Av Vigdis Hjorth og Arild Linneberg.
Jeg fant denne på Fretex til en tier, og siden jeg jevnt over elsker Vigdis Hjorth tenkte jeg at den ville være en høydare. Der tok jeg feil. Den er.... ganske teit egentlig.
Boka handler om en litteraturprofessor i Bergen, og hans personlige kriser i møte med den norske kultureliten. Det virker som et forsøk på noe lignende av Helene Uris De beste blant oss eller Henrik Langelands Francis Meyers lidenskap. Namedropping, kritikk av strukturene i de innerste kretser og en del klissete sex-scener.
Joda, jeg trakk på smilebåndet innimellom. Og joda, jeg liker jo å lese om virkelige mennesker. Og jeg innser at jeg kanskje ville likt boka bedre hvis forventningene var lavere - for eksempel hvis ikke navnet til en av mine favorittforfattere sto på omslaget. Og kanskje var den bedre da den var ny, og for de som jobbet ved Universitetet i Bergen?
mandag 27. august 2012
Ubehaget i kulturen
Forfatter/Personer
Arild Linneberg,
bokmål,
Helene Uri,
Henrik Langeland,
Humor,
Vigdis Hjorth
Lagt inn av
Borghild
kl.
21:19
søndag 19. august 2012
Simon og eiketrærne
Av Marianne Fredriksson.
Noen bøker dukker opp på rett tid og rett sted, og sånn er det for meg med denne nå. Jeg har sittet klistra til boka gjennom hele helga, og har ikke ord for hva slags tanker den får fram. Jeg lar meg imponere av kombinasjonen mellom et klart tidsbilde, levende menneskeskildringer, innsiktsfullt språk og dyptpløyende forståelse av hva følelser er.
Boka forteller Simons historie, men hans historie er også morens historie, vennens historie, jødenes historie og svenskenes historie. Innblikket i alle menneskeskjebnene er den store styrken i denne boka.
Noen bøker dukker opp på rett tid og rett sted, og sånn er det for meg med denne nå. Jeg har sittet klistra til boka gjennom hele helga, og har ikke ord for hva slags tanker den får fram. Jeg lar meg imponere av kombinasjonen mellom et klart tidsbilde, levende menneskeskildringer, innsiktsfullt språk og dyptpløyende forståelse av hva følelser er.
Boka forteller Simons historie, men hans historie er også morens historie, vennens historie, jødenes historie og svenskenes historie. Innblikket i alle menneskeskjebnene er den store styrken i denne boka.
lørdag 18. august 2012
Bad Science
Av Ben Goldacre.
For det første: dette er ei sånn bok som jeg blir helt oppriktig overraska og sjokkert når folk jeg ellers regner som smarte sier at de ikke har hørt om. Den er selve kjerneverket blant det voksende skeptismiljøet, og burde strengt tatt være pensum for å få leve i samfunnet.
I Bad Science tar Ben Goldacre for seg hvordan mediene lurer oss til å tro på nye mirakelkurer, selv om "forskningen" de baserer seg på i beste fall er dårlig og mangelfull, og i verste fall direkte misledende. Videre tar han for seg hvordan legemiddelindustrien skjuler dårlige resultater, og fremhever positive for egen vinning. Hele veien er han forbilledlig pedagogisk, forklarer alt fra avansert statistikk til forskningsetikk for selv den minst matematiske av oss.
Denne sier mer om forskningsmetode og kunnskapsformidling enn pensum på exphil, den er viktigere for å forstå mediene enn noe annet, og den gir en ballast som gjør deg bedre egnet til å ta på et kritisk blikk til alt tullet som presenteres for oss hver dag. (Ekstremt passende at Dagbladet valgte å ha ha som en av sine hovedsaker i går at "egg er like ille for helsen som 20 sigaretter om dagen". Dette er den typen bullshit-forskning som aldri burde nådd avisoverskriftene, og som vi som samfunnsborgere har ansvar for å forstå og avsløre.).
Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke leste den på norsk, da heter den Kvakksalverne og er til salgs i de fleste bokhandler. Noen av medisinordene og fagbegrepene som brukes i boka flyr over hodet mitt på engelsk....
For det første: dette er ei sånn bok som jeg blir helt oppriktig overraska og sjokkert når folk jeg ellers regner som smarte sier at de ikke har hørt om. Den er selve kjerneverket blant det voksende skeptismiljøet, og burde strengt tatt være pensum for å få leve i samfunnet.
I Bad Science tar Ben Goldacre for seg hvordan mediene lurer oss til å tro på nye mirakelkurer, selv om "forskningen" de baserer seg på i beste fall er dårlig og mangelfull, og i verste fall direkte misledende. Videre tar han for seg hvordan legemiddelindustrien skjuler dårlige resultater, og fremhever positive for egen vinning. Hele veien er han forbilledlig pedagogisk, forklarer alt fra avansert statistikk til forskningsetikk for selv den minst matematiske av oss.
Denne sier mer om forskningsmetode og kunnskapsformidling enn pensum på exphil, den er viktigere for å forstå mediene enn noe annet, og den gir en ballast som gjør deg bedre egnet til å ta på et kritisk blikk til alt tullet som presenteres for oss hver dag. (Ekstremt passende at Dagbladet valgte å ha ha som en av sine hovedsaker i går at "egg er like ille for helsen som 20 sigaretter om dagen". Dette er den typen bullshit-forskning som aldri burde nådd avisoverskriftene, og som vi som samfunnsborgere har ansvar for å forstå og avsløre.).
Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke leste den på norsk, da heter den Kvakksalverne og er til salgs i de fleste bokhandler. Noen av medisinordene og fagbegrepene som brukes i boka flyr over hodet mitt på engelsk....
Abonner på:
Innlegg (Atom)