"En sen kveld i august styrtet en kappekledd mann gjennom folkemengden på Broadway mens han kastet skremte blikk omkring seg. Rufus Wilmot Griswold skjøv fotjengere til side og løp - fortere - enda fortere - over gatekrysset foran en hestedrosje. Langs bakken slepte kanten av kappen etter ham som et dårlig rykte, men rett foran drosjen nappet han den til seg og unngikk så vidt å bli dratt inn under de store hjulene."
Slik starter boka om frykten. Vi møter Edgar Allan Poe - skrekkforfatter med store økonomiske problemer - og miljøet rundt ham. Etter hvert som Poes kriminalfortellinger blir publisert, begynner det å skje drap som ligner mistenkelig på hendelsene han har beskrevet.
Helt ærlig - så tror jeg ikke at jeg forsto alt i denne boka, men likevel likte jeg den. Det var nok mest alle de fine formuleringene, slik som i sitatet over jeg likte. Mange setninger jeg måtte lese to ganger, smake på, tenke gjennom og bli grepet av. Og så skulle jeg ønske at jeg faktisk visste noe om den ekte Edgar Allan Poe.