Svartebok over norsk asylpolitikk

Av Rune Berglund Steen.

Dette er ei bok til å bli sint, forbanna og dypt deprimert over. Det er ei viktig bok. Samtidig er det noen ganger ei litt for enkel bok.

I Svarteboka settes det opp seks påstander om norsk asylpolitikk, og de forsøkes bevist gjennom eksempler og beskrivelser. Eksemplene er gode. Tåredryppende. Eksplisitte. Nødvendige. Men de er bare eksempler, sitter jeg med en evig følelse av. Kunne man ha skrevet akkurat samme bok fra den andre sida? Boka om hvordan Norge "slipper inn" for mange asylsøkere? Boka om de som reiste tilbake uten å bli torturert? Kanskje... Det er det som gjør at jeg ikke lovpriser denne boka helt og holdent.

Likevel er det ei bok jeg vil anbefale. Det er en sak jeg brenner for (og som det er vanskelig å forstå at noen kan være likegyldig til) - mennesker i ytterste nød blir behandla nesten verre i Norge enn de har blitt på hele sin flukt hit. Den norske staten, under ei rødgrønn regjering som noen av oss trodde kunne bli en humanisering av politikken, strammer inn, sender til tortur, bryter menneskerettigheter.
Det gjør vondt og jeg blir så sint, så sint, så trist....