Av Ketil Bjørnstad.
Etter all sorgen og elendigheten i Til musikken og Elven hadde jeg ikke forventet noen lystig tone i denne boka heller, og den antakelsen stemte godt.
Aksel Vinding opplever sorg, i kombinasjon med en suksessrik debutkonsert. Han dras mellom ønsket om å grave seg ned i sorgen, og ønsket om å leve ut drømmen sin om å leve av musikken. Han reiser til Kirkenes for å besøke Damen i dalen - og følelsene hun vekker i ham setter ham på prøve og gir ham mye å tenke på.
Jeg gråt flere ganger i løpet av denne også, og jeg er både trist og glad for at trilogien nå er ferdig. Trist fordi jeg kommer til å savne Aksel, og alle de fine ordene. Glad fordi slutten er så fin, så fin, så fin.
onsdag 10. oktober 2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar