Hekketid

Av Kjersti Ericsson.

Fridtjof Hansen jobber som jurist i barnevernet og drømmer om selv å få bli far - men til det trengs en potensiell mor. Vi blir med ham på jakten etter en kvinne.

Historien om Fridtjofs jakt på en mor til sine barn er flettet sammen med historier om fugler, hekking og partnervalg - biologiens rene logikk mot menneskets uskrevne regler.

Dette var ei fin bok for å få opp lesetempoet litt igjen - det er passe romantisk, litt tankefullt, har spenningskurve og språk som funker. Og dessuten har jeg både ledd og grått litt mens jeg leste.

brakk

Av Sigmund Løvåsen.

Den lille gutten fra nyryddinga har blitt noen år eldre, faren er død og han prøver seg alene som gårdbruker. Dagene er fyllt av hardt arbeid, tunge tanker og det kompliserte med å leve videre som en familie når familien mangler én.

"Eg tok med ei mjølbøtte og gjekk ned åt sauene. Dei gjekk nedpå jordet heime i ei inngjerding. Eg kalla det heime enno, sjølv om eg no budde på torpet. Sjølv om vi ikkje hadde budd der på garden på mange år. Eg såg opp mot husa da eg kom inn på jordet. Det sto framande bilar der, dei hadde måla huset, framande ungar som leikte i hagen."

Språket i brakk er like skinnende og finpusset som det var i nyryddinga, og det såre og triste ligger som et teppe over alt og drar smerten gjennom deg.

nyryddinga

Av Sigmund Løvåsen.

10-åringen Geir vokser opp på gård sammen med far, mor og lillebror. Han hjelper flittig far med alt arbeidet, og samtidig kverner tankene: "Og eg visste at eg skulle legge genseren min under hovudet hans og seie det skal gå bra, og eg visste at eg kunne springe raskt opp att til huset, trena på det kvar gong vi hadde pause, og eg visste kva eg skulle seie i telefonen, kvar vi budde, og at dei måtte hjelpe far. Alt skulle gå bra. Hadde tenkt det ut sjølv. Og eg skulle trøyste mor, slik ho trøysta meg."

Frykten for fars sykdom, redselen for at gården skal bli nedlagt og bekymringer for framtida går igjennom hodet til lille Geir mens han leker i skogen, hopper på ski og treffer ei søt byjente.

Dette er eksemplarisk nynorsk, barndomsskildring av det såreste slaget, Norge på sitt mest ekte og gjenkjennelige, Gudsfrykt og oppvekst og kjærlighet til språket og familien.

Naken i hijab

Av Gunn Marit Nisja.

Hvis man lurer seg selv til å tro at dette er en sånn "historie fra virkeligheten", er det lettere å akseptere at språket er ganske kjedelig. Fortellingen i seg selv har likevel en sånn driv og spenningskurve at jeg ivrig leste videre, videre, videre.

Naken i hijab handler om ei norsk jente som forelsker seg i en egyptisk mann når hun er på ferie - en forelskelse som ender i ekteskap og at hun flytter til Egypt for å være sammen med ham. Er dette et riktig valg? Kommer fordommene til å bli satt på prøve, eller har alle i Norge rett?

"Jeg klarte ikke å la være å beundre ansiktet hans, de lange yenvippene som enhver jente kunne misunne han, og leppene som så så myke ut. Temperamentsfull var han riktignok, men det at han viste hvordan han hadde det på innsiden, var ikke bare en negativ egenskap. Han var så full av følelser, så ekte, helt annerledes enn gutter jeg hadde møtt tidligere."

Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne, men da som lett ferielektyre med fokus på innhold, story og framdrift - ikke på formuleringer og språk som slår deg i magen.

Shantaram

Av Gregory David Roberts.

En mann rømmer fra et australsk fengsel og kommer til India. Der treffer han en slumboer med verdens største smil, og får seg et eget skur i slummen. Historien om Lin på søken etter mening i livet, kjærlighet og en farsfigur er til tider nydelig, til tider dønn kjedelig og til tider grusom og spennende, men for det meste er den bare for lang. Jeg sliter med å se hva som er spenningskurven, hva er det som skal få meg til å ville lese videre mot slutten? Hva handler boka egentlig om?

Nå virker jeg nok i overkant negativ, og gjennom noe sånt som de første 700 sidene så likte jeg boka veldig godt, ville alltid lese videre, ble engasjert av historien og hendelsene, men den er for lang. Jeg ble lei.

(Og nå er det ei uke siden jeg leste den ferdig, uten at jeg har bokblogga før, bare fordi jeg har vært så negativ til den.. det hjelper ikke.. for egentlig er det ei lesverdig og god bok, Egentlig).

Livet for nybegynnere

En tidløs ABC med tegninger av Chaval.
Av Slawomir Mrozek.

Fant denne på salg på fretex, og falt for tittelen. I etterordet fant jeg ut at forfatteren er en av Polens, og Europas, viktigste.

ABCen er på samme tid enkel, med korte tekster og et humoristisk poeng på slutten, og veldig krevende - med dype tanker under og et blikk for verden som er nytt for meg.

Tanker om ensomhet, samfunn, revolusjon, alle slags -ismer, og et utall yrker utforskes gjennom boka. I bunn og grunn spekuleres det i det ene, store spørsmålet: Hva er meningen med livet?

Jeg likte denne, og fikk absolutt lyst til å lese mer av Mrozek.

Boka er et eneste langt sitat, derfor klarer jeg ikke å velge et sitat som yter den rettferdighet.

Ho peika på Ceylon og viste ein pupp

Av Sigmund Falch.

Sigmund Falchs bøker er en samling gamle svart-hvitt-bilder fra norske bygdemiljøer satt sammen med korte tekster med en humoristisk vri. Alt med en nydelig språkføring og et blikk for de små detaljene i bildene.

Bildene er sånne vi alle kjenner godt, fra mormors album. Familier som stirrer skremt inn i kameraet mens de står i ei søndagspynta stue, fiskere som sitter på berget med pipa i munnen og sydvesten på hodet og skoleklasser foran skoledøra.

Tekstene er ting som dette:
"Vi går ned for å leita etter måkeegg," sa dei.
Alle visste at dei sat der og kikka etter mannfolk.

(Bildet: to jenter på et berg i norsk skjærgård).

Det er vanskelig å forklare det fine med disse bøkene, men jeg ønsker meg fortsatt de to andre, og jeg kommer nok til å bla mer i denne - den er ikke bare ei perm-til-perm-bok.