av Stewart Clark.
Hysterisk morsomme sitater på "Perfect Broken English". Det er sjelden jeg ler høyt på bussen, men denne var alt for morsom til å leses offentlig.
Anbefales for alle som liker språk.
Min favoritt:
"Under et besøk i USA ble kong Olav en gang introdusert på denne måten av en amerikans senator: This is King Kong Olav."
Viser innlegg med etiketten språk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten språk. Vis alle innlegg
mandag 4. februar 2013
fredag 18. mai 2012
Factory girls
Voices from the heart of modern China.
Av Leslie T. Chang.
Ei jente vokser opp i USA med kinesiske foreldre, blir journalist, og etter mange år starter hun sin kinesiske utforskning. Hun reiser til en ny og voksende fabrikkby helt sør i Kina og skriver om livet til noen av jentene som lever og jobber der. Jentene kommer fra landsbygda, og flytter til byen med håp om ei bedre framtid.
Factory girls handler delvis om disse jentene og strukturene rundt dem - og delvis om forfatterens egen familie og deres historie. Hva førte dem fra Kina? Hva finnes igjen etter dem nå? Og delvis er historiene tett flettet sammen slik at vi får en grundig innføring i kinesisk kultur og historie.
" Ai! I truly hate that there is so little time. Every day I work for twelve hours; in the remaining twelve hours I must eat, shower, wash my clothes, and sleep. How much time is there left to read?"
Utdraget over kommer fra dagboka til ei av fabrikkjentene vi blir kjent med i boka, og ga meg en skikkelig vekker, igjen, på hvor latterlig priviligerte vi er her i Norge.
Personlig liker jeg de delene av boka som handler om fabrikkjentene best, jeg lærer masse, får et utall nye tanker og innblikk i ei side av Kina som jeg vet alt for lite om. Familiehistorien blir for mye historie for meg - men det betyr ikke at det er mindre velskrevet eller interessant. Den unike kombinasjonen av god journalistikk, grundig bakgrunnskunnskap og en fortellerstemme på linje med de beste skjønnlitterære forfatterne gjør denne boka høyst lesverdig.
Av Leslie T. Chang.
Ei jente vokser opp i USA med kinesiske foreldre, blir journalist, og etter mange år starter hun sin kinesiske utforskning. Hun reiser til en ny og voksende fabrikkby helt sør i Kina og skriver om livet til noen av jentene som lever og jobber der. Jentene kommer fra landsbygda, og flytter til byen med håp om ei bedre framtid.
Factory girls handler delvis om disse jentene og strukturene rundt dem - og delvis om forfatterens egen familie og deres historie. Hva førte dem fra Kina? Hva finnes igjen etter dem nå? Og delvis er historiene tett flettet sammen slik at vi får en grundig innføring i kinesisk kultur og historie.
" Ai! I truly hate that there is so little time. Every day I work for twelve hours; in the remaining twelve hours I must eat, shower, wash my clothes, and sleep. How much time is there left to read?"
Utdraget over kommer fra dagboka til ei av fabrikkjentene vi blir kjent med i boka, og ga meg en skikkelig vekker, igjen, på hvor latterlig priviligerte vi er her i Norge.
Personlig liker jeg de delene av boka som handler om fabrikkjentene best, jeg lærer masse, får et utall nye tanker og innblikk i ei side av Kina som jeg vet alt for lite om. Familiehistorien blir for mye historie for meg - men det betyr ikke at det er mindre velskrevet eller interessant. Den unike kombinasjonen av god journalistikk, grundig bakgrunnskunnskap og en fortellerstemme på linje med de beste skjønnlitterære forfatterne gjør denne boka høyst lesverdig.
søndag 4. september 2011
Kroppsspråk
Av Helene Uri.
Etymologi om kroppen vår. Tabuord, hverdagsspråk og medisinske betegnelser satt sammen med ord fra norsk, engelsk, tysk, nederlandsk, italiensk, spansk, fransk, bosnisk/kroatisk/serbisk og russisk - og noen eksempler fra fjernere språk som kinesisk og persisk - men selvsagt mest av alt latin og gresk - der medisinen gjerne kommer fra.
"Når du gir den illeluktande lufta som kom ut av deg, eit flott italiensk namn, kan det jo kanskje hende at det luktar betre også?"
Uri demonstrerer en stor kjærlighet til språket, en kjærlighet som smitter og brer om seg. Eksemplene som brukes i boka er vittige og forklarende, og jeg fikk vekket mye nysgjerrighet av å lese denne.
Kropsspråk er ikke ei stor bok, den slukes fort, men jeg ser også for meg at den kan være fin å bla i senere - den trenger ikke å leses fra begynnelse til slutt, men kan leses avsnitt for avsnitt, som ei ordbok.
tirsdag 12. juli 2011
Kjerringer
Av Helene Uri.
Fire kvinner møtes på latinkurs, og innser at de bærer på den samme typen frustrasjoner: Frustasjonen over menn; menn som utnytter, menn som tar æren for kvinners arbeid, menn som slår, menn som subtilt og diskret, tilsynelatende uskyldig, ser på seg selv som overlegne kvinnene. Løsningen blir å danne en kjerringklubb, og hevne seg på noen av disse mennene.
Språket er lettflytende, spenstig og lekent, historien spennende, engasjerende og god. Helene Uri er en av mine favorittforfattere, og det kommer hun nok neppe til å slutte å være med det første.
"Virago, presiserte Ella. - En sterk, modig kvinne.
- Det er oss, sa Frøydis.
- I et nøtteskall, konstaterte Celeste.
- Viragoene, sa Jenna og nikket. Jeg liker klangen.
- Pluralisformene er viragines, sa Ella sakte. - Men jeg tror vi driter i grammatikken."
Noe av det beste med boka er måten Uri beskriver karakterene i boka - gjennom innblikk i tankene til kvinnene blir vi presentert for typetypiske kvinner med varme, humor og sjel.
tirsdag 28. juni 2011
Sære Norge
En svenskes syn på verdens særeste land.
Av Mattias Lindstedt.
Skoleåret 2002-2003 var jeg i Sverige på folkehøgskole, en opplevelse som gjorde meg til en enda større Sverige-patriot enn jeg allerede var, dette var sikkert bakgrunnen da ei god venninne gav meg denne i julegave et par år senere. Jeg har lest den før - uten at den ga det store inntrykket, men nå tenkte jeg å gjenlese den med mine nye perspektiver på det typisk norske i bakhodet.
Det tok ikke mange timene, dette er ei kort lita bok uten de store overraskelsene.
Svensken tar for seg diverse "særheter" som det klassiske dugnadsfokuset, matpakka og selvsagt 17.mai og nynorsk, før han fokuserer på de ulike landsdelene - han har altså bodd lenge nok i Norge til å få med seg trønderskrønen om barter, sørvestlandet som bibelbelte og Nord-Norge som bannskapens hjemland.
Som du kanskje forstår, så synes jeg det blir litt for enkelt. Han klarer ikke å formulere disse særhetene på en morsom måte, og han klarer heller ikke å tilføre noe nytt - noe som primært skiller Norge fra Sverige, som ikke bare er "Sært".
Boka er til alt overmål skrevet på svorsk - en språkform jeg i muntlig form, les: Skavlan, kan være ganske tilhenger av, men skriftlig funker det virkelig ikke!
"Trondheim är sannerligen en tämligen ordinär norsk by. Det som gjør den spesielt uinteressant och sær är egentligen innbyggerne. Litt trege personer som inte ser resten av världen som något positivt. Det finnes faktisk over 150,000 av dem, noe resten av Norge måste läre sig leva med."
Jeg tolker dette som et forsøk på å være morsom - og det funker ikke spesielt godt.
onsdag 23. mars 2011
Sosiale medier
Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset.
Av Ida Jackson, på internett også kjent som Virrvarr.
Dette er et festskrift til internettet, en feiring av mulighetene, en innføring i de etiske dilemmaene og en guide til å forstå.
I forordet står det at boka forandret seg underveis fra en håndbok til en reiseskildring, en fortelling om internettkulturens utvikling, med fokus på den norske biten av internettet (det legges spesielt vekt på at det er "den norske delen", ikke "internettet i Norge", det er med andre ord språket som setter grensene på internettet.
Jeg har fulgt Virrvarr.net lenge, og visste derfor i stor grad hva jeg gikk til. Jackson skriver godt, det er det ingen tvil om. Den ønskede mottakeren, såvidt jeg kan fortså, er egentlig de som ikke blogger - de som er litt negative til dette store skumle internettet - de som trenger å overbevises. I praksis er jeg likevel redd for at den blir mest lest av menigheten - oss som allerede blogger, bruker facebook aktivt og leser mer enn én blogg om dagen.
Jeg lærte noe nytt fra denne boka, jeg fikk tenkt mye gjennom egen blogging og eget internettbruk, det bør du også ta deg tid til å gjøre. Den gjør seg uansett godt i bokhylla etterpå!
mandag 3. januar 2011
A little book of language
Av David Crystal.
Crystal er en sånn jeg har hatt på pensum, den gang i sosiolingvistikk. Jeg likte måten han formidlet faget på da, og jeg liker det enda bedre nå.
A little book of language er en gjennomgang av så godt som alt som har med språk å gjøre - det betyr at det ikke blir mye om hvert tema, og jeg føler meg noe "besviken" over at ikke de temaene jeg synes er mest interessante har fått mer plass og oppmerksomhet. Samtidig er det en av bokas styrker - på den måten unngår den å bli kjip-faglig, den er bare engasjerende-faglig.
Crystal skriver godt, bruker eksempler som er både morsomme og forståelige og, ikke minst, han er pedagogisk. Hvert nye begrep er forklart på en lettfattelig måte, slik at jeg tror denne ville ha passet likså godt, om ikke bedre, for en person uten noe lingvistisk utdannelse.
Fra avslutningskapittelet:
"Language never leaves you alone. It's there in your head, helping you to think. It's there to help you make relationships - and to break them. It's there to remind you who you are and where you come from. It's there to cheer you up - and to cheer up others, if they're feeling low."
lørdag 20. november 2010
Skyformasjonane på San Franciscos sørhimmel i grålysninga 30.april 1882 og grunnane til at vi ikkje har sett namn på dei. Reiser mellom språk.
Av Rolf Theil.
Jeg liker språk. Jeg liker å lese fagbøker. Jeg liker å lese populærvitenskapelige bøker om språk. Men jeg liker ikke å lese fagbøker kamuflert som populærvitenskap, det må svare til forventningene.
På tross av enkelte finfine gullkorn fra den språklige stjernehimmelen, noe ny innsikt om språk og en del interessante perspektiver fra en retning av faget som jeg ikke er alt for kjent med, så var ikke dette noen høydare.
Jeg irriterte meg over Theils hang til å bruke de minst frekvente ordene i det nynorske skriftspråket, jeg irriterte meg over at det var for faglig, og jeg irriterte meg over at den så ut til å aldri ta slutt.
Likevel skal du ikke avvise muligheten til å lese denne, jeg lærte mye, spesielt om afrikanske og asiatiske språk og kulturer som jeg kjenner alt for lite til. Hadde jeg lest den som lærebok, hadde jeg nok likt den godt - det blir bare feil som sengelektyre.
lørdag 16. januar 2010
Spør om språk fra A til Å.
Av Ingebjørg Tonne og Helene Uri.
Illustrasjoner av Kai Gjelseth.
En liten kosebok som man kan skumlese, dypdykke i, pugge eller ha som oppslagsbok i språkspørsmål. Jeg valgte skumlesningsstrategien, og kosa meg skikkelig.
Boka er laget med bakgrunn i en språkspalte i Dagbladet, og organisert alfabetisk. Korte epistler om ulike språklige spørsmål gir ny innsikt, eller får en språkviter som meg til å nikke gjenkjennende og tenke: nei, dette avsnittet trenger nok ikke jeg å lese.
Jeg anbefaler denne boka til de som vil lære mer om språk, til de som kan mye om språk og til alle som liker språk.
Illustrasjoner av Kai Gjelseth.
En liten kosebok som man kan skumlese, dypdykke i, pugge eller ha som oppslagsbok i språkspørsmål. Jeg valgte skumlesningsstrategien, og kosa meg skikkelig.
Boka er laget med bakgrunn i en språkspalte i Dagbladet, og organisert alfabetisk. Korte epistler om ulike språklige spørsmål gir ny innsikt, eller får en språkviter som meg til å nikke gjenkjennende og tenke: nei, dette avsnittet trenger nok ikke jeg å lese.
Jeg anbefaler denne boka til de som vil lære mer om språk, til de som kan mye om språk og til alle som liker språk.
Forfatter/Personer
Helene Uri,
Ingebjørg Tonne,
Kai Gjelseth,
Lesverdig,
språk
Lagt inn av
Borghild
kl.
17:14
fredag 4. september 2009
A Concise Chinese-English Dictionary For Lovers
Av Xiaolu Guo.
"All I know is: I not understanding what people say to me at all. From now on, I go with Concise Chinese-English Dictionary at all times. It is red cover, look just like Little Red Book."
Z flytter fra Kina til England for å studere engelsk. Hun forstår verken språket eller kulturen i dette landet langt mot vest. Så møter hun en mann, og det oppstår kjærlighet. Boka handler om kjærlighetsforholdet mellom den kinesiske unge jenta, og den nesten dobbelt så gamle engelske mannen. En vakker, rørende kjærlighetshistorie der de to kulturene som møtes gjør distansen mellom de to elskende større og større etterhverts om de nærmes seg hverandre.
Samtidig er boka interessant, rent faglig, for meg som andrespråkslærer. Språket er typisk andrespråk, og blir mer og mer korrekt engelsk etterhvert som Z lærer seg engelsk bedre. dessuten skildres møtet med et nytt og uforståelig språk på en måte som gor en ydmykhet overfor hva elevene mine må gjennom.
"She saying nouns are two types - countable and uncountable.
'You can say a car, but not a rice' she says.
But to me, cars are really uncpuntable in the street, and we can count the rice if we pay great attention to a rice bowl."
Denne anbefaler jeg ALLE å lese!!! Rørende, vakker, romantisk, glad, trist og fin og helt utrolig god!
(Den finnes vistnok også i en norsk oversettelse - noe jeg nesten syns høres umulig ut, med tanke på den noe særegne grammatikken i boka.)
mandag 20. april 2009
Et hav av språk
Av Åshild Næss og Atle Næss.
Når jeg leser bøker jeg skal bokblogge om, pleier jeg å lage et lite eseløre ved sitater eller artige historier jeg tenker at jeg kan bruke på bloggen. Et hav av språk har nå mange eselører! Jeg velger et par:
"Åshild bemerker lavt at ordet "turistattraksjon" får en ny mening her - det er turistene som er attraksjonen."
"Språksamfunn som innretter seg så klønete at selve språket legger begrensninger på hva som kan og ikke kan snakkes om, finnes nok ikke utenfor George Orwells roman 1984."
Resten av de gode sitatene bør du få med deg gjennom å lese hele boka, denne var finfin underholdning og samtidig en miks av god læring om et av verdens mest interessante tema; språk!
De to forfatterne bytter på å skrive, og det framgår bare av tema, og av om den andre forfatteren omtales med navn, hvem som skriver. De delene Åshild har skrevet, handler om spårklige fenomener og språkkunnskap. Faren hennes, Atle, har skrevet kapitlene som handler om kulturen på stillehavsøyene og om hvordan det oppleves å være med en lingvist på feltarbeid på en fjerntliggende øy, langt fra den verden vi kjenner.
Denne anbefales så mye at jeg nesten ikke har ord!
(jeg kan illustrere hvor mye jeg likte den med å si at jeg begynte å le høyt mens flyet jeg satt i landet i helga - det er langt, langt unna normalen for meg...)
Forfatter/Personer
Atle Næss,
bokmål,
George Orwell,
Lesverdig,
språk,
Åshild Næss
Lagt inn av
Borghild
kl.
20:23
tirsdag 14. oktober 2008
(Nesten) alt du trenger å vite om norsk. 52 om språk
Av Helene Uri (red.)
(Jeg elsker Helene Uri, man kan nesten si at hun var min inngangsbillett til språkets fantastiske verden (men som en god generativist og Chomsky-fan, så vet jeg jo veldig godt at språket hadde jeg lenge lenge før den tid...). da jeg fant Anna på fredag på biblioteket, og fikk innblikk i språkvitenskapen ble det sådd et frø i meg, og jeg har vært hekta på språk siden! )
Denne boka er en populærvitenskapelig innføring i masse masse morsom info om språk. Vi får vite favorittordet til Are Kalvø, Sylfest Lomheim og Christine Koht (og en hel rekke andre). Boka inneholder alt fra forskningsinnlegg fra diverse språkvitere av ulike slag, til intervjuer med Eva Joly og Roy Jacobsen.
Det er sjelden jeg leser poulærvitenskap med en sånn iver som det jeg opplevde med denne! Veldig veldig veldig bra! Jeg lærte noe nytt, fikk tilfredsstilt noen av mine behov for å se det jeg allerede vet på trykk, og generelt sett utrolig mange kreative, nye og spennende tilnærminger til temaet språk!
Les den, kos deg (og bruk den i undervisningen din??)
den siste kommentaren om å bruke boka i undervisningen skyldes at jeg mistenker denne bloggen for å ha to lesere: pita og a banan - og begge jobber som kjent som norsklærere.... hvis bloggen skulle ha flere lesere - legg gjerne inn en liten kommentar/hilsen...)
Forfatter/Personer
Are Kalvø,
bokmål,
Christine Koht,
Eva Joly,
Helene Uri,
Roy Jacobsen,
språk,
Sylfest Lomheim
Lagt inn av
Borghild
kl.
23:12
Abonner på:
Innlegg (Atom)