Factory girls

Voices from the heart of modern China. 
Av Leslie T. Chang.

Ei jente vokser opp i USA med kinesiske foreldre, blir journalist, og etter mange år starter hun sin kinesiske utforskning. Hun reiser til en ny og voksende fabrikkby helt sør i Kina og skriver om livet til noen av jentene som lever og jobber der. Jentene kommer fra landsbygda,  og flytter til byen med håp om ei bedre framtid.

Factory girls handler delvis om disse jentene og strukturene rundt dem - og delvis om forfatterens egen familie og deres historie. Hva førte dem fra Kina? Hva finnes igjen etter dem nå? Og delvis er historiene tett flettet sammen slik at vi får en grundig innføring i kinesisk kultur og historie.

" Ai! I truly hate that there is so little time. Every day I work for twelve hours; in the remaining twelve hours I must eat, shower, wash my clothes, and sleep. How much time is there left to read?"

Utdraget over kommer fra dagboka til ei av fabrikkjentene vi blir kjent med i boka, og ga meg en skikkelig vekker, igjen, på hvor latterlig priviligerte vi er her i Norge.

Personlig liker jeg de delene av boka som handler om fabrikkjentene best, jeg lærer masse, får et utall nye tanker og innblikk i ei side av Kina som jeg vet alt for lite om. Familiehistorien blir for mye historie for meg - men det betyr ikke at det er mindre velskrevet eller interessant. Den unike kombinasjonen av god journalistikk, grundig bakgrunnskunnskap og en fortellerstemme på linje med de beste skjønnlitterære forfatterne gjør denne boka høyst lesverdig.

1984

Av George Orwell.

Denne leste jeg en gang for cirka ti år siden, og nå syntes jeg det var på tide å gjenlese den. Den var god sist, og den var om mulig blitt bedre nå. Det er noen bøker det er en grunn til at har fått den statusen de har...

1984 er, i tillegg til å være en klassiker, en veldig god historie. Vi møter Winston som er et av de få tenkende mennesker i det ekstremtotalitære framtidssamfunnet 1984. Kjærlighet er forbudt, og han innleder et romantisk forhold til ei yngre kvinne som også er kritisk til regimet. Tanker er forbudt, og han klarer ikke å glemme at historien så annerledes ut i barndommen enn den gjør nå. Når han prøver å systematisere tankene sine, øker spenningen.

1984- og storebror-referansene er på mange måter utbrukt, men ikke mindre aktuelle av den grunn. Big Brother på tv lekte med begrepet, men ikke med det totalitære, det som virkelig er skremmende. Og framtidsscenariet: når skjermene kan sende bilder begge veier er overvåkningen total - er bare mer og mer gjenkjennelig.

Du må jo faktisk lese denne!

Folkelesnad

Av Agnes Ravatn.

Denne har jeg ønsket meg siden den kom ut i fjor, og nå fant jeg den på boksalg på Fretex. Den så til og med ulest ut, den forrige eieren burde skamme seg (og angre, de har gått glipp av noe)!

I Folkelesnad tar Agnes Ravatn for seg ulike sjangre av ukeblader og magasiner og ser på hva slags tema som går igjen, hva de prøver å formidle til leserne sine, og hva slags lesertype de egentlig ser ut til å ønske seg.

Jeg har ledd høyt flere ganger mens jeg leste denne boka, spesielt var kapittelet om jenteblader hysterisk morsomt!

"Korleis skal ein eigentleg lese "kvinneblad"? Som underhaldning? For å oppdatere seg på dei nyaste trendane? For å "drøyme seg bort"? Eg lèt meg snarare suge inn i ein mild og forbigåande depresjon."

Jeg er så enig, så enig i nesten alt i denne boka - og det er jo en følelse som gjør godt. Anbefales hvis du vil ha en god latter, og samtidig få et innblikk i noen andre ukebladsjangre enn de du vanligvis leser selv.

Stalins kyr

Av Sofi Oksanen.

Jeg har definitivt fått en ny favorittforfatter i Sofi Oksanen. De rå menneskeskildringene, den hjerteskjærende innsikten og driv og spenning fra første stund gjør at hun er uslåelig!

I Stalins kyr flettes flere historier sammen. Den unge jenta Anna vokser opp i Finland med estisk mor og en fraværende finsk far, men må aldri la noen vite om sin estiske avstamming. Katariina bor i Estland på syttitallet og treffer en sjarmerende finne på restaurant. Noen sendes til Sibir under andre verdenskrig. Noen strever med å skjule seg under Sovjets harde overvåkning. Og hele tiden strever Anna så hardt, så hardt med å bare være Anna.

Dette er ei sånn bok som slår meg ut fra første linje. Som gir meg lyst til å kaste noe i veggen og hyle. Og som gjør meg så sint, så frustrert, så fortvila, men også ei sånn bok som gjør at jeg innimellom stopper opp litt, leser et avsnitt igjen og tenker. Virkelig tenker.

Det er ei bok om identitet, om kjønn, om frykt, om liv og om sult - og mye mer.

"Når mors estiske bekjentskaper kom til Finland, ville de også besøke os, men mor åpnet ikke døra for dem. Vi så dem fra verandaen når de gikk igjen. Vi visste ikke engang alltid hvem det var. Tidligere hadde de strenge reiserestriksjonene beskyttet oss, men da grensene ble åpnet, kom alskens lykkejegere og banket på døra, fra tremenningen til mannen til min kusine Maria til en som mor ikke hadde sett siden han var gutt og de gikk på barneskolen sammen. Mennesker som vi aldri hadde truffet, men som kjente noen som kjente oss."

Opp Oridongo

Av Ingvar Ambjørnsen.

Dette var ei sånn bok som starta så kjedelig, så kjedelig. Det handler om en mann som flytter fra Oslo til ei øy på nordvestlandet, og om hans psykologiske kvaler. Det går tregt, ingenting skjer og mannens psyke er ganske begrenset interessant. Så kommer en vending i handlingen i det et dødsfall inntreffer på øya og en liten gutt forsvinner. Fra da av leser jeg med mer spenning og interesse.

Vi lurer hele tida på hva denne mannen egentlig har vært gjennom, hvor han kommer fra og hva som er historien hans.

Ambjørnsen skriver ofte om de som ikke passer helt inn, outsiderne i samfunnet vårt. Denne passer godt inn i denne tradisjonen, men den første halvdelen har ikke en sterk nok innholdsdel til at jeg vil anbefale denne boka. Hvis du skal lese Ambjørnsen, bør du heller ta for deg bøkene fra åttitallet, Hvite Niggere og andre bøker der han mer eller mindre argumenterer for legalisering av hasj - de er spennende, viser dybden i menneskets psyke og forsvarer outsideren.

Min kamp. Femte bok.

Av Karl Ove Knausgård.

En av de tingene som slår meg sterkest gjennom den femte Min kamp, er beskrivelsen av det sterke forholdet mellom Karl-Ove og broren Yngve. Den endeløse beundringen han føler for storebroren, alle erfaringene han kan takke broren for, styrken broren har når det står på som verst og hvor hardt uenighetene mellom brødrene går inn på den beundrende lillebroren.

I femte bok er vi med Karl Ove gjennom studieår i Bergen, skrivearbeidet tar til og stopper, tar til og stopper, som aldri før og den unge mannen strever med å komme seg gjennom den unge voksentida med damer, skriving, forfattere og alkohol.

I denne boka har jeg for første gang strevd med å fokusere på det fiktive med litteraturen, fram til nå har jeg vært veldig bestemt på å ignorere debatten om at han utleverer familie og venner. Når han her navngir flere andre forfattere som han treffer i studietida, er det vanskelig å ikke bli bitt av en liten "kjendisbasille"....

Fortsatt er jeg nervøs for den sjette boka - men samtidig gleder jeg meg, for det er virkelig et stort verk Knausgård har skrevet, og det dukker stadig opp nye tråder mellom de ulike bøkene.

The HOW TO BE BRITISH Collection

Av Martyn Ford og Peter Legon.

På ei souvenirsjappe i Leeds kom jeg over denne lille boka. Annenhver side er en tekst om det typiske britiske, med en oppsummering i form av:

"Expressions to learn:

Well done! You deserve to win.

Avoid saying:

What is that in metres/kilos/litres?"

Den andre sida er en kort tegneserie, for eksempel: You can tell I'm British because... Get around in English... The British Bathroom...

Hvis du noen gang får tak i denne, ikke nøl med å kjøp den, jeg flira så tårene spruta flere ganger, spesielt er det morsomt å se hvordan det "typisk britiske" er akkurat det samme som det vi kaller "typisk norsk".

For norsklæreren i meg er det også hysterisk morsomt å lese ting som denne forklaringen på hvorfor engelsk er verdens mest anvendelige språk:

"Furthermore, English has the Present Perfect Tense which, as its name implies, is quite simply the best tense in the world."