Feit

Av Kristian Fjellanger.

Jeg har fulgt bloggen Mannsfett ei god stund, og jeg liker den godt. Det fine med å lese bøker skrevet av bloggere du liker, er at du på en måte vet hva du går til. Du kjenner språkføringa, du kjenner meningene og på et eller annet sykt vis, så tror du at du kjenner forfatteren.

Boka Feit er resultat av prosjekt slanking. Den 140 kg store Kristian innser at nå er det nok, han må snu - hvis han skal få pult. Dermed starter et liv med trening, knekkebrød og hardt arbeid.

Boka handler om motivasjon, om kjønnsroller - skammen ved å være mann på slankern og kroppsideal. Jeg liker spesielt godt motet han viser når han sender e-post til den ene og den andre og setter spørsmål ved samfunnsordninger som fører til fedme. Jeg liker fokuset på samfunnet, og at han klarer å skrive om fedmeproblemet som samfunnsproblem på en saklig og kjønnspolitisk måte.

Dette er ei lita, lettlest og fin bok som får fram både tårer og latter.

Balansekunst

Av Rohinton Mistry.

India. Fattigdom. Elendighet. Slit, smerte og nød. Og akkurat når du tror at et menneske ikke kan tåle mer, skjer det noe som gjør livet deres enda verre. Det er så vondt, men samtidig så fint, for på et nivå er de lykkelige - på tross av all smerten. Vennskap og kjærlighet er like sterke følelser for et menneske i bunnløs nød, som for oss overpriviligerte. Små gleder kan gjøres store når man har noen å dele dem med.

Dette er en murstein av ei bok, men det er ei sånn bok du bare må lese litt mer av, språket flyter lett og historien er drivende god slik at man bare må fortsette, fortsette, fortsette.

Vi følger et knippe mennesker fra ulike samfunnslag i India gjennom en periode med stor politisk uro. Vi blir kjent med dem, men også med det samfunnet de er en del av. Kan man egentlig stole på noen, når man lever i en desperat situasjon fra dag til dag?

"Så spurte han kona: «Du spiser ikke?» «Det er fastedagen min.» På hennes språk betydde det at det ikke var nok mat."

Sosiale medier

Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset.

Av Ida Jackson, på internett også kjent som Virrvarr.

Dette er et festskrift til internettet, en feiring av mulighetene, en innføring i de etiske dilemmaene og en guide til å forstå.

I forordet står det at boka forandret seg underveis fra en håndbok til en reiseskildring, en fortelling om internettkulturens utvikling, med fokus på den norske biten av internettet (det legges spesielt vekt på at det er "den norske delen", ikke "internettet i Norge", det er med andre ord språket som setter grensene på internettet.

Jeg har fulgt Virrvarr.net lenge, og visste derfor i stor grad hva jeg gikk til. Jackson skriver godt, det er det ingen tvil om. Den ønskede mottakeren, såvidt jeg kan fortså, er egentlig de som ikke blogger - de som er litt negative til dette store skumle internettet - de som trenger å overbevises. I praksis er jeg likevel redd for at den blir mest lest av menigheten - oss som allerede blogger, bruker facebook aktivt og leser mer enn én blogg om dagen.

Jeg lærte noe nytt fra denne boka, jeg fikk tenkt mye gjennom egen blogging og eget internettbruk, det bør du også ta deg tid til å gjøre. Den gjør seg uansett godt i bokhylla etterpå!

Deltakerne

En reise i demokratiets framtid.

Av Audun Lysbakken og Ingvar Skjerve.

Lettleste anekdoter fra politiske framskritt i ulike deler av verden, kombinert med politisk motivering fra meningsfeller. Det er oppmuntrende, inspirerende og samtidig en god leseopplevelse.

"Logikken til disse bevegelsene bygger på den glemte forståelsen av at makt og muligheter er systematisk ulikt fordelt mllom ulike grupper i samfunnet, og at det sterkt begrenser mange menneskers frihet og innflytelse over egne liv."

Jeg vil anbefale denne til alle som tror på en bedre verden, og alle som bryr seg om mennesker.

"Fra det øyeblikk republikanerne satte seg til venstre i stenderforsamlingen i Versailles, har det vært siden til de utålmodige, til dem som har våget å kjempe for en bedre verden. Bak oss har vi stormen på Bastillen. Stemmerettskampen. Åttetimerdagen. Folkeskolen. Folketrygden. Det var venstresiden som kjempet for kvinnefrigjøringen, aniimperialismen og velferdsstaten."

Bara vanligt vatten

Av Kajsa Ingemarsson.

Tidligere har jeg blogga om andre bøker av Kajsa Ingemarsson, og skrevet om at jeg elsker dem, denne var heller ikke noen skuffelse - helt herlig!

I løpet av boka er man innom alle verdens følelser, man gråter litt, er sint ei stund, ler mye og blir ved flere anledninger forelska og yr.

Bara vanligt vatten handler om forfatteren Stella Friberg som skriver den tiende boka i kriminalserien sin. De første ni har hatt enormt høye salgstall og hun er en publikumsfavoritt, men hatet av kritikerne og ikke akseptert av mer seriøse forfattere. Og hun er rik. Veldig rik. I starten av boka begynner det å renne vann ut av gulvet på badet hennes, og vi følger henne gjennom prosessen med å skrive boka, og prosessen med oppussingen av badet.

Dette er en romantisk komedie i bokform, og jeg elsker romantiske komedier, så denne er absolutt fantastisk! Nyt den i store porsjoner!

Applaus

Av Heidi Marie Kriznik.

Du har kanskje tenkt at jeg holdt på med ei fryktelig lang bok, en murstein med tusen sider og lange utbroderinger? Men, nei, Applaus er mer som et lite hefte å regne, med sine 14o sider. Lesemotivasjonen har bare vært litt nede i det siste, men etter en inspirerende bokprat med en ny kollega her om dagen fikk jeg lyst til å kose meg med bøker igjen og fullførte denne som jeg starta på for lenge siden.

Applaus handler om en far. En far som kommer fra Polen til Norge på slutten av 50-tallet for å få seg sirkusjobb, og samtidig en far som ligger kreftsyk på 80-tallet. Samtidig handler den om en familie. Om ei mor som bor i campingvogna sammen med sirkusmannen sin, ei mor som flytter fra mannens alkoholbruk. Om en sønn, en sønn som lever på historiene faren har fortalt i løpet av oppveksten. En sønn som har mange spørsmål, få svar og mangler mange løse tråder for å forstå faren.

Boka er ei sånn som kan gripe deg midt i magen, alle de løse trådene henger akkurat passe mye sammen, uten at det blir som en kriminalroman som får en tydelig "oppklaringsscene" der vi plutselig forstår alt. I kombinasjon med et enormt stilsikkert språk, er dette ei over gjennomsnittet lesverdig bok.

Hoggerne

Av Roy Jacobsen.

Hoggerne ble lest ut for over ei uke siden. Jeg har bare ikke orka å blogge om den enda - den var med andre ord ingen høydare....

Settingen er finske skoger, krig og elendighet. Hovedpersonen er en vedhogger som nekter å forlate hjemmet sitt når han blir bedt om det. Thats' all!

Ikke akkurat anbefalelsesverdig, nei...