Jeg elsket Seierherrene den gangen jeg leste den, og nå elsker jeg Vidunderbarn. Språket er så selvfølgelig, så passende, så stilreint. Historien så rørende, så vakker og så ekte.
Vidunderbarn foregår på sekstitallet, beskrivelsen av tidsepoken og det tidstypiske er et av hovedtrekkene ved boka. Det handler om en ung gutt og mora hans, de bor i et borettslag i en drabantby utenfor Oslo, og en dag dukker det opp ei lita jente som skal bo sammen med dem. Gutten blir storebror, og forsvarer jenta mot en hard virkelighet etter beste evne.
Forholdet mellom mor og sønn er kjærlighetsfylt, men samtidig problematisk. Han vet ikke helt hvor han har henne, men samtidig er hun den eneste han har.
"-Det står i papirene dine at moren din er i utearbeid? sa han.
-Men hu er hjemme når jeg er hjemme, løy jeg, vel vitende om at det bare var problembarn som hadde mødre i arbeid. "
En klisje: Hvis du skal lese ei bok i år, så må det bli denne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar