Viser innlegg med etiketten Lesverdig. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lesverdig. Vis alle innlegg

lørdag 20. juli 2013

Leve posthornet!

Av Vigdis Hjorth.

Det er ingen hemmelighet at jeg er stor tilhenger av Vigdis Hjorth, og spesielt kvinnene hennes. De hysteriske. De ensomme. De snobbete. De usikre. De utdannede. Kvinner på randen. Ingen beskriver dem som Hjorth. Ingen.

Leve posthornet! er enda en beskrivelse av en kvinne på randen - men også en beskrivelse av de politiske korridorene. Om kommunikasjonsbyrået som plutselig begynte å bry seg om saken de jobber for.

Som vanlig anbefaler jeg Hjorth. Rett og slett.

lørdag 13. juli 2013

Ville svaner

Tre døtre av Kina, av Jung Chang.

Sommerens beste leseopplevelse, tror jeg. Jung Chang skriver om bestemor, mor og seg selv - tre kinesiske kvinner typiske for sin tid, og samtidig skriver hun spennende og med innlevelse om Kinas historie de siste hundre årene. Hun skriver om bestemors snørte føtter og liv som bortgiftet konkubine, om mors kommunistiske engasjement - og om hvordan Maos støttespillere slo tilbake mot engasjerte foreldre - og hun skriver om sin egen oppvekst fra å se på Mao som Gud gjennom en begynnende tvil, engelskstudier og til slutt flytting ut av Kina.

Språket er ikke spesielt godt, om det skyldes dårlig oversettelse (som jeg mistenker), eller om språket i den engelske originalen også er sånn, det vet jeg ikke. Hvis du trives med å lese engelsk, vil jeg anbefale å unngå den norske oversettelsen. Likevel skinner innholdet så godt på egen hånd at språket ikke er noen stor hindring.

Väldigt sällan fin

Av Sami Said.

Jeg har en tradisjon med å kjøpe minst ei bok på svensk hver gang jeg er i nabolandet, og i år ble det denne.

En ung eritreisk innvandrer i Sverige flytter til en annen by for å studere, og dras mellom familiens krav om å bare omgås eritreiske muslimer og medstudentenes krav om sosialisering på fester og kafeer - mens alt han egentlig vil er å være alene. Den første delen av boka foregår på studiestedet med gjentatte minner fra barndommen og oppveksten som innvandrer. I andre del drar han og noen fra familien tilbake til Eritrea for å rydde opp etter en død farfar der. Jeg likte ikke den delen like godt, men det var likevel ei sterk og god bok som både lærte meg litt om Eritrea og ga et sjeldent godt innblikk i kompleksiteten i de blandede følelsene rundt ulike krav fra familie og storsamfunn.

Håper den oversettes til norsk!

tirsdag 21. mai 2013

tiden det tar

Av Hanne Ørstavik.

Du vet det er ei bra bok når du gråter før det første kapittelet er over.

Tiden det tar handler om å være ung voksen, om vonde barndomsminner, om kulde, om kjærlighet, om Norge - og ikke minst, om at ingenting er som de ser ut ved første øyekast - de følelsene denne boka kan vekke, er harde, vonde og såre. Anbefales!

mandag 13. mai 2013

Naiv.Super

Av Erlend Loe.

Jeg veit jeg er seint ute. Veldig seint.  Men jeg har vært innom denne tidligere, en gang på slutten av nittitallet, og da ble jeg bare irritert og sur av den. Nå måtte jeg lese den i forbindelse med jobb, og selv om jeg var motvillig og negativ i starten, begynte jeg å like den veldig godt etter hvert. Kanskje er den lettere å forstå når jeg har noen år med livserfaring med meg?

Det er hvertfall fint med optimisme og framtidshåp, blandet med alle de andre vanskelige tankene.

Skråninga

Av Carl Frode Tiller.

Så perfekt! For ei nydelig, nydelig, sær, uforståelig, vond, god, smertefull, oppklarende, dramatisk og trist bok!

Jeg er målløs!

Skrivestilen er mildt talt spesiell, med et nesten totalt fravær av avsnitt - og teksten er sydd sammen på en magisk måte mellom ulike tidsperioder. I starten ble jeg irritert av dette, men etter hvert som jeg ble vant til det så jeg det unike og fine i det.

Hjerteskjærende, akkurat slik jeg liker det!

søndag 7. april 2013

Agnes i senga

Av Heidi Linde

Endelig! Skikkelig godtrist grinebok med happy ending! Agnes i senga er den første norske boka jeg har lest av denne typen, en sjanger jeg ELSKER, og som jeg primært forbinder med Kajsa Ingemarsson, en svensk heltinne.

Agnes flytter senga ut på stua i den lille leiligheta hun skal bo i etter bruddet med samboeren, og begynner å se på Dr.Phil. Plotet er så perfekt tragikomisk at jeg både rødmer, ler, gråter og lar meg rive med.


lørdag 6. april 2013

Dager i stillhetens historie

Av Merethe Lindstrøm.

Det er så sårt, så vart, og samtidig med en spenningskurve som gjør at jeg vil lese videre. Vi blir kjent med et eldre ektepar, hvor han har blitt dement og sluttet å snakke, og hun tenker tilbake på et langt liv og en lang familiehistorie, samtidig som også hun forvirres av døtrenes raske tempo og stadige forslag.

Flere deler av familiehistorien er flettet sammen, og nåtid og fortid sys knirkefritt sammen slik at vi hele tiden vil vite mer. Hva skjedde egentlig i Episoden? Hvorfor måtte de la den gode vaskehjelpen gå? Det er så mye som har vært vanskelig, og så mye som må tenkes på.

Det jeg liker minst, er forsøket på en Anne Frank-aktig historie om livet i dekning under andre verdenskrig, men samtidig er den et nødvendig bakteppe for å forstå nåtidshandlinga.

Jeg anbefaler denne, det er sterkt uten å være overtydelig.

mandag 25. mars 2013

Feministsvin

Kvinner i en pornofisert kultur.
Av Ariel Levy.

Dette er en ganske grundig, men samtidig lettlest, analyse av hvordan det har seg at det plutselig har blitt trendy å kle seg som pornoskuespillere, mens man påberoper seg at det er frigjørende og i feminismens navn.

Levy beskriver hvordan pornoens estetikk har påvirket kulturen vår på en måte som i seg selv er degraderende for kvinner - og menn. Hvordan unge jenters selvfølelse har blitt sterkere og sterkere knyttet til det å være sexy - i betydningen pornografisk, men fortsatt jomfru. Dette knyttes så opp mot feminismen, og hvordan feministbegrepet forsøkes tatt over av de som for eksempel hevder at feminisme er å støtte alt jenter gjør, uansett.

Det er lett å dra paralleller til den norske kulturen. Hvordan feministene som kritiserte Tone Damlis nakenhet i musikkvideoer selv ble kritisert for å være antfeministiske. Kampen om begrepene er i gang, og den er viktigere enn noen gang.

Les, og bli litt klokere, det trengs!


lørdag 23. mars 2013

Stillstand

Sivilisasjonskritikk på lågt nivå.
Av Agnes Ravatn.

Agnes Ravatn har dratt rundt på stedene der tida står stille, og skriver med en kombinasjon av humor og samfunnskritikk om hva som skjer, og ikke skjer, der.

Hun er i kloster, og lar seg sjokkere av at ingen andre følger klosterreglene. Hun er på sykehuskafe, og later som hun er syk for å få medfølelse fra andre pasienter. Hun går på babykino og blir sint på grunn av all babygråten og bleieskiftinga.

Hele veien er det en kombinasjon av selvutlevering og tørr ironi som jeg liker godt.

Morsom liten sak.

mandag 18. mars 2013

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Av Kjersti Annesdatter Skomsvold.


Jeg vil ikke fortelle noe særlig om handlinga og situasjonene i denne boka, den gjør seg best når du får gaven av overraskelser mens du leser. Men det er så fint, så fint. Så rørende, men samtidig morsomt. Så universelt, men samtidig spesielt. Og slutten, slutten er uten sidestykke og vakker.

(og med dette bestemmer jeg at leselysten offisielt begynner å komme tilbake) 

onsdag 13. mars 2013

Jeg drepte Sjeherasad

En sint arabisk kvinnes bekjennelser.
Av Joumana Haddad.

Jeg har egentlig ikke ord for å beskrive følelsen av å lese noe som gir meg så mye. Jeg kommer til å lese denne en gang til, da med blyanten i hånda, klar til å skrive notater og streke under.

Sjeherasad fra Tusen og én natt  - er hun en foregangskvinne, noen vi skal se opp til, eller fulgte hun bare samfunnets krav til henne som kvinne?

Haddad skriver om det å være kvinne, om det å være forfatter og det å være araber - og om å være kvinnelig arabisk forfatter. Hun skriver om erotikk, om språk, om religion, om feminisme og samfunn. Tankene hennes slår meg i bakken og gir meg et slag i trynet. De vekker meg og får meg til å nikke enig, bli skremt av meg selv og bli engasjert for framtida.

"All dobbeltmoralen, alle forsakelsene, all frustrasjonen og alle begrensningene som jeg og andre arabiske forfattere har opplevd og fortsatt opplever, rammer kvinner på en langt mer tyrannisk måte enn de rammer menn."

Jeg skal lese den én gang til - du bør også lese den!

fredag 22. februar 2013

Svartebok over norsk asylpolitikk

Av Rune Berglund Steen.

Dette er ei bok til å bli sint, forbanna og dypt deprimert over. Det er ei viktig bok. Samtidig er det noen ganger ei litt for enkel bok.

I Svarteboka settes det opp seks påstander om norsk asylpolitikk, og de forsøkes bevist gjennom eksempler og beskrivelser. Eksemplene er gode. Tåredryppende. Eksplisitte. Nødvendige. Men de er bare eksempler, sitter jeg med en evig følelse av. Kunne man ha skrevet akkurat samme bok fra den andre sida? Boka om hvordan Norge "slipper inn" for mange asylsøkere? Boka om de som reiste tilbake uten å bli torturert? Kanskje... Det er det som gjør at jeg ikke lovpriser denne boka helt og holdent.

Likevel er det ei bok jeg vil anbefale. Det er en sak jeg brenner for (og som det er vanskelig å forstå at noen kan være likegyldig til) - mennesker i ytterste nød blir behandla nesten verre i Norge enn de har blitt på hele sin flukt hit. Den norske staten, under ei rødgrønn regjering som noen av oss trodde kunne bli en humanisering av politikken, strammer inn, sender til tortur, bryter menneskerettigheter.
Det gjør vondt og jeg blir så sint, så sint, så trist....

onsdag 30. januar 2013

Petromania.

Av Simen Sætre.

Simen Sætre legger ut på en reise gjennom verdens oljerike stater. Land som Qatar, Angola, Turkmenistan, og Norge har blitt latterlig rike på kort tid takket være oljefunn, og i denne boka prøver Sætre å finne ut noe om hvordan det påvirker væremåten til folk i landet.

Hvordan går det med demokratiet når folk har nok penger til å godta dårlige styresett? Hvordan påvirkes resten av økonomien av oljepengene? Hvem er folket i oljelandene?

Jeg syntes dette var veldig interessant, først og fremst fordi reisene går til land jeg vet lite eller ingenting om. Det er også fascinerende å lese de første kapitlene fra fjerne strøk, og selv kjenne på følelsen av at de ligner skremmende mye på nordmenn - skremmende fordi det ikke er de gode egenskapene våre som ligner.

Det er også fint å få innblikk i refleksjonene rundt det å reise til disse landene, refleksjonene rundt at Statoil i Angola ikke ville ta imot den første norske journalisten i landet på mange mange år, og refleksjonene rundt det å dra fra familien sin for å skrive bok om fjerne land.

lørdag 19. januar 2013

Ligningen for lykke

Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft.
Av Maria Reinertsen.

Når økonomi kan bli interessant, da vet du at du har å gjøre med en god forfatter!

Jeg likte veldig godt å lære mer om samfunnsøkonomi, prosessene bak de "naturlovene" vi presenteres for daglig og bakgrunnen for både gamle og nye finanskriser.

Jeg anbefaler denne for alle som er interessert i samfunn, lykke og politikk - og for alle som føler seg påvirket av de siste årenes økonomiske situasjon (enten det er fordi det er umulig å kjøpe hus når boligprisene er så høye, fordi du har "god råd" når du er på ferie i lavkostland eller fordi hjertet ditt blør når du ser Dagsrevyen.)

Ønsker meg forøvrig lesetips i denne sjangeren. Populærvitenskapelig samfunnsrefs. Jatakk! 



mandag 7. januar 2013

How to be a woman

Av Caitlin Moran.

En sjanger fenger meg fortsatt: samfunnskritikk og feminisme, men bloggiveren er likevel litt lav.

Denne er knallbra. Rett og slett. Obligatorisk for alle jenter, kvinner, damer, gutter, menn, gubber og andre mennesker.

Selvfølgelig er jeg feminist!

onsdag 10. oktober 2012

Damen i dalen

Av Ketil Bjørnstad.

Etter all sorgen og elendigheten i Til musikken og Elven hadde jeg ikke forventet noen lystig tone i denne boka heller, og den antakelsen stemte godt.

Aksel Vinding opplever sorg, i kombinasjon med en suksessrik debutkonsert. Han dras mellom ønsket om å grave seg ned i sorgen, og ønsket om å leve ut drømmen sin om å leve av musikken. Han reiser til Kirkenes for å besøke Damen i dalen - og følelsene hun vekker i ham setter ham på prøve og gir ham mye å tenke på.

Jeg gråt flere ganger i løpet av denne også, og jeg er både trist og glad for at trilogien nå er ferdig. Trist fordi jeg kommer til å savne Aksel, og alle de fine ordene. Glad fordi slutten er så fin, så fin, så fin.

tirsdag 2. oktober 2012

Elven

Av Ketil Bjørnstad.

Jeg fengsles av enda mer av historien om den unge pianisten Aksel Vinding. Etter all tragedien i Til musikken er det godt å se hvordan det går videre med ham. Jeg blir jo så glad i disse bokkarakterene mine...

I Elven flytter Aksel inn som leieboer hos mora til sin avdøde kjærlighet Anja Skoog, og forholdet mellom dem utvikler seg i alle retninger.

Tankene til Aksel, om livet, døden, menneskers styrke og skjørhet - og kunsten, er av den typen som gir meg nye tanker, og som har den der klassiske følelsen av ambivalens som er så deilig vond å lese om.

Jeg må skaffe neste bok i trilogien nå med en gang!

lørdag 29. september 2012

Buzz Aldrin

Hvor ble det av deg i alt mylderet? 

Av Johan Harstad. 

Etter å ha lest ferdig denne sitter jeg igjen med det jeg best kan beskrive som "Six feet under-følelsen". Du vet, den der du sitter og stirrer ut i rommet i en utellelig periode før du kjenner at tårene renner og at hjertet og sjelen er helt tom, mens du samtidig har funnet nytt håp for verden. Kombinasjonen av den totale fortvilelse og det fullstendige håp. Det er følelsen etter denne boka. 

Hvis du ikke har lest den enda, så har du gått glipp av noe stort, og det er best å komme i gang først som sist. 

Boka handler om å ville være nummer to, og psykiatri og psykisk helse, om store og små steder, om sorg, lykke, fortvilelse og de sterkeste følelsene, og den er full av avsnitt som er så fine at hjertet stopper opp et øyeblikk mens du leser, skrevet med en sånn kjærlighet at det smitter over på leseren. 


søndag 23. september 2012

Den syvende bølgen

Av Daniel Glattauer.

E-postromansen fra Mot nordavinden fortsetter, og Emmi og Leo lider seg gjennom stadig nye samvittighetskvaler.

Jeg likte Mot nordavinden bedre, og jeg likte det uavklarte med slutten der - så egentlig ble jeg litt skuffet over at det finnes en fortsettelse. Noen bøker bør bare slutte uten å gi svar på alt.

Samtidig er dette sånne bøker som, med sine korte avsnitt og raske driv, er lette å lese og lette å bli engasjert i. Dessuten kommer det fram tanker, ideer og følelser som jeg ikke har vært innom før - og det er jo alltid et kvalitetstegn med ei bok.

50 sekunder senere
RE: 
Der tar du feil, kjære! Et berøringspunkt berører alltid to. 1) Den som blir berørt. 2) Den som berører. God natt!