Den vanvittige

Av Kahlil Gibran.

Lignelser og dikt om livets mangfoldigheter. Illustrert utgave.

Denne boka fikk jeg i bursdagsgave fra ei god venninne for mange, mange år siden. Jeg husker at da jeg leste den første gang gjorde den et stort inntrykk. Nå har jeg lest den om igjen, og vet ikke helt hva jeg synes.

Det er ei fin bok, fin i betydningen at den ser bra ut - og fin i betydningen at den kan blas i, man kan lese ei linje her og ei linje der - og blir grepet. Den er skrevet i et språk som nesten kan minne om bibeltekster, og kretser også rundt den samme type tema: godt og ondt og meningen med alt. Noen av lignelsene er humoristiske, noen er bare uforståelige (for meg, i alle fall).

"I går aftes så jeg en kvinne sitte mellom to menn på marmortrinene foran tempelet. Det ene kinnet hennes var dødblekt, det andre blussende."

Dikt i oppsamling

I ein sofa frå Korea

Den vanskelege andreboka

Shortsen til far min

Av Jon Hjørnevik.

Lyrikkblogging, det, du!

"eg driv og ekstremsport

og hoppar av i svingen"

"Eg fall for ein førsteamansuensis"

"Inne i ein bokhandel

ligg eg - ei bok i frykt"

"Mor mi tørkar støv av koppar og av kar,

og dreg ein fuktig klut hurtig over far"

Jeg har ledd meg gjennom bussturene til og fra Dragvoll den siste uka, følgesvennen har vært denne lille diktsamlinga av Jon Hjørnevik. Jeg elsker hvordan diktene handler om ting du ikke forventer i et dikt og hvordan selv det mest uskyldige tema kan bli vridd inn til noe langt over kanten. Sammen med illustrasjonene, tatt fra Hjørneviks egne familiealbum, er disse diktene veldig leseverdt!

(Og et godt tips til nynorskundervisninga for norsklærere som vil sprite opp timene litt)

Det beste er Leseroppgavene under enkelte av diktene, for eksempel denne: "Klem og kos med nokon du ikkje er glad i, medan du brøler diktet til vedkommande."