Bara vanligt vatten

Av Kajsa Ingemarsson.

Tidligere har jeg blogga om andre bøker av Kajsa Ingemarsson, og skrevet om at jeg elsker dem, denne var heller ikke noen skuffelse - helt herlig!

I løpet av boka er man innom alle verdens følelser, man gråter litt, er sint ei stund, ler mye og blir ved flere anledninger forelska og yr.

Bara vanligt vatten handler om forfatteren Stella Friberg som skriver den tiende boka i kriminalserien sin. De første ni har hatt enormt høye salgstall og hun er en publikumsfavoritt, men hatet av kritikerne og ikke akseptert av mer seriøse forfattere. Og hun er rik. Veldig rik. I starten av boka begynner det å renne vann ut av gulvet på badet hennes, og vi følger henne gjennom prosessen med å skrive boka, og prosessen med oppussingen av badet.

Dette er en romantisk komedie i bokform, og jeg elsker romantiske komedier, så denne er absolutt fantastisk! Nyt den i store porsjoner!

Applaus

Av Heidi Marie Kriznik.

Du har kanskje tenkt at jeg holdt på med ei fryktelig lang bok, en murstein med tusen sider og lange utbroderinger? Men, nei, Applaus er mer som et lite hefte å regne, med sine 14o sider. Lesemotivasjonen har bare vært litt nede i det siste, men etter en inspirerende bokprat med en ny kollega her om dagen fikk jeg lyst til å kose meg med bøker igjen og fullførte denne som jeg starta på for lenge siden.

Applaus handler om en far. En far som kommer fra Polen til Norge på slutten av 50-tallet for å få seg sirkusjobb, og samtidig en far som ligger kreftsyk på 80-tallet. Samtidig handler den om en familie. Om ei mor som bor i campingvogna sammen med sirkusmannen sin, ei mor som flytter fra mannens alkoholbruk. Om en sønn, en sønn som lever på historiene faren har fortalt i løpet av oppveksten. En sønn som har mange spørsmål, få svar og mangler mange løse tråder for å forstå faren.

Boka er ei sånn som kan gripe deg midt i magen, alle de løse trådene henger akkurat passe mye sammen, uten at det blir som en kriminalroman som får en tydelig "oppklaringsscene" der vi plutselig forstår alt. I kombinasjon med et enormt stilsikkert språk, er dette ei over gjennomsnittet lesverdig bok.

Hoggerne

Av Roy Jacobsen.

Hoggerne ble lest ut for over ei uke siden. Jeg har bare ikke orka å blogge om den enda - den var med andre ord ingen høydare....

Settingen er finske skoger, krig og elendighet. Hovedpersonen er en vedhogger som nekter å forlate hjemmet sitt når han blir bedt om det. Thats' all!

Ikke akkurat anbefalelsesverdig, nei...

A little book of language

Av David Crystal.

Crystal er en sånn jeg har hatt på pensum, den gang i sosiolingvistikk. Jeg likte måten han formidlet faget på da, og jeg liker det enda bedre nå.

A little book of language er en gjennomgang av så godt som alt som har med språk å gjøre - det betyr at det ikke blir mye om hvert tema, og jeg føler meg noe "besviken" over at ikke de temaene jeg synes er mest interessante har fått mer plass og oppmerksomhet. Samtidig er det en av bokas styrker - på den måten unngår den å bli kjip-faglig, den er bare engasjerende-faglig.

Crystal skriver godt, bruker eksempler som er både morsomme og forståelige og, ikke minst, han er pedagogisk. Hvert nye begrep er forklart på en lettfattelig måte, slik at jeg tror denne ville ha passet likså godt, om ikke bedre, for en person uten noe lingvistisk utdannelse.

Fra avslutningskapittelet:

"Language never leaves you alone. It's there in your head, helping you to think. It's there to help you make relationships - and to break them. It's there to remind you who you are and where you come from. It's there to cheer you up - and to cheer up others, if they're feeling low."

(Takk til storebror for lånet av boka - her kan du lese om hva han mente om den)

Ø

Av Knut Nærum.

Jeg fikk én av bøkene på ønskelista i julegave, og nå har jeg brukt første juledag til å lese den. Lettlest, i aller høyeste grad, lattervekkende, i enda større grad.

Knut Nærum er som jeg tidligere har nevnt en favoritt - og han skuffer ikke denne gangen heller. Jeg ler høyt allerede på første side når jeg får disse valgene:

"-Jeg aksepterer Vilkår og betingelser, jeg ønsker å fortsette.

-Jeg ønsker å avbryte.

-Jeg har lest Vilkår og betingelser."

Og så fortsetter det med fire sider (med liten skrift) med Vilkår og betingelser.

Nærum parodierer det meste, og alle parodiene jeg forstår er gode - men han parodierer også forfattere og litteratur jeg ikke har vært borti, det er ikke alltid like bra - for meg.

På samme måte som Å er dette kvalitetshumor på sitt beste - Les den, du har garantert stor glede av det!

Alle mine kjære

Av Alice Sebold.

"Ikkje ver uroleg Susie, han har eit godt liv. Han er fanga i ei perfekt verd."

Allerede den første sida i denne boka er så gripende at jeg måtte lese den tre ganger. Hjertet stopper på annenhver side, tårene ligger rett bak øyelokkene og jeg må stadig vekk gjenta ei setning fordi det er så vakkert.

"Namnet mitt var Salom, som fisken. Fornamn: Susie. Eg var fjorten då eg blei myrda den 6.desember 1973."

Susie forteller fra himmelen om sin egen død, hvordan hun har det i himmelen - og mest av alt om hvordan familien hennes prøver å leve videre uten henne.

Hun skildrer er familie i oppløsning, en gjenlevende søster som lever i skyggen av sin døde søster, en liten bror som prøver å være en del av familien og venner som lever med et minne som er sterkere enn de vet hvordan de skal takle. Og hun skildrer drapsmannen sin. Hun ser tilbake til barndommen hans, og hun ser de andre drapene han har utført.

Dette er en av de sterkeste og fineste bøkene jeg har lest.

Tjue

Av Espen Haavardsholm.

Det er i sånne tilfeller som dette at bokbloggen virkelig kommer til nytte. Jeg husket at jeg hadde lest Gutten på passbildet. Jeg husket vagt at jeg likte den, men ingenting om hva den egentlig handlet om. Så sjekket jeg dette innlegget.

Tjue handler om de samme to guttene som er hovedpersonene i Gutten på passbildet. De er nå tjue år, og lever sekstitallets studentliv i Oslo. Vi er med dem på reise gjennom Europa, på kjæresteturer til hytter i Rondane og på fine middager med forlag i stadige forsøk på å bli publiserte forfattere.

Tjue er et godt tidsbilde, en god historie og skrevet med stilfullt og godt språk.

En av tingene jeg virkelig liker, er at kapitlene starter med et nyhetsbilde som plasserer handliga så tydelig i tid og sted: ""Til jonsok opptrer Mick Jagger, Keith Richards og resten av The Rolling Stones på en konsert i Messehallen på Sjølyst."

"I regi av Unge Kunstneres Samfund blir Månedens Bilde presentert for Oslofolk, i en montør som er satt opp ved den nordlige Stortingsløven."

Men Tjue er også et sterkt portrett av en ung mann: "Jeg forestiller meg ofte det, at det er noe alvorlig gærnt inni hue på meg et sted, for noe av det jeg ser for meg når fantasien først begynner å havne på villstrå, er så drøyt at jeg ikke kunne ha fortalt det til noen."