Min kamp. Femte bok.

Av Karl Ove Knausgård.

En av de tingene som slår meg sterkest gjennom den femte Min kamp, er beskrivelsen av det sterke forholdet mellom Karl-Ove og broren Yngve. Den endeløse beundringen han føler for storebroren, alle erfaringene han kan takke broren for, styrken broren har når det står på som verst og hvor hardt uenighetene mellom brødrene går inn på den beundrende lillebroren.

I femte bok er vi med Karl Ove gjennom studieår i Bergen, skrivearbeidet tar til og stopper, tar til og stopper, som aldri før og den unge mannen strever med å komme seg gjennom den unge voksentida med damer, skriving, forfattere og alkohol.

I denne boka har jeg for første gang strevd med å fokusere på det fiktive med litteraturen, fram til nå har jeg vært veldig bestemt på å ignorere debatten om at han utleverer familie og venner. Når han her navngir flere andre forfattere som han treffer i studietida, er det vanskelig å ikke bli bitt av en liten "kjendisbasille"....

Fortsatt er jeg nervøs for den sjette boka - men samtidig gleder jeg meg, for det er virkelig et stort verk Knausgård har skrevet, og det dukker stadig opp nye tråder mellom de ulike bøkene.