Rosa tepper, røde tall

Jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen.

Av Marta Breen.

"Jeg har levd i den tro at de vedtak som blir gjort av Stortinget, er gjeldende. Og dermed basta. For det er vel politikerne som bestemmer?"

Helsevesenet snikprivatiseres, fokus flyttes fra helse og omsorg til budsjettbalanse og overskudd. Forskjellene mellom tibudet til de som har mye og de som har lite, vokser. Marta Breen tar oss med gjennom sin egen graviditet, og drar stadige paralleller til mediesaker fra helsevesenet. Til mødre som mister barnet under fødselen, til mødre som velger å føde uten epidural fordi de mener det gjør dem til bedre kvinner og mødre som føder alene i sykehuskoridorer fordi de nekter å dra hjem når sykehuset ikke vil ta imot dem.

Jeg liker sjangeren, bøker som er lange avisartikler. Jeg liker gjennomføringa, et klart perspektiv, tydelig kildeføring og en rød tråd: hva har skjedd i helsevesenet i løpet av de siste tretti årene, og hva skyldes det?

Og, ikke minst liker jeg flyten, de personlige eksemplene, hvor forbanna jeg blir av å høre om dette og det engasjementet som vekkes.

Feit

Av Kristian Fjellanger.

Jeg har fulgt bloggen Mannsfett ei god stund, og jeg liker den godt. Det fine med å lese bøker skrevet av bloggere du liker, er at du på en måte vet hva du går til. Du kjenner språkføringa, du kjenner meningene og på et eller annet sykt vis, så tror du at du kjenner forfatteren.

Boka Feit er resultat av prosjekt slanking. Den 140 kg store Kristian innser at nå er det nok, han må snu - hvis han skal få pult. Dermed starter et liv med trening, knekkebrød og hardt arbeid.

Boka handler om motivasjon, om kjønnsroller - skammen ved å være mann på slankern og kroppsideal. Jeg liker spesielt godt motet han viser når han sender e-post til den ene og den andre og setter spørsmål ved samfunnsordninger som fører til fedme. Jeg liker fokuset på samfunnet, og at han klarer å skrive om fedmeproblemet som samfunnsproblem på en saklig og kjønnspolitisk måte.

Dette er ei lita, lettlest og fin bok som får fram både tårer og latter.

Sosiale medier

Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset.

Av Ida Jackson, på internett også kjent som Virrvarr.

Dette er et festskrift til internettet, en feiring av mulighetene, en innføring i de etiske dilemmaene og en guide til å forstå.

I forordet står det at boka forandret seg underveis fra en håndbok til en reiseskildring, en fortelling om internettkulturens utvikling, med fokus på den norske biten av internettet (det legges spesielt vekt på at det er "den norske delen", ikke "internettet i Norge", det er med andre ord språket som setter grensene på internettet.

Jeg har fulgt Virrvarr.net lenge, og visste derfor i stor grad hva jeg gikk til. Jackson skriver godt, det er det ingen tvil om. Den ønskede mottakeren, såvidt jeg kan fortså, er egentlig de som ikke blogger - de som er litt negative til dette store skumle internettet - de som trenger å overbevises. I praksis er jeg likevel redd for at den blir mest lest av menigheten - oss som allerede blogger, bruker facebook aktivt og leser mer enn én blogg om dagen.

Jeg lærte noe nytt fra denne boka, jeg fikk tenkt mye gjennom egen blogging og eget internettbruk, det bør du også ta deg tid til å gjøre. Den gjør seg uansett godt i bokhylla etterpå!