke andre). Boka inneholder alt fra forskningsinnlegg fra diverse språkvitere av ulike slag, til intervjuer med Eva Joly og Roy Jacobsen.
Det er sjelden jeg leser poulærvitenskap med en sånn iver som det jeg opplevde med denne! Veldig veldig veldig bra! Jeg lærte noe nytt, fikk tilfredsstilt noen av mine behov for å se det jeg allerede vet på trykk, og generelt sett utrolig mange kreative, nye og spennende tilnærminger til temaet språk!
Les den, kos deg (og bruk den i undervisningen din??)
den siste kommentaren om å bruke boka i undervisningen skyldes at jeg mistenker denne bloggen for å ha to lesere: pita og a banan - og begge jobber som kjent som norsklærere.... hvis bloggen skulle ha flere lesere - legg gjerne inn en liten kommentar/hilsen...)
Forfatter/Personer
Are Kalvø,
bokmål,
Christine Koht,
Eva Joly,
Helene Uri,
Roy Jacobsen,
språk,
Sylfest Lomheim
Lagt inn av
Borghild
kl.
23:12
onsdag 8. oktober 2008
Kleen Deal - en røverhistorie
Av Asbjørn Krag (Pseudonym for en forfatter i førtiårene).
Vet ikke hva jeg skal si. Lett underholdning, men ikke akkurat noe å anbefale...
Boka handler om et knippe personer i Bergen som driver med såkallte "lyssky" aktiviteter, falske økologiske varer og privatdetektiver. Det hele er en ganske stor smørje av ulike ideer om hva de skal tjene penger på, og i det hele tatt ikke så veldig engasjerende.
Det positive med boka, er at den er delt i ekstremt korte kapitler, noen under en halv side. Det gir en god driv til handlingen, fordi jeg hele tiden vil lese neste kapittel "for det er jo så kort".
Kan nok ikke anbefale denne.
tirsdag 30. september 2008
Q & A. Gutten som hadde svar på alt
Av Vikas Swarup.
Jeg fikk litt mindre søvn enn nødvendig i natt, fordi jeg bare måtte lese ferdig denne fantastiske boka!
Den handler om en fattig indisk gutt som vinner førstepremien i en spesiell versjon av Vil du bli millionær?
Spørsmålet selskapet bak programmet stiller seg, er hvordan han kunne klare det, siden han ikke hadde gått på skole... Gjennom boka får vi høre guttens egen fortelling om hvordan han visste svaret på hvert enkelt spørsmål, og vi sitter hele tiden med spørsmålet i bakhodet: Har han juksa?
Jeg skal ikke avsløre slutten, men jeg anbefaler denne virkelig! Spenning og mange eksotiske fortellinger flettet inn i hverandre.
onsdag 24. september 2008
Våre venner kinesarane
av Are Kalvø.
Dette var nok et lavpunkt blant Are Kalvøs bøker, har ikke hatt så mange latteranfall som jeg syns å huske at jeg fikk i de andre bøkene hans.
Likevel var det en helt greit bra bok, noen morsomme episoder, og mye "nyttig" info om norges mange kinarestauranter.
"...mat har moral. Det er ikkje noko tull med middag med kokte poteter, for eksempel. Middag med kokte poteter har god moral. Middag med kokte poteter veit kvar grensene går, oppfører seg pent, takkar i handa og betaler alle rekninger når han skal. Middag med kokte poteter er monogam og går tidlig heim."
Og til ære for "noen" fra Skien: "dessuten har Skien verdens einaste kinarestaurant med utsikt mot Dizzie Tunes Plass."
anbefaler at man leser alle andre bøker av Are Kalvø først, men denne er absolutt helt grei, men ikke noe høydepunkt...
søndag 21. september 2008
Å
av Knut Nærum.
Jeg er en stor fan av Knut Nærum, så jeg gikk jo selvsagt til denne boka med store forventninger. Boka er en samling parodier på kjente forfattere, med kortstykker som for eksempel "Nabovarsel" fra Kong Keops og "Tekstmeldinger" fra Romeo og Julie.
Noen av stykkene er veldig morsomme, mens andre er mindre bra. De som er best er naturlig nok de som parodierer tekster jeg kjenner fra før.
Et høydepunkt for meg, var erotikkteksten - grammatisk: "Plutselig løftet hun seg av ham, satte seg opp og sa: - Det er for mange personlige pronomen her. Hadde det ikke vært bedre med et knull?"
Ellers var det aller morsomste gjengangeren "tabloidoverskrifter som du aldri vil få se": "Slik betaler DU akkurat så mye SKATT til fellesskapet som du FAKTISK BØR".. (For ikke å ødelegge gleden for neste leser av boka skal jeg ikke sitere de andre, men de er like bra...)
Å tar knapt lengre tid å lese enn et gjennomsnittelig Se og hør, og anbefales derfor til lett kveldslesing!
tirsdag 16. september 2008
Skammen
av Bergljot Hobæk Haff.
I sommer jobbet jeg i sentrum, og kunne da stikke innom biblioteket hver dag. På kafeen på biblioteket er det et offisielt "bookcrossing"-sted. Det vil si et sted der folk kan legge igjen bøker de vil at noen andre skal lese, og så kan hvem som helst hente de.
Det anbefales virkelig å begyne å følge med på når det legges ut bøker i Trondheim (eller din hjemby hvis denne bloggen mot formodning leses av noen utenbys fra). jeg har fått med meg mange bøker hjem som jeg aldri ville kommet på å lese ellers.
Men det var en digresjon, nå skal jeg komme tilbake til Skammen.
I skammen møter vi den forfatteren Idun Hov. Hun er tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og forteller sin historie, ispedd sitater fra dagbøkene til sin far og bestefar. På den måten spenner handlingen seg gjennom nesten 100 år, og vi får innblikk i hele livet til alle tre generasjonene Hov. Det er en historie om landssvik, kjærlighet, et religiøst liv og om skam i mange ulike former.
En ulempe med at romanen strekker seg over så lang tid og har i seg så mange ulike jeg-personer, er at den til tider kan være litt forvirrende. Det gjorde at i allefall jeg ble litt lei av boka innimellom, men jeg ble alltid dratt inn i handlingen igjen. En rød tråd er tvangsinnleggelsen av Idun Hov, og et håp om at hun kanskje skal få komme seg tilbake til samfunnet.
Noen sitater jeg har utmerket meg underveis i romanen er disse:
"Jeg hadde hørt at prost Quisling var like gjestfri som han var lærd, og at ingen stakkar gikk tomhendt bort fra hans hus."
"Men lektor Holm har slett ikke rett i at jeg heller burde gå på reallinjen. Det en har mest anlegg for er ikke alltid det som gjør en klokere, en overskuer det for lett og gjør seg for fort ferdig med det. jeg løser likninger omtrent som bestefar helbreder sykdommer, som en kraftprøve og et høyere tidsfordriv."
"Her på stedet er alt så trøstesløst at jeg ville omkomme av ikke-liv, om jeg ikke hadde evnen til å hensette meg til andre tider og steder."
Jeg kunne nok nevnt flere sitater, men jeg vil heller anbefale deg å lese Skammen selv, der finner du nok mange kloke ord som kan fenge og få tankene til å fly.
God lesning!
mandag 18. august 2008
Lyckans hjul
av Kajsa Ingemarsson.
Hver gang jeg er i Sverige, så må jeg kjøpe en ny feelgood-pocket av Kajsa Ingemarsson, og det slo ikke feil denne gangen heller. Tårer, latter og til slutt en fornyet tro på Mennesket er kjennetegn på disse bøkene!
I Lyckans hjul møter vi de tre naboene Miriam, Ellinor og Nina - tre kvinner som tilsynelatende ikke har annet felles enn at de bor i samme gate - men når det flytter inn en ny nabo i gaten føres de tre kvinnene sammen, og vi blir kjent med hver enkelt av dem.
(Siden jeg offisielt har bestemt meg for å ikke blogge om tidligere leste bøker vil jeg bare nevne at ALLE bør lese Små sitronar gula av samme forfatter!)
Herlig, lett underholdning, spesielt godt egnet til lange togturer og smådeprimerende høstkvelder!
mandag 11. august 2008
Blomster og blod
av Anita Amirrezvani.
F-A-N-T-A-S-T-I-S-K!!!!!!!!
(trenger jeg si mer?)
ja, jeg bør vel si mer. Blomster og blod anbefales så mye at jeg ikke har ord!
Skjebnen til den (i starten) 14 år gamle, navnløse, jeg-personen griper leseren og gjør at man dras mellom et fullstendig spekter av følelser. En sånn bok man ikke kan legge i fra seg, fordi man hele tiden vil vite hva som skjer på neste side.
Vi følger jeg-personen fra hun som fjortenåring mister faren sin, til hun fem år senere har vært gjennom utallige prøvelser i livet som kvinne i det gamle Persia uten en mann til å skaffe seg inntekt og ære... Hvordan det går skal jeg ikke avsløre, men jeg anbefaler de som tenker på å lese boka å holde seg fra å lese baksideteksten, som, etter min mening, avslører for mye om handlingen. (Men hvem klarer vel å ikke lese baksideteksten når den avslører så mye??)
LES DEN! LES DEN! LES DEN!
onsdag 6. august 2008
Hundehode
av Morten Ramsland.
Sommerens beste bok!
Hundehode starter forvirrende, kaotisk og veldig irriterende, men når jeg hadde tvunget meg selv til å lese videre, begynnte plutselig trådene å møtes og bli flettet inn i hverandre til en spennende fortelling.
Rammen for historiene som utspiller seg i boka, er et familieselskap, der foreldrenes og besteforeldrenes barndom, ungdomstid og voksenliv fortelles og gjenleves for barnebarnas øyne. På den måten får vi innblikk i flere generasjoners fortid, historier og hendelser som viser seg å ha ulik betydning for neste generasjon. Alt spinner rundt ønsket om å finne den gamle skatten som ble gravd ned under krigen - finnes den enda?
Hundehode er umulig å legge fra seg, herlig lesning og rett og slett en leseverdig bok!
fredag 25. juli 2008
Halvbroren
av Lars Saabye Christensen.
Nå er jeg endelig ferdig med halvbroren - jeg sier endelig, fordi boka var for lang, rett og slett... vanligvis digger jeg lange bøker, og mye med halvbroren var også bra, men enkelte partier ble rett og slett så lange at de ble mer kjedelige enn interessante.
når det negative er sagt, så er jo en fordel men lange bøker at de kan romme så mye - så også halvbroren. starten likte jeg veldig godt, og i løpet av boka var det også mange tanker/scener/følelser som sa så mye at de ga den der gode følelsen som bare bøker kan gi.
et sitat: "-Peder kommer til middag, sa jeg. -Hvem? -Peder! Mor satte seg på kanten. Hvem er Peder? Og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få sagt det jeg nå kunne si. -Det er den nye vennen min, hvisket jeg."
vennskapet mellom Barnum (jeg-personen) og Peder er noe av det som er best skildret i boka, og som gir boka det lille ekstra.
mandag 7. juli 2008
High fidelity
av Nick Hornby.
En roman om hjerte/smerte er undertittel på denne boka, og jeg var ikke mindre skeptisk da jeg leste baksideteksten: "Er det mulig å dele livet sitt med en person som har sansen for en annen type musikk enn en selv?" Som selverklært musikkhater hadde jeg ingen tro på at en bok som fokuserte på musikk skulle være noe for meg. akkurat dette fikk jeg nok til dels rett i, på den måten at jeg nok tror en som har hørt om halvparten av bandene og låtene det refereres til i boka kanskje kunne få mer ut av den.
sett bort fra musikkfokuset i boka, var den en fin leseopplevelse. det er spennende å lese bøker om menn skrevet av menn, av den enkle grunn at det er mitt eneste innblikk i det faktum at menn nærmer seg oss jenter i grad av nevroser og overfokusering på sine egne feil.
så: alt i alt en fin bok, men ikke noen sjelsettende opplevelse.
fredag 4. juli 2008
FrP-koden
Forrige helg leste jeg Frp-koden av Magnus Marsdal. Den har jeg lenge hatt lyst til å lese, men det er jo så mye på lista over ting jeg har lyst til å lese...
inntrykket i starten var en veldig velskrevet bok, som (jeg vet ikke om jeg tør å si dette høyt) nesten overbeviste meg om å stemme FrP ved neste valg, fordi den begrunnet FrPs framgang på en så god måte. Etterhvert i boka gikk HELDIGVIS dette over etterhvert som jeg leste meg gjennom Marsdals analyse av partiets framgang, og min evige frustrasjon over venstresidas tilbakegang ble (om mulig) sterkere enn noensinne.
Alt i alt likte jeg (ikke overaskende, ettersom Marsdal er en jevnt over fornuftig fyr) FrP-koden godt.
(Samtidig må det jo sies at det er vanskelig å like en bok som tar så på kornet "sånne som meg")
(neste bokblogginnlegg skal handle om noe mer skjønnlitterært, jeg lover!)
mandag 30. juni 2008
Velkommen
Velkommen til min mer eller mindre useriøse bokblogg, her har jeg for det første tenkt å holde meg til skriftnormalen bokmål - hvis jeg, som en kommende norsklærer bør, klarer det. for det andre har jeg tenkt å skrive små og store vurderinger av bøkene jeg leser.
Bokbloggen har altså to mål:
-gi meg selv en huskeliste over hvilke bøker jeg har lest og om jeg likte de eller ikke.
-inspirere andre til å lese de samme bøkene, og kanskje få tips fra eventuelle lesere til bøker jeg bør lese.
Til "eventuelle" litteraturvitere blant leserne vil jeg si at dette IKKE er en litteraturblogg, det vil si at jeg forbeholder meg retten til å elske såkalt useriøs litteratur OG å hate såkalt seriøs litteratur.
Abonner på:
Innlegg (Atom)