Prolog

Av Christel Wiinblad.

Oppvekst under stadig misbruk fra en kontrollerende far, stadig nye "mødre" som brutalt blir kontrollert og tvunget til å overse hva far gjør med den lille jenta si i senga om kvelden, og flyktige møter med en verden utenfor farshjemmet.
Dette er tungt lesestoff. Temaet er sånn at du helst vil slippe å lese, men Wiinblads beskrivelser og formuleringer er både nyskapende og malende, slik at det blir interessant å fortsette. Jeg kjøpte denne i Danmark, delvis for å teste min evne til å lese dansk, og delvis for å få et innblikk i hva som skjer i nabolandets litterære verden (og delvis fordi boka jeg hadde som reisefølge ble utlest så kjapt), og jeg ser det som en ulempe å lese denne på dansk. Noe forsto jeg ikke. Språket er til tider svært poetisk, og da vet jeg at det er noe som går meg hus forbi. Likevel er det jo et mål å lese skandinavisk litteratur i original... Tror kanskje jeg bare skal satse på å lese mer dansk?

Prolog gir meg i alle fall en miks av vond klump i magen og fascinasjon over forfatterens evne til å skrive så nytt, så beskrivende og så livgivende om et så vondt tema.

"Så banker hans højre hånd beholderen med Riesling i bordet. Tallerkener klirrer højt, stolen under ham farer bagud, og et ryk bryder endegyldigt sakramentet sammen, for nu sidder hans lange eksplosive lemmer pludselig henne i sofaen og tikker med resten af ham smækket inde bag avisens krøllede skærm."

Jeg elsker det at det er "hans højre hånd" som banker, og at "lemmene" sitter i sofaen. Måten hun bruker navn på kroppsdelene passer så umåtelig godt sammen med tematikken i boka.

Jeg håper den oversettes til norsk, så flere får lest den!