Knut Faldbakken har vært en av mine favorittforfattere helt siden jeg som 16-åring leste Uår og Insektsommer for første gang. Jeg lar meg fascinere av Faldbakkens noe desperate og stakkarslige mannsfigurer. Også i Bad boy møter vi også en av disse mannsfigurene - men boka er ikke like bra som mange av de andre bøkene til Faldbakken.
Hovedpersonen i Bad boy er omringet av kvinner som han strever for å blidgjøre samtidig som han motarbeider dem, fordi han har er indre ønske om å være litt mer slem gutt. Det som etter min mening svekker boka, er at mye er sagt litt for mye rett ut. Når mannen i boka analyserer sine egne tanker og gjør eksplisitt sitt forholdt til kvinnene rundt seg, blir det rett og slett ikke nok igjen for oss lesere å tenke oss til selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar