Av Vigdis Hjorth.
Det er ingen hemmelighet at jeg er stor tilhenger av Vigdis Hjorth, og spesielt kvinnene hennes. De hysteriske. De ensomme. De snobbete. De usikre. De utdannede. Kvinner på randen. Ingen beskriver dem som Hjorth. Ingen.
Leve posthornet! er enda en beskrivelse av en kvinne på randen - men også en beskrivelse av de politiske korridorene. Om kommunikasjonsbyrået som plutselig begynte å bry seg om saken de jobber for.
Som vanlig anbefaler jeg Hjorth. Rett og slett.
lørdag 20. juli 2013
lørdag 13. juli 2013
Men vi knullar jo ändå inte
Av Ann Söderlund.
Denne leste jeg i ferien i Sverige, og jeg husker nesten ingenting annet enn at det til tider var morsomt, men at jeg tror den passer bedre for frustrerte småbarnsforeldre enn for meg....
Denne leste jeg i ferien i Sverige, og jeg husker nesten ingenting annet enn at det til tider var morsomt, men at jeg tror den passer bedre for frustrerte småbarnsforeldre enn for meg....
Ville svaner
Tre døtre av Kina, av Jung Chang.
Sommerens beste leseopplevelse, tror jeg. Jung Chang skriver om bestemor, mor og seg selv - tre kinesiske kvinner typiske for sin tid, og samtidig skriver hun spennende og med innlevelse om Kinas historie de siste hundre årene. Hun skriver om bestemors snørte føtter og liv som bortgiftet konkubine, om mors kommunistiske engasjement - og om hvordan Maos støttespillere slo tilbake mot engasjerte foreldre - og hun skriver om sin egen oppvekst fra å se på Mao som Gud gjennom en begynnende tvil, engelskstudier og til slutt flytting ut av Kina.
Språket er ikke spesielt godt, om det skyldes dårlig oversettelse (som jeg mistenker), eller om språket i den engelske originalen også er sånn, det vet jeg ikke. Hvis du trives med å lese engelsk, vil jeg anbefale å unngå den norske oversettelsen. Likevel skinner innholdet så godt på egen hånd at språket ikke er noen stor hindring.
Sommerens beste leseopplevelse, tror jeg. Jung Chang skriver om bestemor, mor og seg selv - tre kinesiske kvinner typiske for sin tid, og samtidig skriver hun spennende og med innlevelse om Kinas historie de siste hundre årene. Hun skriver om bestemors snørte føtter og liv som bortgiftet konkubine, om mors kommunistiske engasjement - og om hvordan Maos støttespillere slo tilbake mot engasjerte foreldre - og hun skriver om sin egen oppvekst fra å se på Mao som Gud gjennom en begynnende tvil, engelskstudier og til slutt flytting ut av Kina.
Språket er ikke spesielt godt, om det skyldes dårlig oversettelse (som jeg mistenker), eller om språket i den engelske originalen også er sånn, det vet jeg ikke. Hvis du trives med å lese engelsk, vil jeg anbefale å unngå den norske oversettelsen. Likevel skinner innholdet så godt på egen hånd at språket ikke er noen stor hindring.
Väldigt sällan fin
Av Sami Said.
Jeg har en tradisjon med å kjøpe minst ei bok på svensk hver gang jeg er i nabolandet, og i år ble det denne.
En ung eritreisk innvandrer i Sverige flytter til en annen by for å studere, og dras mellom familiens krav om å bare omgås eritreiske muslimer og medstudentenes krav om sosialisering på fester og kafeer - mens alt han egentlig vil er å være alene. Den første delen av boka foregår på studiestedet med gjentatte minner fra barndommen og oppveksten som innvandrer. I andre del drar han og noen fra familien tilbake til Eritrea for å rydde opp etter en død farfar der. Jeg likte ikke den delen like godt, men det var likevel ei sterk og god bok som både lærte meg litt om Eritrea og ga et sjeldent godt innblikk i kompleksiteten i de blandede følelsene rundt ulike krav fra familie og storsamfunn.
Håper den oversettes til norsk!
Jeg har en tradisjon med å kjøpe minst ei bok på svensk hver gang jeg er i nabolandet, og i år ble det denne.
En ung eritreisk innvandrer i Sverige flytter til en annen by for å studere, og dras mellom familiens krav om å bare omgås eritreiske muslimer og medstudentenes krav om sosialisering på fester og kafeer - mens alt han egentlig vil er å være alene. Den første delen av boka foregår på studiestedet med gjentatte minner fra barndommen og oppveksten som innvandrer. I andre del drar han og noen fra familien tilbake til Eritrea for å rydde opp etter en død farfar der. Jeg likte ikke den delen like godt, men det var likevel ei sterk og god bok som både lærte meg litt om Eritrea og ga et sjeldent godt innblikk i kompleksiteten i de blandede følelsene rundt ulike krav fra familie og storsamfunn.
Håper den oversettes til norsk!
moranthology
Av Caitlin Moran.
Maratonblogging nå om bøkene jeg har lest de siste månedene - det betyr at jeg ikke husker at så godt lenger, men prøver å få noe ned på bloggen...
Jeg elsket jo How to be a woman, og denne skinner til tider like sterkt, men det er også lange kapitler jeg rett og slett hopper over fordi de for eksempel handler om Doctor Who eller James Bond, eller andre kulturelle ting jeg ikke kjenner særlig godt til.
Når Moran skriver om feminisme, er hun på sitt beste (eventuelt er det det jeg liker best).
Maratonblogging nå om bøkene jeg har lest de siste månedene - det betyr at jeg ikke husker at så godt lenger, men prøver å få noe ned på bloggen...
Jeg elsket jo How to be a woman, og denne skinner til tider like sterkt, men det er også lange kapitler jeg rett og slett hopper over fordi de for eksempel handler om Doctor Who eller James Bond, eller andre kulturelle ting jeg ikke kjenner særlig godt til.
Når Moran skriver om feminisme, er hun på sitt beste (eventuelt er det det jeg liker best).
tirsdag 21. mai 2013
tiden det tar
Av Hanne Ørstavik.
Du vet det er ei bra bok når du gråter før det første kapittelet er over.
Tiden det tar handler om å være ung voksen, om vonde barndomsminner, om kulde, om kjærlighet, om Norge - og ikke minst, om at ingenting er som de ser ut ved første øyekast - de følelsene denne boka kan vekke, er harde, vonde og såre. Anbefales!
Du vet det er ei bra bok når du gråter før det første kapittelet er over.
Tiden det tar handler om å være ung voksen, om vonde barndomsminner, om kulde, om kjærlighet, om Norge - og ikke minst, om at ingenting er som de ser ut ved første øyekast - de følelsene denne boka kan vekke, er harde, vonde og såre. Anbefales!
mandag 13. mai 2013
Naiv.Super
Av Erlend Loe.
Jeg veit jeg er seint ute. Veldig seint. Men jeg har vært innom denne tidligere, en gang på slutten av nittitallet, og da ble jeg bare irritert og sur av den. Nå måtte jeg lese den i forbindelse med jobb, og selv om jeg var motvillig og negativ i starten, begynte jeg å like den veldig godt etter hvert. Kanskje er den lettere å forstå når jeg har noen år med livserfaring med meg?
Det er hvertfall fint med optimisme og framtidshåp, blandet med alle de andre vanskelige tankene.
Jeg veit jeg er seint ute. Veldig seint. Men jeg har vært innom denne tidligere, en gang på slutten av nittitallet, og da ble jeg bare irritert og sur av den. Nå måtte jeg lese den i forbindelse med jobb, og selv om jeg var motvillig og negativ i starten, begynte jeg å like den veldig godt etter hvert. Kanskje er den lettere å forstå når jeg har noen år med livserfaring med meg?
Det er hvertfall fint med optimisme og framtidshåp, blandet med alle de andre vanskelige tankene.
Skråninga
Av Carl Frode Tiller.
Så perfekt! For ei nydelig, nydelig, sær, uforståelig, vond, god, smertefull, oppklarende, dramatisk og trist bok!
Jeg er målløs!
Skrivestilen er mildt talt spesiell, med et nesten totalt fravær av avsnitt - og teksten er sydd sammen på en magisk måte mellom ulike tidsperioder. I starten ble jeg irritert av dette, men etter hvert som jeg ble vant til det så jeg det unike og fine i det.
Hjerteskjærende, akkurat slik jeg liker det!
Så perfekt! For ei nydelig, nydelig, sær, uforståelig, vond, god, smertefull, oppklarende, dramatisk og trist bok!
Jeg er målløs!
Skrivestilen er mildt talt spesiell, med et nesten totalt fravær av avsnitt - og teksten er sydd sammen på en magisk måte mellom ulike tidsperioder. I starten ble jeg irritert av dette, men etter hvert som jeg ble vant til det så jeg det unike og fine i det.
Hjerteskjærende, akkurat slik jeg liker det!
tirsdag 7. mai 2013
Nu, jävlar
av Heidi Linde.
Kritikkene sier at denne er bedre enn Agnes i senga - og den er kanskje det. Mer avansert persongalleri, mer komplekse følelser, ikke så direkte. Men det var de tingene jeg likte så godt med Agnes i senga - så jeg foretrekker fortsatt den jeg leste først.
Nu, jävlar handler om ulike personer i en liten småby. Den høygravide, ulykkelige. Den litt eldre som har Dronning Sonja som bestevenn, og trives med å drikke vin med henne. Han som skulle bli fotballproff, men som endte opp på den lokale bensinstasjonen. Alle de som lengter, tenker og drømmer.
Jeg vet ikke om det er min konsentrasjonsevne, eller om de ulike historiene rett og slett ikke er godt nok fletta sammen, men til tider sleit jeg med å følge med på hvem som var hvem. Det kan jeg godta i en avansert klassiker eller høylitterær bok, men dette forventer jeg skal være lettlest og avslappende.
Middels bok. Les heller Agnes i senga hvis du vil gråte litt.
Kritikkene sier at denne er bedre enn Agnes i senga - og den er kanskje det. Mer avansert persongalleri, mer komplekse følelser, ikke så direkte. Men det var de tingene jeg likte så godt med Agnes i senga - så jeg foretrekker fortsatt den jeg leste først.
Nu, jävlar handler om ulike personer i en liten småby. Den høygravide, ulykkelige. Den litt eldre som har Dronning Sonja som bestevenn, og trives med å drikke vin med henne. Han som skulle bli fotballproff, men som endte opp på den lokale bensinstasjonen. Alle de som lengter, tenker og drømmer.
Jeg vet ikke om det er min konsentrasjonsevne, eller om de ulike historiene rett og slett ikke er godt nok fletta sammen, men til tider sleit jeg med å følge med på hvem som var hvem. Det kan jeg godta i en avansert klassiker eller høylitterær bok, men dette forventer jeg skal være lettlest og avslappende.
Middels bok. Les heller Agnes i senga hvis du vil gråte litt.
søndag 7. april 2013
Agnes i senga
Av Heidi Linde
Endelig! Skikkelig godtrist grinebok med happy ending! Agnes i senga er den første norske boka jeg har lest av denne typen, en sjanger jeg ELSKER, og som jeg primært forbinder med Kajsa Ingemarsson, en svensk heltinne.
Agnes flytter senga ut på stua i den lille leiligheta hun skal bo i etter bruddet med samboeren, og begynner å se på Dr.Phil. Plotet er så perfekt tragikomisk at jeg både rødmer, ler, gråter og lar meg rive med.
Endelig! Skikkelig godtrist grinebok med happy ending! Agnes i senga er den første norske boka jeg har lest av denne typen, en sjanger jeg ELSKER, og som jeg primært forbinder med Kajsa Ingemarsson, en svensk heltinne.
Agnes flytter senga ut på stua i den lille leiligheta hun skal bo i etter bruddet med samboeren, og begynner å se på Dr.Phil. Plotet er så perfekt tragikomisk at jeg både rødmer, ler, gråter og lar meg rive med.
lørdag 6. april 2013
Dager i stillhetens historie
Av Merethe Lindstrøm.
Det er så sårt, så vart, og samtidig med en spenningskurve som gjør at jeg vil lese videre. Vi blir kjent med et eldre ektepar, hvor han har blitt dement og sluttet å snakke, og hun tenker tilbake på et langt liv og en lang familiehistorie, samtidig som også hun forvirres av døtrenes raske tempo og stadige forslag.
Flere deler av familiehistorien er flettet sammen, og nåtid og fortid sys knirkefritt sammen slik at vi hele tiden vil vite mer. Hva skjedde egentlig i Episoden? Hvorfor måtte de la den gode vaskehjelpen gå? Det er så mye som har vært vanskelig, og så mye som må tenkes på.
Det jeg liker minst, er forsøket på en Anne Frank-aktig historie om livet i dekning under andre verdenskrig, men samtidig er den et nødvendig bakteppe for å forstå nåtidshandlinga.
Jeg anbefaler denne, det er sterkt uten å være overtydelig.
Det er så sårt, så vart, og samtidig med en spenningskurve som gjør at jeg vil lese videre. Vi blir kjent med et eldre ektepar, hvor han har blitt dement og sluttet å snakke, og hun tenker tilbake på et langt liv og en lang familiehistorie, samtidig som også hun forvirres av døtrenes raske tempo og stadige forslag.
Flere deler av familiehistorien er flettet sammen, og nåtid og fortid sys knirkefritt sammen slik at vi hele tiden vil vite mer. Hva skjedde egentlig i Episoden? Hvorfor måtte de la den gode vaskehjelpen gå? Det er så mye som har vært vanskelig, og så mye som må tenkes på.
Det jeg liker minst, er forsøket på en Anne Frank-aktig historie om livet i dekning under andre verdenskrig, men samtidig er den et nødvendig bakteppe for å forstå nåtidshandlinga.
Jeg anbefaler denne, det er sterkt uten å være overtydelig.
mandag 25. mars 2013
Feministsvin
Kvinner i en pornofisert kultur.
Av Ariel Levy.
Dette er en ganske grundig, men samtidig lettlest, analyse av hvordan det har seg at det plutselig har blitt trendy å kle seg som pornoskuespillere, mens man påberoper seg at det er frigjørende og i feminismens navn.
Levy beskriver hvordan pornoens estetikk har påvirket kulturen vår på en måte som i seg selv er degraderende for kvinner - og menn. Hvordan unge jenters selvfølelse har blitt sterkere og sterkere knyttet til det å være sexy - i betydningen pornografisk, men fortsatt jomfru. Dette knyttes så opp mot feminismen, og hvordan feministbegrepet forsøkes tatt over av de som for eksempel hevder at feminisme er å støtte alt jenter gjør, uansett.
Det er lett å dra paralleller til den norske kulturen. Hvordan feministene som kritiserte Tone Damlis nakenhet i musikkvideoer selv ble kritisert for å være antfeministiske. Kampen om begrepene er i gang, og den er viktigere enn noen gang.
Les, og bli litt klokere, det trengs!
Av Ariel Levy.
Dette er en ganske grundig, men samtidig lettlest, analyse av hvordan det har seg at det plutselig har blitt trendy å kle seg som pornoskuespillere, mens man påberoper seg at det er frigjørende og i feminismens navn.
Levy beskriver hvordan pornoens estetikk har påvirket kulturen vår på en måte som i seg selv er degraderende for kvinner - og menn. Hvordan unge jenters selvfølelse har blitt sterkere og sterkere knyttet til det å være sexy - i betydningen pornografisk, men fortsatt jomfru. Dette knyttes så opp mot feminismen, og hvordan feministbegrepet forsøkes tatt over av de som for eksempel hevder at feminisme er å støtte alt jenter gjør, uansett.
Det er lett å dra paralleller til den norske kulturen. Hvordan feministene som kritiserte Tone Damlis nakenhet i musikkvideoer selv ble kritisert for å være antfeministiske. Kampen om begrepene er i gang, og den er viktigere enn noen gang.
Les, og bli litt klokere, det trengs!
lørdag 23. mars 2013
Stillstand
Sivilisasjonskritikk på lågt nivå.
Av Agnes Ravatn.
Agnes Ravatn har dratt rundt på stedene der tida står stille, og skriver med en kombinasjon av humor og samfunnskritikk om hva som skjer, og ikke skjer, der.
Hun er i kloster, og lar seg sjokkere av at ingen andre følger klosterreglene. Hun er på sykehuskafe, og later som hun er syk for å få medfølelse fra andre pasienter. Hun går på babykino og blir sint på grunn av all babygråten og bleieskiftinga.
Hele veien er det en kombinasjon av selvutlevering og tørr ironi som jeg liker godt.
Morsom liten sak.
Av Agnes Ravatn.
Agnes Ravatn har dratt rundt på stedene der tida står stille, og skriver med en kombinasjon av humor og samfunnskritikk om hva som skjer, og ikke skjer, der.
Hun er i kloster, og lar seg sjokkere av at ingen andre følger klosterreglene. Hun er på sykehuskafe, og later som hun er syk for å få medfølelse fra andre pasienter. Hun går på babykino og blir sint på grunn av all babygråten og bleieskiftinga.
Hele veien er det en kombinasjon av selvutlevering og tørr ironi som jeg liker godt.
Morsom liten sak.
mandag 18. mars 2013
Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Av Kjersti Annesdatter Skomsvold.
Jeg vil ikke fortelle noe særlig om handlinga og situasjonene i denne boka, den gjør seg best når du får gaven av overraskelser mens du leser. Men det er så fint, så fint. Så rørende, men samtidig morsomt. Så universelt, men samtidig spesielt. Og slutten, slutten er uten sidestykke og vakker.
(og med dette bestemmer jeg at leselysten offisielt begynner å komme tilbake)
Jeg vil ikke fortelle noe særlig om handlinga og situasjonene i denne boka, den gjør seg best når du får gaven av overraskelser mens du leser. Men det er så fint, så fint. Så rørende, men samtidig morsomt. Så universelt, men samtidig spesielt. Og slutten, slutten er uten sidestykke og vakker.
(og med dette bestemmer jeg at leselysten offisielt begynner å komme tilbake)
onsdag 13. mars 2013
Jeg drepte Sjeherasad
En sint arabisk kvinnes bekjennelser.
Av Joumana Haddad.
Jeg har egentlig ikke ord for å beskrive følelsen av å lese noe som gir meg så mye. Jeg kommer til å lese denne en gang til, da med blyanten i hånda, klar til å skrive notater og streke under.
Sjeherasad fra Tusen og én natt - er hun en foregangskvinne, noen vi skal se opp til, eller fulgte hun bare samfunnets krav til henne som kvinne?
Haddad skriver om det å være kvinne, om det å være forfatter og det å være araber - og om å være kvinnelig arabisk forfatter. Hun skriver om erotikk, om språk, om religion, om feminisme og samfunn. Tankene hennes slår meg i bakken og gir meg et slag i trynet. De vekker meg og får meg til å nikke enig, bli skremt av meg selv og bli engasjert for framtida.
"All dobbeltmoralen, alle forsakelsene, all frustrasjonen og alle begrensningene som jeg og andre arabiske forfattere har opplevd og fortsatt opplever, rammer kvinner på en langt mer tyrannisk måte enn de rammer menn."
Jeg skal lese den én gang til - du bør også lese den!
Av Joumana Haddad.
Jeg har egentlig ikke ord for å beskrive følelsen av å lese noe som gir meg så mye. Jeg kommer til å lese denne en gang til, da med blyanten i hånda, klar til å skrive notater og streke under.
Sjeherasad fra Tusen og én natt - er hun en foregangskvinne, noen vi skal se opp til, eller fulgte hun bare samfunnets krav til henne som kvinne?
Haddad skriver om det å være kvinne, om det å være forfatter og det å være araber - og om å være kvinnelig arabisk forfatter. Hun skriver om erotikk, om språk, om religion, om feminisme og samfunn. Tankene hennes slår meg i bakken og gir meg et slag i trynet. De vekker meg og får meg til å nikke enig, bli skremt av meg selv og bli engasjert for framtida.
"All dobbeltmoralen, alle forsakelsene, all frustrasjonen og alle begrensningene som jeg og andre arabiske forfattere har opplevd og fortsatt opplever, rammer kvinner på en langt mer tyrannisk måte enn de rammer menn."
Jeg skal lese den én gang til - du bør også lese den!
fredag 22. februar 2013
Svartebok over norsk asylpolitikk
Av Rune Berglund Steen.
Dette er ei bok til å bli sint, forbanna og dypt deprimert over. Det er ei viktig bok. Samtidig er det noen ganger ei litt for enkel bok.
I Svarteboka settes det opp seks påstander om norsk asylpolitikk, og de forsøkes bevist gjennom eksempler og beskrivelser. Eksemplene er gode. Tåredryppende. Eksplisitte. Nødvendige. Men de er bare eksempler, sitter jeg med en evig følelse av. Kunne man ha skrevet akkurat samme bok fra den andre sida? Boka om hvordan Norge "slipper inn" for mange asylsøkere? Boka om de som reiste tilbake uten å bli torturert? Kanskje... Det er det som gjør at jeg ikke lovpriser denne boka helt og holdent.
Likevel er det ei bok jeg vil anbefale. Det er en sak jeg brenner for (og som det er vanskelig å forstå at noen kan være likegyldig til) - mennesker i ytterste nød blir behandla nesten verre i Norge enn de har blitt på hele sin flukt hit. Den norske staten, under ei rødgrønn regjering som noen av oss trodde kunne bli en humanisering av politikken, strammer inn, sender til tortur, bryter menneskerettigheter.
Det gjør vondt og jeg blir så sint, så sint, så trist....
Dette er ei bok til å bli sint, forbanna og dypt deprimert over. Det er ei viktig bok. Samtidig er det noen ganger ei litt for enkel bok.
I Svarteboka settes det opp seks påstander om norsk asylpolitikk, og de forsøkes bevist gjennom eksempler og beskrivelser. Eksemplene er gode. Tåredryppende. Eksplisitte. Nødvendige. Men de er bare eksempler, sitter jeg med en evig følelse av. Kunne man ha skrevet akkurat samme bok fra den andre sida? Boka om hvordan Norge "slipper inn" for mange asylsøkere? Boka om de som reiste tilbake uten å bli torturert? Kanskje... Det er det som gjør at jeg ikke lovpriser denne boka helt og holdent.
Likevel er det ei bok jeg vil anbefale. Det er en sak jeg brenner for (og som det er vanskelig å forstå at noen kan være likegyldig til) - mennesker i ytterste nød blir behandla nesten verre i Norge enn de har blitt på hele sin flukt hit. Den norske staten, under ei rødgrønn regjering som noen av oss trodde kunne bli en humanisering av politikken, strammer inn, sender til tortur, bryter menneskerettigheter.
Det gjør vondt og jeg blir så sint, så sint, så trist....
mandag 4. februar 2013
Broken English Spoken Perfectly
av Stewart Clark.
Hysterisk morsomme sitater på "Perfect Broken English". Det er sjelden jeg ler høyt på bussen, men denne var alt for morsom til å leses offentlig.
Anbefales for alle som liker språk.
Min favoritt:
"Under et besøk i USA ble kong Olav en gang introdusert på denne måten av en amerikans senator: This is King Kong Olav."
Hysterisk morsomme sitater på "Perfect Broken English". Det er sjelden jeg ler høyt på bussen, men denne var alt for morsom til å leses offentlig.
Anbefales for alle som liker språk.
Min favoritt:
"Under et besøk i USA ble kong Olav en gang introdusert på denne måten av en amerikans senator: This is King Kong Olav."
onsdag 30. januar 2013
Petromania.
Av Simen Sætre.
Simen Sætre legger ut på en reise gjennom verdens oljerike stater. Land som Qatar, Angola, Turkmenistan, og Norge har blitt latterlig rike på kort tid takket være oljefunn, og i denne boka prøver Sætre å finne ut noe om hvordan det påvirker væremåten til folk i landet.
Hvordan går det med demokratiet når folk har nok penger til å godta dårlige styresett? Hvordan påvirkes resten av økonomien av oljepengene? Hvem er folket i oljelandene?
Jeg syntes dette var veldig interessant, først og fremst fordi reisene går til land jeg vet lite eller ingenting om. Det er også fascinerende å lese de første kapitlene fra fjerne strøk, og selv kjenne på følelsen av at de ligner skremmende mye på nordmenn - skremmende fordi det ikke er de gode egenskapene våre som ligner.
Det er også fint å få innblikk i refleksjonene rundt det å reise til disse landene, refleksjonene rundt at Statoil i Angola ikke ville ta imot den første norske journalisten i landet på mange mange år, og refleksjonene rundt det å dra fra familien sin for å skrive bok om fjerne land.
Simen Sætre legger ut på en reise gjennom verdens oljerike stater. Land som Qatar, Angola, Turkmenistan, og Norge har blitt latterlig rike på kort tid takket være oljefunn, og i denne boka prøver Sætre å finne ut noe om hvordan det påvirker væremåten til folk i landet.
Hvordan går det med demokratiet når folk har nok penger til å godta dårlige styresett? Hvordan påvirkes resten av økonomien av oljepengene? Hvem er folket i oljelandene?
Jeg syntes dette var veldig interessant, først og fremst fordi reisene går til land jeg vet lite eller ingenting om. Det er også fascinerende å lese de første kapitlene fra fjerne strøk, og selv kjenne på følelsen av at de ligner skremmende mye på nordmenn - skremmende fordi det ikke er de gode egenskapene våre som ligner.
Det er også fint å få innblikk i refleksjonene rundt det å reise til disse landene, refleksjonene rundt at Statoil i Angola ikke ville ta imot den første norske journalisten i landet på mange mange år, og refleksjonene rundt det å dra fra familien sin for å skrive bok om fjerne land.
lørdag 19. januar 2013
Ligningen for lykke
Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft.
Av Maria Reinertsen.
Når økonomi kan bli interessant, da vet du at du har å gjøre med en god forfatter!
Jeg likte veldig godt å lære mer om samfunnsøkonomi, prosessene bak de "naturlovene" vi presenteres for daglig og bakgrunnen for både gamle og nye finanskriser.
Jeg anbefaler denne for alle som er interessert i samfunn, lykke og politikk - og for alle som føler seg påvirket av de siste årenes økonomiske situasjon (enten det er fordi det er umulig å kjøpe hus når boligprisene er så høye, fordi du har "god råd" når du er på ferie i lavkostland eller fordi hjertet ditt blør når du ser Dagsrevyen.)
Ønsker meg forøvrig lesetips i denne sjangeren. Populærvitenskapelig samfunnsrefs. Jatakk!
Av Maria Reinertsen.
Når økonomi kan bli interessant, da vet du at du har å gjøre med en god forfatter!
Jeg likte veldig godt å lære mer om samfunnsøkonomi, prosessene bak de "naturlovene" vi presenteres for daglig og bakgrunnen for både gamle og nye finanskriser.
Jeg anbefaler denne for alle som er interessert i samfunn, lykke og politikk - og for alle som føler seg påvirket av de siste årenes økonomiske situasjon (enten det er fordi det er umulig å kjøpe hus når boligprisene er så høye, fordi du har "god råd" når du er på ferie i lavkostland eller fordi hjertet ditt blør når du ser Dagsrevyen.)
Ønsker meg forøvrig lesetips i denne sjangeren. Populærvitenskapelig samfunnsrefs. Jatakk!
mandag 7. januar 2013
How to be a woman
Av Caitlin Moran.
En sjanger fenger meg fortsatt: samfunnskritikk og feminisme, men bloggiveren er likevel litt lav.
Denne er knallbra. Rett og slett. Obligatorisk for alle jenter, kvinner, damer, gutter, menn, gubber og andre mennesker.
Selvfølgelig er jeg feminist!
En sjanger fenger meg fortsatt: samfunnskritikk og feminisme, men bloggiveren er likevel litt lav.
Denne er knallbra. Rett og slett. Obligatorisk for alle jenter, kvinner, damer, gutter, menn, gubber og andre mennesker.
Selvfølgelig er jeg feminist!
Ludvig Hassels tusenårsskifte
Av Ketil Bjørnstad.
Siden jeg var så utrolig imponert over Til musikken og de andre bøkene om pianisten Aksel, hadde jeg stor tro på Bjørnstad, men med et så langt forfatterskap må det jo gå litt opp og ned...
Det beste med denne var at jeg virkelig innså hvor lenge det er siden 1999 - og hvor historisk en del tidsbilder fra denne perioden kan føles når man finner dem i ei bok.
Kanskje kommer jeg ut av hengemyra snart, og kanskje blir jeg da inspirert til å bokblogge skikkelig igjen. Inntill videre er leiligheta full av halvleste bøker, og jeg har mål om å komme tilbake til å hvertfall nevne alle bøkene jeg fullfører på bloggen.
Siden jeg var så utrolig imponert over Til musikken og de andre bøkene om pianisten Aksel, hadde jeg stor tro på Bjørnstad, men med et så langt forfatterskap må det jo gå litt opp og ned...
Det beste med denne var at jeg virkelig innså hvor lenge det er siden 1999 - og hvor historisk en del tidsbilder fra denne perioden kan føles når man finner dem i ei bok.
Kanskje kommer jeg ut av hengemyra snart, og kanskje blir jeg da inspirert til å bokblogge skikkelig igjen. Inntill videre er leiligheta full av halvleste bøker, og jeg har mål om å komme tilbake til å hvertfall nevne alle bøkene jeg fullfører på bloggen.
Alice i eventyrland
av Lewis Caroll.
Jeg er i ei lesehengemyr, og lesing er generelt ikke noen favorittaktivitet, langt mindre noe som gir meg bloggeinspirasjon. Men før jul leste jeg blant annet denne.
Generelt inntrykk: skuffa - what's all the fuzz about?
Jeg er i ei lesehengemyr, og lesing er generelt ikke noen favorittaktivitet, langt mindre noe som gir meg bloggeinspirasjon. Men før jul leste jeg blant annet denne.
Generelt inntrykk: skuffa - what's all the fuzz about?
Abonner på:
Innlegg (Atom)