fredag 4. mai 2012

Stalins kyr

Av Sofi Oksanen.

Jeg har definitivt fått en ny favorittforfatter i Sofi Oksanen. De rå menneskeskildringene, den hjerteskjærende innsikten og driv og spenning fra første stund gjør at hun er uslåelig!

I Stalins kyr flettes flere historier sammen. Den unge jenta Anna vokser opp i Finland med estisk mor og en fraværende finsk far, men må aldri la noen vite om sin estiske avstamming. Katariina bor i Estland på syttitallet og treffer en sjarmerende finne på restaurant. Noen sendes til Sibir under andre verdenskrig. Noen strever med å skjule seg under Sovjets harde overvåkning. Og hele tiden strever Anna så hardt, så hardt med å bare være Anna.

Dette er ei sånn bok som slår meg ut fra første linje. Som gir meg lyst til å kaste noe i veggen og hyle. Og som gjør meg så sint, så frustrert, så fortvila, men også ei sånn bok som gjør at jeg innimellom stopper opp litt, leser et avsnitt igjen og tenker. Virkelig tenker.

Det er ei bok om identitet, om kjønn, om frykt, om liv og om sult - og mye mer.

"Når mors estiske bekjentskaper kom til Finland, ville de også besøke os, men mor åpnet ikke døra for dem. Vi så dem fra verandaen når de gikk igjen. Vi visste ikke engang alltid hvem det var. Tidligere hadde de strenge reiserestriksjonene beskyttet oss, men da grensene ble åpnet, kom alskens lykkejegere og banket på døra, fra tremenningen til mannen til min kusine Maria til en som mor ikke hadde sett siden han var gutt og de gikk på barneskolen sammen. Mennesker som vi aldri hadde truffet, men som kjente noen som kjente oss."


1 kommentar:

Gråbekka`s Blogger sa...

Tror jeg må skjekke ut denne forfatteren, du gjorde meg litt nyskjerrig på henne:) Ha en fin helg!:)