Anne Franks dagbok

Usensurert utgave, med bilder av Anne og familien. (Aschehoug pocket)

I sommerferien var jeg i Amsterdam, og da sto selvsagt Anne Franks hus på programmet. Besøket der var sterkt, og jeg ble inspirert til å kjøpe den norske utgaven av boka i den rikholdige bokhandelen der.

Historien om Anne Frank er nok kjent for de fleste. Jødejenta som måtte gjemme seg for nazistene gjennom hele krigen, og som til slutt ble funnet og døde i konsentrasjonsleiren kun kort tid før frigjøringen. Hun skrev dagbok, først for sin egen del, fordi hun likte å skrive, og så mot slutten av krigen fordi hun trodde den kunne utgis for å fortelle en av de mange historiene om livet under krigen.

Anne Franks dagbok er en fengslende, sterk bok. Den er god som historisk dokumentasjon, som innføring i en litt annen side av krigen enn den vi alltid hører, og som bilde av hvor grusomt feil nazistene tok. Men den er også god som boka om ei ung jentes oppvekst. Anne er, som unge jenter flest, i opposisjon til sin mor, krangler med søstra si og er forelsket. I denne usensurerte utgaven har de tatt med de mest private avsnittene - der Anne skriver om det å gå fra liten jente til ung kvinne. Hun skriver åpent og ærlig om kropp, følelser og, ikke minst, tanker.

Dette gjør at dagboka kan være god lesning for folk i alle aldre, uansett interesse for krigshistorie og interesse for dagbøker. Jeg leste den da jeg var 12, og elsket den. Å lese den igjen nå gir helt andre innsikter og tanker, og jeg bør nok lese den igjen når jeg er 60.

Bildet av Anne som ei jente - akkurat som meg - gjør at man virkelig forstår verdien av menneskeverd, likhet og frihet, og at man minnes på de mange som fortsatt lider under umenneskelige forhold, undertrykking og hat. De er også som meg.

Den vanvittige

Av Kahlil Gibran.

Lignelser og dikt om livets mangfoldigheter. Illustrert utgave.

Denne boka fikk jeg i bursdagsgave fra ei god venninne for mange, mange år siden. Jeg husker at da jeg leste den første gang gjorde den et stort inntrykk. Nå har jeg lest den om igjen, og vet ikke helt hva jeg synes.

Det er ei fin bok, fin i betydningen at den ser bra ut - og fin i betydningen at den kan blas i, man kan lese ei linje her og ei linje der - og blir grepet. Den er skrevet i et språk som nesten kan minne om bibeltekster, og kretser også rundt den samme type tema: godt og ondt og meningen med alt. Noen av lignelsene er humoristiske, noen er bare uforståelige (for meg, i alle fall).

"I går aftes så jeg en kvinne sitte mellom to menn på marmortrinene foran tempelet. Det ene kinnet hennes var dødblekt, det andre blussende."

1Q84

av Haruki Murakami.

Bok 1 og 2.

"Du mener hva det er ved matematikken jeg liker?", sa Tengo. "Ja, si det. Når jeg holder på med tall, blir jeg så rolig inni meg. I matematikken kan man alltid få alt til å falle på plass."

"integralregning var gøy"

"Du mener i timene mine?"

Fukaeri nikket.

Den noe mislykkede forfatteren Tengo møter ungjenta Fukaeri som snakker uten tegnsetting. Aomame har en jobb ved siden av jobben på treningssenteret, men hva gjør hun egentlig? I annet hvert kapittel møter vi Aomame og Tengo. Etter hvert forstår vi at det er en sammenheng mellom dem, men hva består den i?

Spenningsoppbygginga i 1Q84 er strålende, Murakami-mystikken er akkurat passe troverdig og beskrivelsene er fargerike, originale og interessevekkende.

Mens jeg har lest denne, har jeg vekslet mellom å le høyt av pinlige episoder, gråte av karakterenes ensomhet og være nervøs, spent.. HVA skjer på neste side?

"Du, har du sovet under armene til noen i det siste?" spurte hun månen.

Månen svarte ikke.

"Har du noen venner?" spurte hun.

Månen svarte ikke.

"Blir du av og til lei av å være så cool hele tiden?"

Månen svarte ikke.

1Q84 handler om så mye, og er så mye, så selv om den ser fryktelig lang ut, så må du lese den!

Huset ved moskeen

Av Kader Abdolah.

Det startet med at jeg var skuffet, skjønte ikke hvorfor alle anbefalte denne, fant ikke spenningen den visstnok skulle inneholde. Tenkte: enda en historie om en tvangsgiftet, ulykkelig muslimsk jente?? Men så snudde det, jeg ble revet med, spenningen steg, og jeg avsluttet boka med følelsen av å ha lest noe viktig. Allerede har jeg forstått mer av avisartikler om Iran, allerede har jeg hatt nye tanker om situasjonen i Egypt og allerede lurer jeg på hva det neste jeg leser bør bli...

Huset ved moskeen er fortellingen om en familie i et strengt religiøst hus i Iran på slutten av 60-tallet. Samfunnet er i forandring og sjahen står, med USAs støtte, for en liberaliserer av samfunnet som sjokkerer og skremmer familien. Boka følger den historiske utviklingen i Iran, og forteller også om tradisjoner, eldre historie og politiske motseninger, samtidig er den en roman - fiksjon, og forteller levende om menneskeskjebner og beskriver karakterer og figurer kreativt, morsomt og med innlevelse.

"Her er mine lepper

Her er min hals og brennende bryster

Her er min kropp!

Hvem kunne den kvinnelige dikteren være?

Var landet virkelig så forandret at kvinner kunne snakke helt fritt om seg selv?

Var landet så forandret at kvinner kunne uttrykke seg så intimt om kroppen sin, om sine hemmelige følelser?

Hvordan kunne han i tilfelle ha unngått å legge merke til det?"

Det er som historiebok Huset ved moskeen er best - passasjene der den forteller om iranske tradisjoner, som Nouroz, eller historiske faktum, som de storpolitiske hendelsene rundt den islamske revolusjonen, er de delene hvor boka virkelig skinner og engasjerer. Samtidig hadde dette ikke fungert uten bakgrunnshistorien, jeg blir interessert i revolusjonen fordi jeg bryr meg om karakterene i boka. Jeg har nytte av å kunne noe om Nouroz for å forstå betydningen av små og store hendelser i boka.

Denne bør du lese, både for å få en god historie, og for å forstå verden litt bedre.

Kjerringer

Av Helene Uri.

Fire kvinner møtes på latinkurs, og innser at de bærer på den samme typen frustrasjoner: Frustasjonen over menn; menn som utnytter, menn som tar æren for kvinners arbeid, menn som slår, menn som subtilt og diskret, tilsynelatende uskyldig, ser på seg selv som overlegne kvinnene. Løsningen blir å danne en kjerringklubb, og hevne seg på noen av disse mennene.

Språket er lettflytende, spenstig og lekent, historien spennende, engasjerende og god. Helene Uri er en av mine favorittforfattere, og det kommer hun nok neppe til å slutte å være med det første.

"Virago, presiserte Ella. - En sterk, modig kvinne.

- Det er oss, sa Frøydis.

- I et nøtteskall, konstaterte Celeste.

- Viragoene, sa Jenna og nikket. Jeg liker klangen.

- Pluralisformene er viragines, sa Ella sakte. - Men jeg tror vi driter i grammatikken."

Noe av det beste med boka er måten Uri beskriver karakterene i boka - gjennom innblikk i tankene til kvinnene blir vi presentert for typetypiske kvinner med varme, humor og sjel.

Freakonomics

En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider.

av Steven D. Levitt/Stephen J. Dubner.

Freakonomics handler om de skjulte sammenhengene og om sannheter og løgner - hvilken sammenheng skyldes et årsaksforhold, og hvilken skyldes tilfeldig korrelasjon?

Problemstillingene i boka springer i alle retninger - fra KuKluxKlan, sumobrytere og lærere til narkolangere, perfekte foreldre og navnets betydning for hvem du blir. Den grunnleggende ideen er at vi ikke må ta sannheter for gitt, men gå under overflaten, se på tallene og sammenhengene. Det hele er fortalt på en engasjerende, morsom og interessant måte, og jeg sitter hele tida og nikker interessert.

Èn invending vil jeg imidlertid komme med: økonomi?

Greit nok at fortfatteren er økonomiutdannet, men å se på sammenhenger ved hjelp av tall er ikke unikt for økonomifaget, som statsviter og samfunnsviter generelt kjenner jeg meg igjen i mange av problemstillingene - og jeg tenkte til og med at denne boka skulle jeg gjerne ha lest da jeg satt og svettet over regresjonsanalyser og andre finurligheter i den kvantitative metoden. Her blir poenget med, og bakgrunnen for, metoden forklart enkelt, forståelig og sakling, samtidig som boka hele tida bærer i seg den grunnleggende metodekritikken som ethvert forskningsprosjekt må ha i seg.

"Så hvordan opererte egentlig gjengen? I realiteten mye på samme måten som amerikanske bedrifter flest, men kanskje aller mest som McDonald's. Det var slik at hvis du la organisasjonskartet for henholdsvis McDonald's og Black Disciples ved siden av hverandre, ville du knapt kunne se forskjell."

Lærerik lesning for late sommerdager!

Sære Norge

En svenskes syn på verdens særeste land.

Av Mattias Lindstedt.

Skoleåret 2002-2003 var jeg i Sverige på folkehøgskole, en opplevelse som gjorde meg til en enda større Sverige-patriot enn jeg allerede var, dette var sikkert bakgrunnen da ei god venninne gav meg denne i julegave et par år senere. Jeg har lest den før - uten at den ga det store inntrykket, men nå tenkte jeg å gjenlese den med mine nye perspektiver på det typisk norske i bakhodet.

Det tok ikke mange timene, dette er ei kort lita bok uten de store overraskelsene.

Svensken tar for seg diverse "særheter" som det klassiske dugnadsfokuset, matpakka og selvsagt 17.mai og nynorsk, før han fokuserer på de ulike landsdelene - han har altså bodd lenge nok i Norge til å få med seg trønderskrønen om barter, sørvestlandet som bibelbelte og Nord-Norge som bannskapens hjemland.

Som du kanskje forstår, så synes jeg det blir litt for enkelt. Han klarer ikke å formulere disse særhetene på en morsom måte, og han klarer heller ikke å tilføre noe nytt - noe som primært skiller Norge fra Sverige, som ikke bare er "Sært".

Boka er til alt overmål skrevet på svorsk - en språkform jeg i muntlig form, les: Skavlan, kan være ganske tilhenger av, men skriftlig funker det virkelig ikke!

"Trondheim är sannerligen en tämligen ordinär norsk by. Det som gjør den spesielt uinteressant och sær är egentligen innbyggerne. Litt trege personer som inte ser resten av världen som något positivt. Det finnes faktisk over 150,000 av dem, noe resten av Norge måste läre sig leva med."

Jeg tolker dette som et forsøk på å være morsom - og det funker ikke spesielt godt.