Til musikken

Av Ketil Bjørnstad.

Jeg var litt skeptisk, jeg må innrømme det. Til musikken - selv tittelen avslører at denne handler om noe av det jeg liker minst: musikk. Likevel ga jeg den en sjanse, og selv om musikkreferansene, komponistnavnene og de lange utgreiingene om hvorvidt den symfonien er trist eller glad gikk meg hus forbi, er historien i boka så fin, så fin.

Det handler om en ung pianist i en trist familieskjebne. Om ungdommens sterke vennskap, og sterkere følelser. Om angsten for å bli som foreldregenerasjonen, og ønsket om å få ei framtid - helst innen musikken.

Jeg elsker bøker som tar deg med gjennom så lange perioder at du virkelig rekker å bli glad i karakterene, men som likevel stopper før hele framtida avsløres.

Og slutten... åh.. gled dere til slutten!