Dette var ei sånn bok som starta så kjedelig, så kjedelig. Det handler om en mann som flytter fra Oslo til ei øy på nordvestlandet, og om hans psykologiske kvaler. Det går tregt, ingenting skjer og mannens psyke er ganske begrenset interessant. Så kommer en vending i handlingen i det et dødsfall inntreffer på øya og en liten gutt forsvinner. Fra da av leser jeg med mer spenning og interesse.
Vi lurer hele tida på hva denne mannen egentlig har vært gjennom, hvor han kommer fra og hva som er historien hans.
Ambjørnsen skriver ofte om de som ikke passer helt inn, outsiderne i samfunnet vårt. Denne passer godt inn i denne tradisjonen, men den første halvdelen har ikke en sterk nok innholdsdel til at jeg vil anbefale denne boka. Hvis du skal lese Ambjørnsen, bør du heller ta for deg bøkene fra åttitallet, Hvite Niggere og andre bøker der han mer eller mindre argumenterer for legalisering av hasj - de er spennende, viser dybden i menneskets psyke og forsvarer outsideren.
2 kommentarer:
Jeg er imponert over at du klarer å fortsette bøker som er kjedelige i starten! Selv så legger jeg disse fra meg, i motsetning til før - hvor jeg også slet meg igjennom ikke fullt så interessante bøker. Enig når det gjelder Ambjørnsen. Han var mye bedre før :)
Hehe, jeg har blitt mer kresen de siste årene jeg også - og hadde jeg vært hjemme i Norge med tilgang på andre bøker, så hadde jeg nok lagt denne også fra meg. Men ei dårlig bok på et språk jeg forstår er alltid bedre enn ei bok på russisk:)
Legg inn en kommentar