Ho peika på Ceylon og viste ein pupp

Av Sigmund Falch.

Sigmund Falchs bøker er en samling gamle svart-hvitt-bilder fra norske bygdemiljøer satt sammen med korte tekster med en humoristisk vri. Alt med en nydelig språkføring og et blikk for de små detaljene i bildene.

Bildene er sånne vi alle kjenner godt, fra mormors album. Familier som stirrer skremt inn i kameraet mens de står i ei søndagspynta stue, fiskere som sitter på berget med pipa i munnen og sydvesten på hodet og skoleklasser foran skoledøra.

Tekstene er ting som dette:
"Vi går ned for å leita etter måkeegg," sa dei.
Alle visste at dei sat der og kikka etter mannfolk.

(Bildet: to jenter på et berg i norsk skjærgård).

Det er vanskelig å forklare det fine med disse bøkene, men jeg ønsker meg fortsatt de to andre, og jeg kommer nok til å bla mer i denne - den er ikke bare ei perm-til-perm-bok.

The HOW TO BE BRITISH Collection

Av Martyn Ford og Peter Legon.

På ei souvenirsjappe i Leeds kom jeg over denne lille boka. Annenhver side er en tekst om det typiske britiske, med en oppsummering i form av:

"Expressions to learn:

Well done! You deserve to win.

Avoid saying:

What is that in metres/kilos/litres?"

Den andre sida er en kort tegneserie, for eksempel: You can tell I'm British because... Get around in English... The British Bathroom...

Hvis du noen gang får tak i denne, ikke nøl med å kjøp den, jeg flira så tårene spruta flere ganger, spesielt er det morsomt å se hvordan det "typisk britiske" er akkurat det samme som det vi kaller "typisk norsk".

For norsklæreren i meg er det også hysterisk morsomt å lese ting som denne forklaringen på hvorfor engelsk er verdens mest anvendelige språk:

"Furthermore, English has the Present Perfect Tense which, as its name implies, is quite simply the best tense in the world."