onsdag 23. juni 2010

Veke 53

Av Agnes Ravatn


Jeg tror sengepartneren min våkna av latterkrampene mine i mårres. Jeg våkna tidlig og måtte bare lese videre på denne boka som jeg starta på i gårkveld, og den var så morsom at jeg lo høyt flere ganger. Helt herlig!

"Eg er ein god lærar. Og eit godt menneske, når alt kjem til alt, tenkte han. No ja, dette var to sanningar med modifikasjonar, tenkte han vidare."

Boka handler om den nyskilte læreren Georg og dagene fram mot og gjennom jula. Det drikkes og festes, og vi blir kjent med et persongalleri uten like. Personene er beskrevet på en sånn måte at du kjenner igjen folk i dem, og samtidig tenker at de er helt absurde - ingen gjør da sånt!

"Du veit du har fylleangst når du går svakt sikksakk i gata i frykt for at personen bak deg skal gi deg eit nakkeskot, tenkte han og gjekk med urolige steg mot hurtigbåtterminalen utan å sjå seg tilbake."

Denne må du lese, og pass på at du leser den et sted der det er greit med høylydt latter!

tirsdag 22. juni 2010

Mellom oss sagt

Av Marit Eikemo.


Regine er vikar i Aetat, liker å gå på visninger på fritida og lurer på hvor alle studievennene har blitt av i årenes løp. Vi møter henne i en situasjon der det meste går galt, og jeg føler virkelig med henne i at livet begynner å bli for vanskelig. Noen ganger vil jeg bare legge boka fra meg, fordi jeg ikke vil at hun skal få det enda verre, men det er godt skrevet - og jeg liker å lese om kjipe liv.

Godt skrevet, morsomt, sørgelig og samtidig interessant og tankefullt. Ei god bok om både personlige tanker og de store strukturene.

"Vi går heller på byen og drikk øl, hadde vi sagt så mange gonger at eg framleis kunne kjenne det påføgjande suget i magen når eg tenkte på det. Det var alltid ein eller annan perifer kjenning som sat saman med oss når slike forslag kom på bordet. Og vi som var så inkluderande, syntes alltid det var greitt med eit visst tilsig av folk. Bli med du òg, sa vi: Bli med! Men då vi møttes i neste røykepause, hadde Vebjørn og Jens nesten alltid ombestemt seg. Dei hadde berre altfor mykje å gjere, det gjekk ikkje."

mandag 14. juni 2010

The Self Destruction Handbook. 8 Simple Steps to an Unhealthier you.

Av Adam Wasson og Jessica Stamen.

Jeg tror ikke at Kyrre og Tone satte stor nok pris på denne julegaven fra Øyvind - for den så temmelig ulest ut da jeg fant den på dyrebeskyttelsens loppis for et par uker siden. Jeg elsker å lese bøker som inneholder et tegn fra de tidligere eierne - et bokmerke, navn eller som her: en liten julegavelapp på første side.

Et sitat fra innledninga: "The whole point of self-destruction is that it's fun. If you're not having fun, then you might as well be taking vitamins, "working" on your relationships, and reading self-help books."

Kapitlene i boka er:
- 12 Steps to a Drinking "Problem"
- Why Smoking is Cool
- Your Brain on Drugs
- The "Rules" for Dysfunctional Daters
- The Man and Mistress Guide to Infidelity
- Condoms are for Suckers
- How to Lose Way Too Much Weight in 90 Days
- The Ins and Outs of Self-Mutilation

Her legges det altså opp til et liv i ruiner på kortest mulig tid. Utgangspunktet er godt, og noen avsnitt er kjempemorsomme, men mange er... rett og slett bare opplagte. Dessuten merkes det at boka kommer fra USA - noe av moralen er liksom ikke dekkende i det norske samfunnet, slik at humoren faller litt feil her - ting de ser på som self-destruction, ser vi på som ganske normalt.

Lettlest og humoristisk, men ikke hysterisk.

fredag 11. juni 2010

Hybrideleg sjølvgranskning

Av Olaug Nilssen.

SÅ BRA!
Jeg har i flere år likt tittelen på denne, og hatt den langt bak i bevisstheten sammen med alle de andre bøkene jeg "skal lese en gang" (må nok bli ufattelig gammel hvis jeg skal rekke over alt jeg vil). Nå ble det altså til at jeg leste den, og det gikk i ei superfart, jeg har lest meg fra kjøkkenbordet til bussen, fra solsiden til dragvoll, fra bussen til kontoret og mens kontor-pcen slo seg på.

Tenk å skrive så godt?

"Det er vanskeleg å nekte for at eg brukar eit kvinneleg nynorsk blikk. I alle fall har eg auge som er festa på ein kvinnekropp, og når eg fortel nokon om kva auga ser, gjer eg det på nynorsk."

Hybrideleg sjølvgranskning er ei samling av tekster av Olaug Nilssen, hun skriver om sitt forhold til språk, litteratur og verden - om gud, djevelen og hovedstaden (markert i fotnote: Oslo).

Essayet om Gunnlaug Ormstunge er så kreativt at jeg nesten ler høyt ute på gata ved Rema, de religiøse refleksjonene er så gjennomtenkte at jeg innimellom stopper opp litt, og analysene av samtidslitteraturen, som hun jo er en del av, er kunnskapsrike, interessante og... ja, sånn som jeg også tenker, men ikke klarer å si det så bra...

Det blir mye enig nikking når man leser ei bok av denne typen - og det er herlig å få lov til å bare være enig, enig, enig.

(Kan jeg avslutte dette blogginnlegget med å si: "Heia Olaug!!" uten at det blir teit? Jeg gjør det likevel... Heia Olaug!!!)

mandag 7. juni 2010

Sommer 2005

Av Tove Nilsen.

Jeg hadde visst lest denne før, oppdaga jeg sånn ca midt på side to, men valgte likevel å fortsette siden jeg ikke husket særlig mye av innholdet i boka.

Sommer 2005 handler om ei nyskilt dame i femtiårene og de utfordringene hun opplever i hverdagen denne sommeren. Vi får innblikk i livet som enebarn til ei mor som ikke lenger klarer seg selv, livet som mor til to tenåringsdøtre og livet som nyforelsket i godt voksen alder.

Den er... lettlest, mest av alt. Vi får en viss sympati med hovedpersonen, men det stikker ikke dypt nok til at boka blir noe mer enn lett sommerunderholdning. Jeg anbefaler egentlig at du heller bruker tid på noe annet av Tove Nilsen, hun har da virkelig skrevet mye som er bedre enn dette....


mandag 24. mai 2010

Seierherrene

Av Roy Jacobsen.

"for unger vil være der de alltid har vært, å dra opp et barn er ikke som å bygge et hus, unger eser ut av seg selv og vokser fast i hodet ens, umulig å rette opp med linjal og vinkel når det går skeis, føye til mangler eller sage av det som er for mye, de er der og er mennesker fra første pip, skjønner ikke språk, dumme og nakne, fremmede, sultne og fulle av vræl, men ens egne - satan"

Seierherrene er en todelt roman om fiskerjenta Marta som flytter fra nordnorsk fattigdom til en annen type fattigdom i Oslo - og en todelt roman om norsk 1900-tallshistorie. Historien til Marta flettes genialt sammen med Norges historie.

I første del av boka er Marta i sentrum, og vi blir kjent med familien og livet i ei lita bygd på helgelandskysten - og med Martas nye liv i Oslo.

Andre del av boka har Rogern som sin sentrale karakter - Martas yngste sønn Rogern som eksemplifiserer oppvekst i en drabantby på 60-tallet.

"Personlig led jeg dessverre ikke av noe som helst, jeg måtte gå sunnhetens harde vei, enda jeg ikke var særlig sterk - stamming og sengevæting er begripelig nok ikke respektinngytende egenskaper (de er av samme kategori som blingsebrillene)."

Jeg likte første del av boka best, og ble ganske skuffa da synsvinkelen skifta - men etterhvert som jeg ble kjent med Rogerns verden - og han ble eldre og nærmere min verden, ble også andre del gripende, sterk og skikkelig god.

Jeg liker godt å lære noe av bøkene jeg leser, men samtidig har jeg alltid hatt en innebygget skrekk for historisk plasserte romaner, men denne er skrevet på en sånn måte at det er det personlige som står i fokus - karakterene er bare tilfeldigvis ekstremt tidstypiske og beskrivende for sin generasjon, slik at man nikker gjenkjennende og tenker: ja - sånn ser Norge ut!

tirsdag 4. mai 2010

Jorden nynner sin hemmelige sang

Av Mari Strachan.

Det er ei stund siden jeg bokblogga nå. Og enda lengre siden jeg starta på denne. Den tok sin tid. Ikke fordi den var tung og vanskelig, men fordi den bare var veldig, veldig kjedelig. Det startet bra, referanser til Alice i Eventyrland, som jeg ,takket være den nye filmen, endelig kjenner historien til og ei jente som liker å lese bøker. Det bruker å være et godt utgangspunkt.

Et godt utgangspunkt er vel det boka er. Mange gode utgangspunkt, men gjort på en måte som hvertfall ikke jeg klarer å bli fenget av.

Den glimter til innimellom, noe er fint. Men det holder dessverre ikke i lengden.
(jeg kunne ha skrevet et mer saklig blogginnlegg, men sitater, litt info om storyen osv.. men jeg orker ikke å bruke mer tid på denne boka..)