fredag 16. mars 2012

Rosa tepper, røde tall

Jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen.

"Jeg har levd i den tro at de vedtak som blir gjort av Stortinget, er gjeldende. Og dermed basta. For det er vel politikerne som bestemmer?"

Helsevesenet snikprivatiseres, fokus flyttes fra helse og omsorg til budsjettbalanse og overskudd. Forskjellene mellom tibudet til de som har mye og de som har lite, vokser. Marta Breen tar oss med gjennom sin egen graviditet, og drar stadige paralleller til mediesaker fra helsevesenet. Til mødre som mister barnet under fødselen, til mødre som velger å føde uten epidural fordi de mener det gjør dem til bedre kvinner og mødre som føder alene i sykehuskoridorer fordi de nekter å dra hjem når sykehuset ikke vil ta imot dem.

Jeg liker sjangeren, bøker som er lange avisartikler. Jeg liker gjennomføringa, et klart perspektiv, tydelig kildeføring og en rød tråd: hva har skjedd i helsevesenet i løpet av de siste tretti årene, og hva skyldes det?
Og, ikke minst liker jeg flyten, de personlige eksemplene, hvor forbanna jeg blir av å høre om dette og det engasjementet som vekkes.


onsdag 14. mars 2012

En dåre fri

Av Beate Grimsrud.

Hvordan er det inni hodet til en som lider av psykoser og tvangstanker? Som hører stemmer, mottar ordrer og vet at alt rundt seg er farlig? Hva føler du når tre sykepleiere og en psykiater holder deg nede for å sprøyte medisiner inn i rumpa di? Hva føler du når du går fra instans til instans for å få hjelp, og alle sier at du er "for syk" - de kan ikke hjelpe noen som er så ille rammet?

I En dåre fri beskrives dette livet gjennom livet til Eli - forfatter med tvangslidelser, utallige sykehusinnleggelser bak seg og stadige tilbakefall.
Korte tekster satt sammen til en roman, gir innblikk i barndom, oppvekst og voksenliv.
I starten irriterte jeg meg over de korte tekstene, fragmentene, den usammenhengende historien, men etter hvert ble jeg hekta, begynte jeg å se sammenhengene og føle med Eli.

"Jeg tar kontakt med Riksförbundet för sexuell upplysning for å prøve å finne ut av min kjønnsforvirring. Jeg får komme til en samtale. De sier at jeg har for store bakenforliggende problemer til at de kan hjelpe meg. Jeg får prøve meg et annet sted."

Boka handler først og fremst om den tunge psykiatrien, om håpet, om vennskapene og om sykdommen. Den handler også om kjønn - Eli og alle guttestemmene i hodet - er hun gutt eller jente, da? Men den handler også om å være menneske. Det er da den er sterkest, når gjenkjennelsen fra et helt friskt og godt liv dukker opp. Når jeg forstår henne så godt. Når det å ikke passe inn er noe vi alle kan kjenne oss igjen i.

søndag 11. mars 2012

Hvordan forstå og bruke en nordmann

En bruksanvisning med feilsøkingsskjema.
Av Odd Børretzen.

Jeg lo høyt flere ganger mens jeg leste denne lille boka. Jeg elsker spill med fordommer og gjennom jobben min har jeg reflektert over gjennomsnittlig mye over "det norske", så denne passet meg midt i blinken.

"Nordmannen blir, i de fleste tilfeller, fremstilt i Norge. Selve fremstillingsmetoden er komplisert og vanskelig å forklare. Kort fortalt dreier det seg om et, ofte problemfylt, samarbeid mellom Nordmannens foreldre."

Hele boka er skrevet som en bruksanvisning, med informasjon om fremstilling, kjennetegn, bruk og et klassisk feilsøkningsskjema:

"Feil: Du ber nordmannen gå til høyre, men han går ikke til høyre. Han setter seg ned på fortauskanten.
Mulig årsak: På grunn av sin mistro til lange samtaler syns han det blir for mye snakk og for lite handling.
Hva kan du gjøre med det: Gå ned på kne som til start på 100 meter sprint. Begynn å løpe i den ønskede retning. Da kommer han etter for å være med i konkurransen."

Jeg gleder meg til å bruke denne i klasserommet - og hvis du vil ha en god latter, så bruker du mindre tid på denne enn en gjennomsnittlig komedie på tv! Herlig underholdning!

mandag 20. februar 2012

Elskede Sputnik

Av Haruki Murakami.

Murakami begynner å bli en av mine absolutte favorittforfattere, og denne passer meg perfekt. Det er drømmende, romantisk, virkelighetsnært samtidig som det er overnaturlig. Murakamis forhold til "den andre siden" er, på tross av sitt overnaturlige vesen, lett å godta, lett å forelske seg i og virkelig god lesning.

"- for det er jo tross alt ikke for å underholde oss mennesker at jordkloden sliter og strever runde etter runde rundt sola -"

Jeg-personen skriver om sin beste venn og store kjærlighet, Sumire. Sumire skriver, er annerledes og snakker - helt til hun får seg jobb, forelsker seg i sin kvinnelige sjef og starter et nytt og annerledes liv. På en reise i Europa sammen med sjefen forsvinner Sumire - og vennen prøver å forstå hva som kan ha skjedd gjennom å lese dagboka hennes.

Dette er en stor og god leseopplevelse, og jeg vil spesielt anbefale den som førstebok hvis du vil prøve deg på Murakami - den er en av de korteste, men har likevel mye av det fineste i seg.


lørdag 11. februar 2012

Baby Jane

Av Sofi Oksanen.

Jeg vil spy, gråte, kaste noe i veggen, falle ned i bunnløs fortvilelse. Sjelden har jeg blitt SÅ slått i bakken av ei bok.

Den handler om psykisk helse, om seksualitet, om kjærlighet, om klasseforskjeller, om ansvar, moral, muligheter. Den er så rå og ekte, den viser ting jeg ikke visste fantes, og beskriver mennesker med ord jeg ikke har sett sammen før.

"Piki var helt klart stans coolaste flata när jag som ung flicka kom till Helsingfors och var helt oerfaren ifråga om kvinnor.", slik starter Baby Jane - og de første to kapitlene er en kjærlighetsfull og beundrende beskrivelse av Piki. Men hele tiden surrer den lille stemmen under - er Piki egentlig så perfekt som hun liker å framstå? Hva skjuler hun?

Jeg sier noen ganger at jeg er skeptisk til bøker som vinner litteraturpriser, bøker som kan være pensum - de er jevnt over ikke noe for meg, men denne er et hederlig unntak. Oksanen er absolutt en ny favoritt!

onsdag 8. februar 2012

Min kamp. Fjerde bok.

Av Karl-Ove Knausgård.

En sex-hungrig attenåring reiser til et bittelita nordnorsk bygd for å undervise på en ungdomsskole. Han vil skrive, drikke og komme seg bort fra det gamle livet. Hvis han ikke kan skrive, kan han like gjerne være død, sier han.

Hele Min kamp sirkler rundt forfatterdrømmen. Om behovet for å skrive. Om tanker, ideer og å forstå verden - og om hvor sårt og vanskelig livet er.

Jeg sluker denne med like stor glede som de tre foregående. Jeg liker skrivestilen, jeg elsker vekslingene mellom livsfaser, sammenhengene som skapes - og sammenhengene som vises i nettopp det at det ikke er noen sammenheng.

Gutten drømmer om sex. Han drømmer om å skrive. Han drømmer om å vite hva han skal. Han prøver å fungere i samkvem med ei sliten mor, en stadig mer alkoholisert far, besteforeldre som gir opp , og ikke minst, en bror som han ser opp til med uendelig beundring - men egentlig ønsker han mest av alt bare å bli bekreftet, godtatt og noen.

onsdag 25. januar 2012

Domedagen gryr

Av Arto Paasilinna.

Latteren sitter ikke like løst i denne som i andre bøker av Paasilinna, men den er god underholdning og til tider ler jeg høyt.

En skogshugger midt i de nord-finske skogene redder livet til en rik foretningskvinne, og som takk vil hun sende ham på reise for å gjøre ham til en ekte gentleman. Motivet er kjent for den som har vært borti Paasilinna tidligere. En bygdemann som møter verden, komiske episoder. Det absurde når det lokale og det internasjonale møtes.

"Det var nog dags att Hermanni lärde sig dansa på riktigt. De började med vals. Ragnar Lundmark instruerade Hermanni i hur han artigt skulle gå fram til sin dam - det vill säge i det här fallet överste Lundmark - stanna tre steg ifrån, se henne i ögonen, buga lätt for att därmed tilkännege sin avsikt."

Til tider ble det litt kjedelig, jeg lurte på hva som var poenget, men så kom slutten. Slutten. Så fin som den kunne bli, og gjorde at jeg ikke kan slutte å smile.