Freakonomics

En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider.

av Steven D. Levitt/Stephen J. Dubner.

Freakonomics handler om de skjulte sammenhengene og om sannheter og løgner - hvilken sammenheng skyldes et årsaksforhold, og hvilken skyldes tilfeldig korrelasjon?

Problemstillingene i boka springer i alle retninger - fra KuKluxKlan, sumobrytere og lærere til narkolangere, perfekte foreldre og navnets betydning for hvem du blir. Den grunnleggende ideen er at vi ikke må ta sannheter for gitt, men gå under overflaten, se på tallene og sammenhengene. Det hele er fortalt på en engasjerende, morsom og interessant måte, og jeg sitter hele tida og nikker interessert.

Èn invending vil jeg imidlertid komme med: økonomi?

Greit nok at fortfatteren er økonomiutdannet, men å se på sammenhenger ved hjelp av tall er ikke unikt for økonomifaget, som statsviter og samfunnsviter generelt kjenner jeg meg igjen i mange av problemstillingene - og jeg tenkte til og med at denne boka skulle jeg gjerne ha lest da jeg satt og svettet over regresjonsanalyser og andre finurligheter i den kvantitative metoden. Her blir poenget med, og bakgrunnen for, metoden forklart enkelt, forståelig og sakling, samtidig som boka hele tida bærer i seg den grunnleggende metodekritikken som ethvert forskningsprosjekt må ha i seg.

"Så hvordan opererte egentlig gjengen? I realiteten mye på samme måten som amerikanske bedrifter flest, men kanskje aller mest som McDonald's. Det var slik at hvis du la organisasjonskartet for henholdsvis McDonald's og Black Disciples ved siden av hverandre, ville du knapt kunne se forskjell."

Lærerik lesning for late sommerdager!

Sære Norge

En svenskes syn på verdens særeste land.

Av Mattias Lindstedt.

Skoleåret 2002-2003 var jeg i Sverige på folkehøgskole, en opplevelse som gjorde meg til en enda større Sverige-patriot enn jeg allerede var, dette var sikkert bakgrunnen da ei god venninne gav meg denne i julegave et par år senere. Jeg har lest den før - uten at den ga det store inntrykket, men nå tenkte jeg å gjenlese den med mine nye perspektiver på det typisk norske i bakhodet.

Det tok ikke mange timene, dette er ei kort lita bok uten de store overraskelsene.

Svensken tar for seg diverse "særheter" som det klassiske dugnadsfokuset, matpakka og selvsagt 17.mai og nynorsk, før han fokuserer på de ulike landsdelene - han har altså bodd lenge nok i Norge til å få med seg trønderskrønen om barter, sørvestlandet som bibelbelte og Nord-Norge som bannskapens hjemland.

Som du kanskje forstår, så synes jeg det blir litt for enkelt. Han klarer ikke å formulere disse særhetene på en morsom måte, og han klarer heller ikke å tilføre noe nytt - noe som primært skiller Norge fra Sverige, som ikke bare er "Sært".

Boka er til alt overmål skrevet på svorsk - en språkform jeg i muntlig form, les: Skavlan, kan være ganske tilhenger av, men skriftlig funker det virkelig ikke!

"Trondheim är sannerligen en tämligen ordinär norsk by. Det som gjør den spesielt uinteressant och sær är egentligen innbyggerne. Litt trege personer som inte ser resten av världen som något positivt. Det finnes faktisk over 150,000 av dem, noe resten av Norge måste läre sig leva med."

Jeg tolker dette som et forsøk på å være morsom - og det funker ikke spesielt godt.

Pixley Mapogo

Av Tore Renberg.

Når bøkene er så drivende spennende og hjertegripende som denne, blir det bokblogging ofte...

Jarle Klepp, som vi kjenner og er så glad i fra Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen, har blitt 35 år og jobber som journalist i den smått kristenkonservative avisa Stavanger Aftenblad. Han drømmer fortsatt om å bli kjent for store ord, for å se kulturen med øyne ingen andre har - og nå skal han på gjenforeningskonsert med The Smiths i Oslo.

"Jarle lukket øynene. Jeg må få et grep om det, tenkte han. Det er noe...mer enn en konsert. Hva er det? Underkjeven gled, uten at han selv merket det, fra venstre mot høyre, og et ord hvisket i hjernen: Kunst?"

Språket driver historien fram så fort at jeg nesten ikke har tid til å puste. Karakterene er så gjenkjennelige, så ærlige og så ekte.

Ved å vise ærlig hvem Jarle Klepp er, viser Renberg også ærlig hvem vi nordmenn er - og det er ikke vakkert...

Denne går inn i historien som en av de absolutt beste - og jeg kan bare glede meg til en eventuell filmatisering av denne også!

Les, Les, Les! Renberg, altså.. Sukk..

Ingen er alene

Av Mattis Øybø.

En sekt står klare for verdens undergang i Frognerparken, kledt i hvitt og våkne for det som skal komme - men undergangen uteblir, og vi følger en av sektmedlemmenes psykologtimer. Hva fikk ham til å tro på undergangen?

Hele veien følger vi psykologens perspektiv - i det han dras nærmere og nærmere inn i sektens liv, og i det hans eget privatliv blir vanskeligere og vanskeligere å takle.

Dette var ei litt tyngre bok enn de jeg vanligvis leser, men ei veldig god bok. Den problematiserer tro og tvil, kunst og virkelighet, forholdet mellom psykolog og klient og mann-kvinneforholdet. Det er altså mye å ta tak i.

Jeg liker hvordan boka beskriver filmscener så levende at jeg ser at dette kunne ha blitt en unikt god film - og at den samtidig viser meg at filmmediet aldri ville ha klart å formidle dette like virkelig. Jeg liker hvordan psykologen mister kontrollen over terapien og klienten ender med å spørre: Hvordan har du det?

Og jeg elsker de to siste sidene - så sterkt som det kan sies.

Vi forteller hverandre historier for å overleve.

Inte enklare än så

Av Kajsa Ingemarsson.

Enda en romantisk komedie i bokform, enda en søt historie med tårer, latter, kjærlighet og ekte karakterer. Personer med sjel, hjerte og problemer, akkurat som oss.

Jeg har jo flere ganger før sagt at jeg elsker Kajsa Ingemarssons fortellinger, hvordan hun beskriver smerte og glede så ekte at jeg bare vil lese mer, mer, mer. Og gråte. Mye, i sympati, og fortvilelse.

Inte enklare än så handler om en småbarnsmor som begynner å bli lei av det vante livet med ektemannen, og når det begynner en ny, kjekk mann på jobben møter hun sine egne følelser og holdninger i døra...

Vidunderbarn

av Roy Jacobsen.

Jeg elsket Seierherrene den gangen jeg leste den, og nå elsker jeg Vidunderbarn. Språket er så selvfølgelig, så passende, så stilreint. Historien så rørende, så vakker og så ekte.

Vidunderbarn foregår på sekstitallet, beskrivelsen av tidsepoken og det tidstypiske er et av hovedtrekkene ved boka. Det handler om en ung gutt og mora hans, de bor i et borettslag i en drabantby utenfor Oslo, og en dag dukker det opp ei lita jente som skal bo sammen med dem. Gutten blir storebror, og forsvarer jenta mot en hard virkelighet etter beste evne.

Forholdet mellom mor og sønn er kjærlighetsfylt, men samtidig problematisk. Han vet ikke helt hvor han har henne, men samtidig er hun den eneste han har.

"-Det står i papirene dine at moren din er i utearbeid? sa han.

-Men hu er hjemme når jeg er hjemme, løy jeg, vel vitende om at det bare var problembarn som hadde mødre i arbeid. "

En klisje: Hvis du skal lese ei bok i år, så må det bli denne!

Potensgiverne

Av Karin Brunk Holmqvist.

Jeg hadde fått denne anbefalt av flere, og joda - den er god underholdning, lettlest, morsom og sjarmerende. Man blir glad i de to søte gamle damene boka handler om, men den er ikke fantastisk.

Vi møter to eldre søstre som bor langt ute på landet i Sverige, og som bestemmer seg for at de vil få do inne i huset sitt. For å få råd til det selger de potensmiddel over postordre. Spenningen og dramatikken de to damene føler i denne situasjonen er opphav til mange komiske situasjoner.

"- Og så er de ikke som kryssord før. Nå er det så mange rare ord, til og med på utenlandsk."

Kjærligheten mellom de to søstrene er var og fin, og generasjonskonflikten de to føler i møtet med den moderne verden, er godt beskrevet.

Denne kan brukes som lett underholdning, og en god glad-historie, men ikke så mye mer.

(men slutten er knakende god, vent og se!)