Tredve dager i Sandefjord

Av Vigdis Hjorth.

Fengslet for fyllekjøring, tredve dager innelåst uten alkohol sammen med narkomane, trygdesnyltere og andre fyllekjørere. Dramatikeren Tordis finner seg selv plassert sammen med kvinner så langt fra hennes egen virkelighet, og prøver å se seg selv fra utsiden mens hun soner straffen sin.

Jeg liker at tempoet i teksten i stor grad harmonerer med følelsene til hovedpersonen. De lange fengselsdagene i kontrast til det bankende hjertet. Jeg liker skildringen av klassesamfunn og bakgrunn. Hovedpersonen som stilltiende aksepterer TV2 og TVNorge selv om hun gjerne skulle ha sett Hjernevask på NRK, som begynner å røyke for å skli inn blant de andre damene i fengselet. Jeg liker at teksten er ærlig og vulgær, uten å bli kvalmvulgær.

"Jeg sitter på systua og strever med teaterstykket jeg har lovet bhort. Jeg lagrer og leverer pc-en i vakta, skifter og går ned i vaskekjelleren der gangjenta vasker håndklærne og sengetøyet vårt, vi kan skifte så ofte vi vil. Jeg skifter ofte, og velger det peneste, bruker lang tid i lintøyskapet der det ikke er lintøy, men Forsvarets utrangerte nesten gjennomsiktige lyseblå dynetrekk av kunststoff. Når ingen ser meg. Jeg er ikke fin på det, vil ikke være fin på det."

Denne bør du kose deg med, mens du syndefullt nyter et glass vin og kjenner på ditt eget forhold til de som er mindre heldig enn deg i samfunnet.