It's not me, it's you!

Impossible perfectionist seeks very very very tidy woman.
Av Jon Richardson.

Etter hva jeg forstår, er Richardson en relativt kjent stand-up komiker i England, og jeg vet ikke om jeg mista noe med å ikke kjenne til ham fra før. I alle fall passa det nok ikke perfekt å lese humoristisk om tvangstanker, sosial angst og årsaker til at kjærligheten og lykken er utopiske størrelser akkurat den uka jeg opplevde kjærligheten og lykken på sitt beste selv.

Boka har den gode flyten som jeg liker, og den gir meg faktisk litt innsikt i tankene til en personlighetstype som jeg kjenner til. Og joda, jeg ler innimellom.

Damen i dalen

Av Ketil Bjørnstad.

Etter all sorgen og elendigheten i Til musikken og Elven hadde jeg ikke forventet noen lystig tone i denne boka heller, og den antakelsen stemte godt.

Aksel Vinding opplever sorg, i kombinasjon med en suksessrik debutkonsert. Han dras mellom ønsket om å grave seg ned i sorgen, og ønsket om å leve ut drømmen sin om å leve av musikken. Han reiser til Kirkenes for å besøke Damen i dalen - og følelsene hun vekker i ham setter ham på prøve og gir ham mye å tenke på.

Jeg gråt flere ganger i løpet av denne også, og jeg er både trist og glad for at trilogien nå er ferdig. Trist fordi jeg kommer til å savne Aksel, og alle de fine ordene. Glad fordi slutten er så fin, så fin, så fin.

Elven

Av Ketil Bjørnstad.

Jeg fengsles av enda mer av historien om den unge pianisten Aksel Vinding. Etter all tragedien i Til musikken er det godt å se hvordan det går videre med ham. Jeg blir jo så glad i disse bokkarakterene mine...

I Elven flytter Aksel inn som leieboer hos mora til sin avdøde kjærlighet Anja Skoog, og forholdet mellom dem utvikler seg i alle retninger.

Tankene til Aksel, om livet, døden, menneskers styrke og skjørhet - og kunsten, er av den typen som gir meg nye tanker, og som har den der klassiske følelsen av ambivalens som er så deilig vond å lese om.

Jeg må skaffe neste bok i trilogien nå med en gang!

Buzz Aldrin

Hvor ble det av deg i alt mylderet? 

Av Johan Harstad. 

Etter å ha lest ferdig denne sitter jeg igjen med det jeg best kan beskrive som "Six feet under-følelsen". Du vet, den der du sitter og stirrer ut i rommet i en utellelig periode før du kjenner at tårene renner og at hjertet og sjelen er helt tom, mens du samtidig har funnet nytt håp for verden. Kombinasjonen av den totale fortvilelse og det fullstendige håp. Det er følelsen etter denne boka. 

Hvis du ikke har lest den enda, så har du gått glipp av noe stort, og det er best å komme i gang først som sist. 

Boka handler om å ville være nummer to, og psykiatri og psykisk helse, om store og små steder, om sorg, lykke, fortvilelse og de sterkeste følelsene, og den er full av avsnitt som er så fine at hjertet stopper opp et øyeblikk mens du leser, skrevet med en sånn kjærlighet at det smitter over på leseren. 

Den syvende bølgen

Av Daniel Glattauer.

E-postromansen fra Mot nordavinden fortsetter, og Emmi og Leo lider seg gjennom stadig nye samvittighetskvaler.

Jeg likte Mot nordavinden bedre, og jeg likte det uavklarte med slutten der - så egentlig ble jeg litt skuffet over at det finnes en fortsettelse. Noen bøker bør bare slutte uten å gi svar på alt.

Samtidig er dette sånne bøker som, med sine korte avsnitt og raske driv, er lette å lese og lette å bli engasjert i. Dessuten kommer det fram tanker, ideer og følelser som jeg ikke har vært innom før - og det er jo alltid et kvalitetstegn med ei bok.

50 sekunder senere
RE: 
Der tar du feil, kjære! Et berøringspunkt berører alltid to. 1) Den som blir berørt. 2) Den som berører. God natt!

Til musikken

Av Ketil Bjørnstad.

Jeg var litt skeptisk, jeg må innrømme det. Til musikken - selv tittelen avslører at denne handler om noe av det jeg liker minst: musikk. Likevel ga jeg den en sjanse, og selv om musikkreferansene, komponistnavnene og de lange utgreiingene om hvorvidt den symfonien er trist eller glad gikk meg hus forbi, er historien i boka så fin, så fin.

Det handler om en ung pianist i en trist familieskjebne. Om ungdommens sterke vennskap, og sterkere følelser. Om angsten for å bli som foreldregenerasjonen, og ønsket om å få ei framtid - helst innen musikken.

Jeg elsker bøker som tar deg med gjennom så lange perioder at du virkelig rekker å bli glad i karakterene, men som likevel stopper før hele framtida avsløres.

Og slutten... åh.. gled dere til slutten!

Prolog

Av Christel Wiinblad.

Oppvekst under stadig misbruk fra en kontrollerende far, stadig nye "mødre" som brutalt blir kontrollert og tvunget til å overse hva far gjør med den lille jenta si i senga om kvelden, og flyktige møter med en verden utenfor farshjemmet.
Dette er tungt lesestoff. Temaet er sånn at du helst vil slippe å lese, men Wiinblads beskrivelser og formuleringer er både nyskapende og malende, slik at det blir interessant å fortsette. Jeg kjøpte denne i Danmark, delvis for å teste min evne til å lese dansk, og delvis for å få et innblikk i hva som skjer i nabolandets litterære verden (og delvis fordi boka jeg hadde som reisefølge ble utlest så kjapt), og jeg ser det som en ulempe å lese denne på dansk. Noe forsto jeg ikke. Språket er til tider svært poetisk, og da vet jeg at det er noe som går meg hus forbi. Likevel er det jo et mål å lese skandinavisk litteratur i original... Tror kanskje jeg bare skal satse på å lese mer dansk?

Prolog gir meg i alle fall en miks av vond klump i magen og fascinasjon over forfatterens evne til å skrive så nytt, så beskrivende og så livgivende om et så vondt tema.

"Så banker hans højre hånd beholderen med Riesling i bordet. Tallerkener klirrer højt, stolen under ham farer bagud, og et ryk bryder endegyldigt sakramentet sammen, for nu sidder hans lange eksplosive lemmer pludselig henne i sofaen og tikker med resten af ham smækket inde bag avisens krøllede skærm."

Jeg elsker det at det er "hans højre hånd" som banker, og at "lemmene" sitter i sofaen. Måten hun bruker navn på kroppsdelene passer så umåtelig godt sammen med tematikken i boka.

Jeg håper den oversettes til norsk, så flere får lest den!