Av Marianne Fredriksson.
Noen bøker dukker opp på rett tid og rett sted, og sånn er det for meg med denne nå. Jeg har sittet klistra til boka gjennom hele helga, og har ikke ord for hva slags tanker den får fram. Jeg lar meg imponere av kombinasjonen mellom et klart tidsbilde, levende menneskeskildringer, innsiktsfullt språk og dyptpløyende forståelse av hva følelser er.
Boka forteller Simons historie, men hans historie er også morens historie, vennens historie, jødenes historie og svenskenes historie. Innblikket i alle menneskeskjebnene er den store styrken i denne boka.
søndag 19. august 2012
Simon og eiketrærne
lørdag 18. august 2012
Bad Science
Av Ben Goldacre.
For det første: dette er ei sånn bok som jeg blir helt oppriktig overraska og sjokkert når folk jeg ellers regner som smarte sier at de ikke har hørt om. Den er selve kjerneverket blant det voksende skeptismiljøet, og burde strengt tatt være pensum for å få leve i samfunnet.
I Bad Science tar Ben Goldacre for seg hvordan mediene lurer oss til å tro på nye mirakelkurer, selv om "forskningen" de baserer seg på i beste fall er dårlig og mangelfull, og i verste fall direkte misledende. Videre tar han for seg hvordan legemiddelindustrien skjuler dårlige resultater, og fremhever positive for egen vinning. Hele veien er han forbilledlig pedagogisk, forklarer alt fra avansert statistikk til forskningsetikk for selv den minst matematiske av oss.
Denne sier mer om forskningsmetode og kunnskapsformidling enn pensum på exphil, den er viktigere for å forstå mediene enn noe annet, og den gir en ballast som gjør deg bedre egnet til å ta på et kritisk blikk til alt tullet som presenteres for oss hver dag. (Ekstremt passende at Dagbladet valgte å ha ha som en av sine hovedsaker i går at "egg er like ille for helsen som 20 sigaretter om dagen". Dette er den typen bullshit-forskning som aldri burde nådd avisoverskriftene, og som vi som samfunnsborgere har ansvar for å forstå og avsløre.).
Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke leste den på norsk, da heter den Kvakksalverne og er til salgs i de fleste bokhandler. Noen av medisinordene og fagbegrepene som brukes i boka flyr over hodet mitt på engelsk....
For det første: dette er ei sånn bok som jeg blir helt oppriktig overraska og sjokkert når folk jeg ellers regner som smarte sier at de ikke har hørt om. Den er selve kjerneverket blant det voksende skeptismiljøet, og burde strengt tatt være pensum for å få leve i samfunnet.
I Bad Science tar Ben Goldacre for seg hvordan mediene lurer oss til å tro på nye mirakelkurer, selv om "forskningen" de baserer seg på i beste fall er dårlig og mangelfull, og i verste fall direkte misledende. Videre tar han for seg hvordan legemiddelindustrien skjuler dårlige resultater, og fremhever positive for egen vinning. Hele veien er han forbilledlig pedagogisk, forklarer alt fra avansert statistikk til forskningsetikk for selv den minst matematiske av oss.
Denne sier mer om forskningsmetode og kunnskapsformidling enn pensum på exphil, den er viktigere for å forstå mediene enn noe annet, og den gir en ballast som gjør deg bedre egnet til å ta på et kritisk blikk til alt tullet som presenteres for oss hver dag. (Ekstremt passende at Dagbladet valgte å ha ha som en av sine hovedsaker i går at "egg er like ille for helsen som 20 sigaretter om dagen". Dette er den typen bullshit-forskning som aldri burde nådd avisoverskriftene, og som vi som samfunnsborgere har ansvar for å forstå og avsløre.).
Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke leste den på norsk, da heter den Kvakksalverne og er til salgs i de fleste bokhandler. Noen av medisinordene og fagbegrepene som brukes i boka flyr over hodet mitt på engelsk....
tirsdag 31. juli 2012
Jeg skal gjøre deg så lykkelig
Av Anne B. Ragde.
For oss som elsket Neshov-bøkene og tv-serien om dem er det ingen stor overraskelse at denne også faller i smak - menneskeskildringene i byen her er like gode som menneskeskildringene på bygda var da.
Livet i ei blokk - man bor tett sammen uten å ha valgt det selv. Kvinnene gjør husarbeid og mennene drar ut fra morgen til ettermiddag, til butikker, fabrikker og andre oppdrag, mens barna har lange ettermiddager hjemme til å leke i trappeoppgangen, være venner med den rare jenta i naboleiligheta - selv om ingen på skolen må få vite det, og snike på naboene.
I boka veksler perspektivet mellom beboerne i blokka, så vi får innblikk i tankene til alle - og dermed blir mer kjent med situasjonen til hvert enkelt menneske. Jeg liker hvordan jeg først misliker en person på grunn av sladderet, for så å få innblikk i hvordan de har det, og så snu totalt fordi jeg kjenner meg så godt igjen.
Innblikk i Norge 1965, innblikk i menneskepsykologi og ulike personlighetstyper, en spennende historie og et oppgjør med noen fordommer - les denne!
For oss som elsket Neshov-bøkene og tv-serien om dem er det ingen stor overraskelse at denne også faller i smak - menneskeskildringene i byen her er like gode som menneskeskildringene på bygda var da.
Livet i ei blokk - man bor tett sammen uten å ha valgt det selv. Kvinnene gjør husarbeid og mennene drar ut fra morgen til ettermiddag, til butikker, fabrikker og andre oppdrag, mens barna har lange ettermiddager hjemme til å leke i trappeoppgangen, være venner med den rare jenta i naboleiligheta - selv om ingen på skolen må få vite det, og snike på naboene.
I boka veksler perspektivet mellom beboerne i blokka, så vi får innblikk i tankene til alle - og dermed blir mer kjent med situasjonen til hvert enkelt menneske. Jeg liker hvordan jeg først misliker en person på grunn av sladderet, for så å få innblikk i hvordan de har det, og så snu totalt fordi jeg kjenner meg så godt igjen.
Innblikk i Norge 1965, innblikk i menneskepsykologi og ulike personlighetstyper, en spennende historie og et oppgjør med noen fordommer - les denne!
torsdag 26. juli 2012
Hekketid
Av Kjersti Ericsson.
Fridtjof Hansen jobber som jurist i barnevernet og drømmer om selv å få bli far - men til det trengs en potensiell mor. Vi blir med ham på jakten etter en kvinne.
Historien om Fridtjofs jakt på en mor til sine barn er flettet sammen med historier om fugler, hekking og partnervalg - biologiens rene logikk mot menneskets uskrevne regler.
Dette var ei fin bok for å få opp lesetempoet litt igjen - det er passe romantisk, litt tankefullt, har spenningskurve og språk som funker. Og dessuten har jeg både ledd og grått litt mens jeg leste.
Fridtjof Hansen jobber som jurist i barnevernet og drømmer om selv å få bli far - men til det trengs en potensiell mor. Vi blir med ham på jakten etter en kvinne.
Historien om Fridtjofs jakt på en mor til sine barn er flettet sammen med historier om fugler, hekking og partnervalg - biologiens rene logikk mot menneskets uskrevne regler.
Dette var ei fin bok for å få opp lesetempoet litt igjen - det er passe romantisk, litt tankefullt, har spenningskurve og språk som funker. Og dessuten har jeg både ledd og grått litt mens jeg leste.
mandag 23. juli 2012
brakk
Av Sigmund Løvåsen.
Den lille gutten fra nyryddinga har blitt noen år eldre, faren er død og han prøver seg alene som gårdbruker. Dagene er fyllt av hardt arbeid, tunge tanker og det kompliserte med å leve videre som en familie når familien mangler én.
"Eg tok med ei mjølbøtte og gjekk ned åt sauene. Dei gjekk nedpå jordet heime i ei inngjerding. Eg kalla det heime enno, sjølv om eg no budde på torpet. Sjølv om vi ikkje hadde budd der på garden på mange år. Eg såg opp mot husa da eg kom inn på jordet. Det sto framande bilar der, dei hadde måla huset, framande ungar som leikte i hagen."
Språket i brakk er like skinnende og finpusset som det var i nyryddinga, og det såre og triste ligger som et teppe over alt og drar smerten gjennom deg.
Den lille gutten fra nyryddinga har blitt noen år eldre, faren er død og han prøver seg alene som gårdbruker. Dagene er fyllt av hardt arbeid, tunge tanker og det kompliserte med å leve videre som en familie når familien mangler én.
"Eg tok med ei mjølbøtte og gjekk ned åt sauene. Dei gjekk nedpå jordet heime i ei inngjerding. Eg kalla det heime enno, sjølv om eg no budde på torpet. Sjølv om vi ikkje hadde budd der på garden på mange år. Eg såg opp mot husa da eg kom inn på jordet. Det sto framande bilar der, dei hadde måla huset, framande ungar som leikte i hagen."
Språket i brakk er like skinnende og finpusset som det var i nyryddinga, og det såre og triste ligger som et teppe over alt og drar smerten gjennom deg.
torsdag 21. juni 2012
nyryddinga
Av Sigmund Løvåsen.
10-åringen Geir vokser opp på gård sammen med far, mor og lillebror. Han hjelper flittig far med alt arbeidet, og samtidig kverner tankene: "Og eg visste at eg skulle legge genseren min under hovudet hans og seie det skal gå bra, og eg visste at eg kunne springe raskt opp att til huset, trena på det kvar gong vi hadde pause, og eg visste kva eg skulle seie i telefonen, kvar vi budde, og at dei måtte hjelpe far. Alt skulle gå bra. Hadde tenkt det ut sjølv. Og eg skulle trøyste mor, slik ho trøysta meg."
Frykten for fars sykdom, redselen for at gården skal bli nedlagt og bekymringer for framtida går igjennom hodet til lille Geir mens han leker i skogen, hopper på ski og treffer ei søt byjente.
Dette er eksemplarisk nynorsk, barndomsskildring av det såreste slaget, Norge på sitt mest ekte og gjenkjennelige, Gudsfrykt og oppvekst og kjærlighet til språket og familien.
10-åringen Geir vokser opp på gård sammen med far, mor og lillebror. Han hjelper flittig far med alt arbeidet, og samtidig kverner tankene: "Og eg visste at eg skulle legge genseren min under hovudet hans og seie det skal gå bra, og eg visste at eg kunne springe raskt opp att til huset, trena på det kvar gong vi hadde pause, og eg visste kva eg skulle seie i telefonen, kvar vi budde, og at dei måtte hjelpe far. Alt skulle gå bra. Hadde tenkt det ut sjølv. Og eg skulle trøyste mor, slik ho trøysta meg."
Frykten for fars sykdom, redselen for at gården skal bli nedlagt og bekymringer for framtida går igjennom hodet til lille Geir mens han leker i skogen, hopper på ski og treffer ei søt byjente.
Dette er eksemplarisk nynorsk, barndomsskildring av det såreste slaget, Norge på sitt mest ekte og gjenkjennelige, Gudsfrykt og oppvekst og kjærlighet til språket og familien.
fredag 15. juni 2012
Naken i hijab
Av Gunn Marit Nisja.
Hvis man lurer seg selv til å tro at dette er en sånn "historie fra virkeligheten", er det lettere å akseptere at språket er ganske kjedelig. Fortellingen i seg selv har likevel en sånn driv og spenningskurve at jeg ivrig leste videre, videre, videre.
Naken i hijab handler om ei norsk jente som forelsker seg i en egyptisk mann når hun er på ferie - en forelskelse som ender i ekteskap og at hun flytter til Egypt for å være sammen med ham. Er dette et riktig valg? Kommer fordommene til å bli satt på prøve, eller har alle i Norge rett?
"Jeg klarte ikke å la være å beundre ansiktet hans, de lange yenvippene som enhver jente kunne misunne han, og leppene som så så myke ut. Temperamentsfull var han riktignok, men det at han viste hvordan han hadde det på innsiden, var ikke bare en negativ egenskap. Han var så full av følelser, så ekte, helt annerledes enn gutter jeg hadde møtt tidligere."
Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne, men da som lett ferielektyre med fokus på innhold, story og framdrift - ikke på formuleringer og språk som slår deg i magen.
Hvis man lurer seg selv til å tro at dette er en sånn "historie fra virkeligheten", er det lettere å akseptere at språket er ganske kjedelig. Fortellingen i seg selv har likevel en sånn driv og spenningskurve at jeg ivrig leste videre, videre, videre.
Naken i hijab handler om ei norsk jente som forelsker seg i en egyptisk mann når hun er på ferie - en forelskelse som ender i ekteskap og at hun flytter til Egypt for å være sammen med ham. Er dette et riktig valg? Kommer fordommene til å bli satt på prøve, eller har alle i Norge rett?
"Jeg klarte ikke å la være å beundre ansiktet hans, de lange yenvippene som enhver jente kunne misunne han, og leppene som så så myke ut. Temperamentsfull var han riktignok, men det at han viste hvordan han hadde det på innsiden, var ikke bare en negativ egenskap. Han var så full av følelser, så ekte, helt annerledes enn gutter jeg hadde møtt tidligere."
Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne, men da som lett ferielektyre med fokus på innhold, story og framdrift - ikke på formuleringer og språk som slår deg i magen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)