Den lille stygge sjokoladeboka

Det var noen hemmeligheter Willy Wonka aldri fortalte.
Av Simen Sætre.

Simen Sætre er for meg mest kjent som morgenblad-journalist, en skribent jeg leser med stor glede. Han skriver om seriøse temaer på en personlig og spennende måte, uten å havne i "sosialpornografi-fella". Denne boka, i likhet med andre artikler av ham jeg har lest, blander harde fakta og tall med miljøskildringer og personlige anektoder.

Den lille stygge sjokoladeboka handler om en av mine favoritt-ting: sjokolade. Det er ingen hemmelighet at jeg er over gjennomsnittet glad i sjokolade - og jeg innser allerede nå at selv ikke denne boka kan få meg til å kutte ut favorittgodisen... Men den gir meg lyst til det... Her får vi beskrevet forholdene på kakaoplantasjene, sleipe merkedsføringstriks, fedmeepidemiens konsekvenser og arbeidssituasjonen til sjokoladearbeiderne i Norge. Hvert kapittel er rammet inn med velvalgte utdrag fra Roald Dahls Charlie og sjokoladefabrikken. Disse sitatene, satt inn i denne konteksten, gir et uhyggelig bilde av den kjente og kjære sjokoladefabrikkens betydning.

Jeg anbefaler deg to ting i dag: les denne, og kjøp Fairtrade-sjokolade (og andre produkter).

Og underveis i denne oppdaga jeg noe annet: jeg savner å lese denne typen litteratur, samfunnskritikk til folket! (så det kan dukke opp mer i denne sjangeren framover - har du noen tips?)

Dikt i oppsamling

I ein sofa frå Korea

Den vanskelege andreboka

Shortsen til far min

Av Jon Hjørnevik.

Lyrikkblogging, det, du!

"eg driv og ekstremsport

og hoppar av i svingen"

"Eg fall for ein førsteamansuensis"

"Inne i ein bokhandel

ligg eg - ei bok i frykt"

"Mor mi tørkar støv av koppar og av kar,

og dreg ein fuktig klut hurtig over far"

Jeg har ledd meg gjennom bussturene til og fra Dragvoll den siste uka, følgesvennen har vært denne lille diktsamlinga av Jon Hjørnevik. Jeg elsker hvordan diktene handler om ting du ikke forventer i et dikt og hvordan selv det mest uskyldige tema kan bli vridd inn til noe langt over kanten. Sammen med illustrasjonene, tatt fra Hjørneviks egne familiealbum, er disse diktene veldig leseverdt!

(Og et godt tips til nynorskundervisninga for norsklærere som vil sprite opp timene litt)

Det beste er Leseroppgavene under enkelte av diktene, for eksempel denne: "Klem og kos med nokon du ikkje er glad i, medan du brøler diktet til vedkommande."

La meg synge deg stille sanger

Av Linda Olssson.

Det var utrolig spesielt å ligge i solsteiken i Spania og lese om kald, svensk vinter. Vinteren er alltid så fjern, men samtidig alltid lettforståelig, nær og ekte - spesielt når den er så levende beskrevet som i denne boka.

La meg synge deg stille sanger er om to kvinner - to ensomme kvinner som møtes i ensomheten og åpner livet sitt for hverandre. Gjennom en blanding av nåtidshendelser i livene til de to kvinnene, og fortellingene om fortida som de to deler med hverandre blir vi kjent med begge kvinnene.

I starten syntes jeg boka var litt treg og kjedelig, men etter hvert som kvinnene begynte å dele fortida si med hverandre, ble jeg grepet og ønsket bare å lese videre, videre, videre. Boka er rørende, nær, vakker og personlig - uten å vippe over til et ubehagelig nivå.

Jeg synes at du skal lese La meg synge deg stille sanger - i dag!

Mann går inn i et rom

Av Nicole Krauss.

Hva er et menneske uten minnene sine? Hvordan ville du fungert hvis du mista de siste 20 årene av livet ditt? Akkurat dette skjer med hovedpersonen i Mann går inn i et rom - i forbindelse med en hjerneoperasjon mister han alle minner fra de siste 20 årene og våkner opp til å få vite at moren er død, han er gift og den politiske verdensordningen er totalt endret...

Det hele er beskrevet med en varhet og innlevelse og som gjør at jeg stadig vekk vil vite mer, og kombinert med en klassisk spenningskurve blir dette en av de beste bøkene jeg har lest i det siste. Veldig, veldig god!

Jeg kjøpte denne for ganske lenge siden på et salg, på grunn av at det står at samme forfatter har skrevet boka Kjærlighetens historie. Jeg husker å ha starta på denne, og da har jeg mest sannsynlig lest den også - men før bloggen... så jeg husker ikke hva jeg syns.. Har du lest den? Og hva syntes du? Kan du minne meg på den?

Vi har så korte armar

Av Olaug Nilssen.

Jeg har en innrømmelse. Det er nesten ei uke siden jeg leste denne boka, men jeg blogger om den først nå. Ikke fordi jeg er så travel, men fordi jeg ikke klarer å konkludere. Vurderer å lese den på nytt for å bestemme meg, men innser at jeg ikke orker det.

Til tider tenkte jeg: DETTE ER GENIALT! ... og til tider ble jeg SUR, IRRITER OG LEI av at det bare er kaos, usammenhengende og så OVERDREVET at det blir dumt... Boka veksler med andre ord mellom topp og bunn... Og nå har jeg blogga om den, så jobben er gjort... (Har noen andre lest den - har noen en MENING om den?)

Enke for et år

Av John Irving.

Du trodde kanskje at jeg hadde slutta å bokblogge, eller enda verre, slutta å lese? Men neida, Enke for et år var bare ei vannvittig lang bok, så det har tatt sin tid å komme seg gjennom den.

Når det er sagt, må jeg poengtere at hadde tida strukket til, så hadde jeg gjerne lest hele boka i et jafs! Irving forteller historier med fengende beskrivelser, dype utmalinger og detaljerte digresjoner som senere viser seg å passe perfekt inn i sammengengen. Jeg elsker det!

Enke for et år starter når hovedpersonen Ruth er fire år, og fortsetter med hennes voksne liv - og hvordan personene som var viktige det året hun var fire fortsetter å være viktige inn i voksenlivet.

En av de romanene som inspirerte meg til å starte denne bokbloggen, var Til jeg finner deg av samme forfatter. Den er også en murstein, og beskrivelsene og bildene Irving bruker fenger meg og får meg til å bli så glad, så glad i personene jeg møter i boka. Jeg kjente igjen mange av de samme elementene i denne boka, og tror nok jeg kommer til å lese mer av Irving senere - for dette er nydelig lesning!

Vindauga i matsalen vender mot fjorden

Av Mette Karlsvik.

Dette var nok ikke helt rette boka å lese på toget for å få tida til å gå. Etter å ha pløyd gjennom Krig og fred og religion og politikk og sånn, var planen at resten av togturen skulle gå med til denne... Men som jeg burde ha forventet, den er sånn litterær. Ikke lett underholdning, men fem linjer på hver side og sikkert masse tankekraft....

Boka er om ei jente som er innlagt på psykiatrisk institusjon, og vi skal vel føle på oss hennes smerter.

Kanskje kunne jeg ha likt denne bedre på et annet tidspunkt, og kanskje ikke. Tid og sted kan dessverre ikke endres. Det jeg likte med denne, var at jeg kjente igjen mye av det jeg har lest på bloggen til Surfer, men jeg må si at jeg liker Surfer sin skrivestil bedre enn Karslviks - så da trenger det ikke dypt nok inn hos meg.