F-A-N-T-A-S-T-I-S-K!!!!!!!!
(trenger jeg si mer?)
ja, jeg bør vel si mer. Blomster og blod anbefales så mye at jeg ikke har ord!
Skjebnen til den (i starten) 14 år gamle, navnløse, jeg-personen griper leseren og gjør at man dras mellom et fullstendig spekter av følelser. En sånn bok man ikke kan legge i fra seg, fordi man hele tiden vil vite hva som skjer på neste side.
Vi følger jeg-personen fra hun som fjortenåring mister faren sin, til hun fem år senere har vært gjennom utallige prøvelser i livet som kvinne i det gamle Persia uten en mann til å skaffe seg inntekt og ære... Hvordan det går skal jeg ikke avsløre, men jeg anbefaler de som tenker på å lese boka å holde seg fra å lese baksideteksten, som, etter min mening, avslører for mye om handlingen. (Men hvem klarer vel å ikke lese baksideteksten når den avslører så mye??)
LES DEN! LES DEN! LES DEN!