Av Marit Eikemo.
Regine er vikar i Aetat, liker å gå på visninger på fritida og lurer på hvor alle studievennene har blitt av i årenes løp. Vi møter henne i en situasjon der det meste går galt, og jeg føler virkelig med henne i at livet begynner å bli for vanskelig. Noen ganger vil jeg bare legge boka fra meg, fordi jeg ikke vil at hun skal få det enda verre, men det er godt skrevet - og jeg liker å lese om kjipe liv.
Godt skrevet, morsomt, sørgelig og samtidig interessant og tankefullt. Ei god bok om både personlige tanker og de store strukturene.
"Vi går heller på byen og drikk øl, hadde vi sagt så mange gonger at eg framleis kunne kjenne det påføgjande suget i magen når eg tenkte på det. Det var alltid ein eller annan perifer kjenning som sat saman med oss når slike forslag kom på bordet. Og vi som var så inkluderande, syntes alltid det var greitt med eit visst tilsig av folk. Bli med du òg, sa vi: Bli med! Men då vi møttes i neste røykepause, hadde Vebjørn og Jens nesten alltid ombestemt seg. Dei hadde berre altfor mykje å gjere, det gjekk ikkje."
tirsdag 22. juni 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar