Jeg drepte Sjeherasad

En sint arabisk kvinnes bekjennelser.
Av Joumana Haddad.

Jeg har egentlig ikke ord for å beskrive følelsen av å lese noe som gir meg så mye. Jeg kommer til å lese denne en gang til, da med blyanten i hånda, klar til å skrive notater og streke under.

Sjeherasad fra Tusen og én natt  - er hun en foregangskvinne, noen vi skal se opp til, eller fulgte hun bare samfunnets krav til henne som kvinne?

Haddad skriver om det å være kvinne, om det å være forfatter og det å være araber - og om å være kvinnelig arabisk forfatter. Hun skriver om erotikk, om språk, om religion, om feminisme og samfunn. Tankene hennes slår meg i bakken og gir meg et slag i trynet. De vekker meg og får meg til å nikke enig, bli skremt av meg selv og bli engasjert for framtida.

"All dobbeltmoralen, alle forsakelsene, all frustrasjonen og alle begrensningene som jeg og andre arabiske forfattere har opplevd og fortsatt opplever, rammer kvinner på en langt mer tyrannisk måte enn de rammer menn."

Jeg skal lese den én gang til - du bør også lese den!