En roman om hjerte/smerte er undertittel på denne boka, og jeg var ikke mindre skeptisk da jeg leste baksideteksten: "Er det mulig å dele livet sitt med en person som har sansen for en annen type musikk enn en selv?" Som selverklært musikkhater hadde jeg ingen tro på at en bok som fokuserte på musikk skulle være noe for meg. akkurat dette fikk jeg nok til dels rett i, på den måten at jeg nok tror en som har hørt om halvparten av bandene og låtene det refereres til i boka kanskje kunne få mer ut av den.
sett bort fra musikkfokuset i boka, var den en fin leseopplevelse. det er spennende å lese bøker om menn skrevet av menn, av den enkle grunn at det er mitt eneste innblikk i det faktum at menn nærmer seg oss jenter i grad av nevroser og overfokusering på sine egne feil.
så: alt i alt en fin bok, men ikke noen sjelsettende opplevelse.
