Skammen

av Bergljot Hobæk Haff.

I sommer jobbet jeg i sentrum, og kunne da stikke innom biblioteket hver dag. På kafeen på biblioteket er det et offisielt "bookcrossing"-sted. Det vil si et sted der folk kan legge igjen bøker de vil at noen andre skal lese, og så kan hvem som helst hente de.

Det anbefales virkelig å begyne å følge med på når det legges ut bøker i Trondheim (eller din hjemby hvis denne bloggen mot formodning leses av noen utenbys fra). jeg har fått med meg mange bøker hjem som jeg aldri ville kommet på å lese ellers. 

Men det var en digresjon, nå skal jeg komme tilbake til Skammen. 

I skammen møter vi den forfatteren Idun Hov. Hun er tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og forteller sin historie, ispedd sitater fra dagbøkene til sin far og bestefar. På den måten spenner handlingen seg gjennom nesten 100 år, og vi får innblikk i hele livet til alle tre generasjonene Hov. Det er en historie om landssvik, kjærlighet, et religiøst liv og om skam i mange ulike former. 

En ulempe med at romanen strekker seg over så lang tid og har i seg så mange ulike jeg-personer, er at den til tider kan være litt forvirrende. Det gjorde at i allefall jeg ble litt lei av boka innimellom, men jeg ble alltid dratt inn i handlingen igjen. En rød tråd er tvangsinnleggelsen av Idun Hov, og et håp om at hun kanskje skal få komme seg tilbake til samfunnet. 

Noen sitater jeg har utmerket meg underveis i romanen er disse: 

"Jeg hadde hørt at prost Quisling var like gjestfri som han var lærd, og at ingen stakkar gikk tomhendt bort fra hans hus." 

"Men lektor Holm har slett ikke rett i at jeg heller burde gå på reallinjen. Det en har mest anlegg for er ikke alltid det som gjør en klokere, en overskuer det for lett og gjør seg for fort ferdig med det. jeg løser likninger omtrent som bestefar helbreder sykdommer, som en kraftprøve og et høyere tidsfordriv." 

"Her på stedet er alt så trøstesløst at jeg ville omkomme av ikke-liv, om jeg ikke hadde evnen til å hensette meg til andre tider og steder." 

Jeg kunne nok nevnt flere sitater, men jeg vil heller anbefale deg å lese Skammen selv, der finner du nok mange kloke ord som kan fenge og få tankene til å fly. 

God lesning! 

Lyckans hjul

av Kajsa Ingemarsson.

Hver gang jeg er i Sverige, så må jeg kjøpe en ny feelgood-pocket av Kajsa Ingemarsson, og det slo ikke feil denne gangen heller. Tårer, latter og til slutt en fornyet tro på Mennesket er kjennetegn på disse bøkene! 

I Lyckans hjul møter vi de tre naboene Miriam, Ellinor og Nina - tre kvinner som tilsynelatende ikke har annet felles enn at de bor i samme gate - men når det flytter inn en ny nabo i gaten føres de tre kvinnene sammen, og vi blir kjent med hver enkelt av dem. 

(Siden jeg offisielt har bestemt meg for å ikke blogge om tidligere leste bøker vil jeg bare nevne at ALLE bør lese Små sitronar gula av samme forfatter!) 

Herlig, lett underholdning, spesielt godt egnet til lange togturer og smådeprimerende høstkvelder! 

Blomster og blod

av Anita Amirrezvani.

F-A-N-T-A-S-T-I-S-K!!!!!!!!

(trenger jeg si mer?)

ja, jeg bør vel si mer. Blomster og blod anbefales så mye at jeg ikke har ord!

Skjebnen til den (i starten) 14 år gamle, navnløse, jeg-personen griper leseren og gjør at man dras mellom et fullstendig spekter av følelser. En sånn bok man ikke kan legge i fra seg, fordi man hele tiden vil vite hva som skjer på neste side.

Vi følger jeg-personen fra hun som fjortenåring mister faren sin, til hun fem år senere har vært gjennom utallige prøvelser i livet som kvinne i det gamle Persia uten en mann til å skaffe seg inntekt og ære... Hvordan det går skal jeg ikke avsløre, men jeg anbefaler de som tenker på å lese boka å holde seg fra å lese baksideteksten, som, etter min mening, avslører for mye om handlingen. (Men hvem klarer vel å ikke lese baksideteksten når den avslører så mye??)

LES DEN! LES DEN! LES DEN!

Hundehode

av Morten Ramsland.

Sommerens beste bok! 

Hundehode starter forvirrende, kaotisk og veldig irriterende, men når jeg hadde tvunget meg selv til å lese videre, begynnte plutselig trådene å møtes og bli flettet inn i hverandre til en spennende fortelling. 

Rammen for historiene som utspiller seg i boka, er et familieselskap, der foreldrenes og besteforeldrenes barndom, ungdomstid og voksenliv fortelles og gjenleves for barnebarnas øyne. På den måten får vi innblikk i flere generasjoners fortid, historier og hendelser som viser seg å ha ulik betydning for neste generasjon. Alt spinner rundt ønsket om å finne den gamle skatten som ble gravd ned under krigen - finnes den enda? 

Hundehode er umulig å legge fra seg, herlig lesning og rett og slett en leseverdig bok! 

Halvbroren

av Lars Saabye Christensen. 

Nå er jeg endelig ferdig med halvbroren - jeg sier endelig, fordi boka var for lang, rett og slett... vanligvis digger jeg lange bøker, og mye med halvbroren var også bra, men enkelte partier ble rett og slett så lange at de ble mer kjedelige enn interessante. 

når det negative er sagt, så er jo en fordel men lange bøker at de kan romme så mye - så også halvbroren. starten likte jeg veldig godt, og i løpet av boka var det også mange tanker/scener/følelser som sa så mye at de ga den der gode følelsen som bare bøker kan gi. 

et sitat: "-Peder kommer til middag, sa jeg. -Hvem? -Peder! Mor satte seg på kanten. Hvem er Peder? Og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få sagt det jeg nå kunne si. -Det er den nye vennen min, hvisket jeg." 

vennskapet mellom Barnum (jeg-personen) og Peder er noe av det som er best skildret i boka, og som gir boka det lille ekstra. 

High fidelity

av Nick Hornby.

En roman om hjerte/smerte er undertittel på denne boka, og jeg var ikke mindre skeptisk da jeg leste baksideteksten: "Er det mulig å dele livet sitt med en person som har sansen for en annen type musikk enn en selv?" Som selverklært musikkhater hadde jeg ingen tro på at en bok som fokuserte på musikk skulle være noe for meg. akkurat dette fikk jeg nok til dels rett i, på den måten at jeg nok tror en som har hørt om halvparten av bandene og låtene det refereres til i boka kanskje kunne få mer ut av den. 

sett bort fra musikkfokuset i boka, var den en fin leseopplevelse. det er spennende å lese bøker om menn skrevet av menn, av den enkle grunn at det er mitt eneste innblikk i det faktum at menn nærmer seg oss jenter i grad av nevroser og overfokusering på sine egne feil. 

så: alt i alt en fin bok, men ikke noen sjelsettende opplevelse.  

FrP-koden

Forrige helg leste jeg Frp-koden av Magnus Marsdal. Den har jeg lenge hatt lyst til å lese, men det er jo så mye på lista over ting jeg har lyst til å lese... 

inntrykket i starten var en veldig velskrevet bok, som (jeg vet ikke om jeg tør å si dette høyt) nesten overbeviste meg om å stemme FrP ved neste valg, fordi den begrunnet FrPs framgang på en så god måte. Etterhvert i boka gikk HELDIGVIS dette over etterhvert som jeg leste meg gjennom Marsdals analyse av partiets framgang, og min evige frustrasjon over venstresidas tilbakegang ble (om mulig) sterkere enn noensinne. 

Alt i alt likte jeg (ikke overaskende, ettersom Marsdal er en jevnt over fornuftig fyr) FrP-koden godt. 

(Samtidig må det jo sies at det er vanskelig å like en bok som tar så på kornet "sånne som meg") 

(neste bokblogginnlegg skal handle om noe mer skjønnlitterært, jeg lover!)