lørdag 25. desember 2010

Ø

Av Knut Nærum.

Jeg fikk én av bøkene på ønskelista i julegave, og nå har jeg brukt første juledag til å lese den. Lettlest, i aller høyeste grad, lattervekkende, i enda større grad.

Knut Nærum er som jeg tidligere har nevnt en favoritt - og han skuffer ikke denne gangen heller. Jeg ler høyt allerede på første side når jeg får disse valgene:

"-Jeg aksepterer Vilkår og betingelser, jeg ønsker å fortsette.
-Jeg ønsker å avbryte.
-Jeg har lest Vilkår og betingelser."

Og så fortsetter det med fire sider (med liten skrift) med Vilkår og betingelser.

Nærum parodierer det meste, og alle parodiene jeg forstår er gode - men han parodierer også forfattere og litteratur jeg ikke har vært borti, det er ikke alltid like bra - for meg.
På samme måte som Å er dette kvalitetshumor på sitt beste - Les den, du har garantert stor glede av det!

torsdag 9. desember 2010

Alle mine kjære

Av Alice Sebold.

"Ikkje ver uroleg Susie, han har eit godt liv. Han er fanga i ei perfekt verd."

Allerede den første sida i denne boka er så gripende at jeg måtte lese den tre ganger. Hjertet stopper på annenhver side, tårene ligger rett bak øyelokkene og jeg må stadig vekk gjenta ei setning fordi det er så vakkert.

"Namnet mitt var Salom, som fisken. Fornamn: Susie. Eg var fjorten då eg blei myrda den 6.desember 1973."

Susie forteller fra himmelen om sin egen død, hvordan hun har det i himmelen - og mest av alt om hvordan familien hennes prøver å leve videre uten henne.

Hun skildrer er familie i oppløsning, en gjenlevende søster som lever i skyggen av sin døde søster, en liten bror som prøver å være en del av familien og venner som lever med et minne som er sterkere enn de vet hvordan de skal takle. Og hun skildrer drapsmannen sin. Hun ser tilbake til barndommen hans, og hun ser de andre drapene han har utført.

Dette er en av de sterkeste og fineste bøkene jeg har lest.


torsdag 2. desember 2010

Tjue

Av Espen Haavardsholm.

Det er i sånne tilfeller som dette at bokbloggen virkelig kommer til nytte. Jeg husket at jeg hadde lest Gutten på passbildet. Jeg husket vagt at jeg likte den, men ingenting om hva den egentlig handlet om. Så sjekket jeg dette innlegget.

Tjue handler om de samme to guttene som er hovedpersonene i Gutten på passbildet. De er nå tjue år, og lever sekstitallets studentliv i Oslo. Vi er med dem på reise gjennom Europa, på kjæresteturer til hytter i Rondane og på fine middager med forlag i stadige forsøk på å bli publiserte forfattere.

Tjue er et godt tidsbilde, en god historie og skrevet med stilfullt og godt språk.

En av tingene jeg virkelig liker, er at kapitlene starter med et nyhetsbilde som plasserer handliga så tydelig i tid og sted: ""Til jonsok opptrer Mick Jagger, Keith Richards og resten av The Rolling Stones på en konsert i Messehallen på Sjølyst."
"I regi av Unge Kunstneres Samfund blir Månedens Bilde presentert for Oslofolk, i en montør som er satt opp ved den nordlige Stortingsløven."

Men Tjue er også et sterkt portrett av en ung mann: "Jeg forestiller meg ofte det, at det er noe alvorlig gærnt inni hue på meg et sted, for noe av det jeg ser for meg når fantasien først begynner å havne på villstrå, er så drøyt at jeg ikke kunne ha fortalt det til noen."