lørdag 13. juli 2013

Väldigt sällan fin

Av Sami Said.

Jeg har en tradisjon med å kjøpe minst ei bok på svensk hver gang jeg er i nabolandet, og i år ble det denne.

En ung eritreisk innvandrer i Sverige flytter til en annen by for å studere, og dras mellom familiens krav om å bare omgås eritreiske muslimer og medstudentenes krav om sosialisering på fester og kafeer - mens alt han egentlig vil er å være alene. Den første delen av boka foregår på studiestedet med gjentatte minner fra barndommen og oppveksten som innvandrer. I andre del drar han og noen fra familien tilbake til Eritrea for å rydde opp etter en død farfar der. Jeg likte ikke den delen like godt, men det var likevel ei sterk og god bok som både lærte meg litt om Eritrea og ga et sjeldent godt innblikk i kompleksiteten i de blandede følelsene rundt ulike krav fra familie og storsamfunn.

Håper den oversettes til norsk!

moranthology

Av Caitlin Moran.

Maratonblogging nå om bøkene jeg har lest de siste månedene - det betyr at jeg ikke husker at så godt lenger, men prøver å få noe ned på bloggen... 

Jeg elsket jo How to be a woman, og denne skinner til tider like sterkt, men det er også lange kapitler jeg rett og slett hopper over fordi de for eksempel handler om Doctor Who eller James Bond, eller andre kulturelle ting jeg ikke kjenner særlig godt til.

Når Moran skriver om feminisme, er hun på sitt beste (eventuelt er det det jeg liker best).


tirsdag 21. mai 2013

tiden det tar

Av Hanne Ørstavik.

Du vet det er ei bra bok når du gråter før det første kapittelet er over.

Tiden det tar handler om å være ung voksen, om vonde barndomsminner, om kulde, om kjærlighet, om Norge - og ikke minst, om at ingenting er som de ser ut ved første øyekast - de følelsene denne boka kan vekke, er harde, vonde og såre. Anbefales!

mandag 13. mai 2013

Naiv.Super

Av Erlend Loe.

Jeg veit jeg er seint ute. Veldig seint.  Men jeg har vært innom denne tidligere, en gang på slutten av nittitallet, og da ble jeg bare irritert og sur av den. Nå måtte jeg lese den i forbindelse med jobb, og selv om jeg var motvillig og negativ i starten, begynte jeg å like den veldig godt etter hvert. Kanskje er den lettere å forstå når jeg har noen år med livserfaring med meg?

Det er hvertfall fint med optimisme og framtidshåp, blandet med alle de andre vanskelige tankene.

Skråninga

Av Carl Frode Tiller.

Så perfekt! For ei nydelig, nydelig, sær, uforståelig, vond, god, smertefull, oppklarende, dramatisk og trist bok!

Jeg er målløs!

Skrivestilen er mildt talt spesiell, med et nesten totalt fravær av avsnitt - og teksten er sydd sammen på en magisk måte mellom ulike tidsperioder. I starten ble jeg irritert av dette, men etter hvert som jeg ble vant til det så jeg det unike og fine i det.

Hjerteskjærende, akkurat slik jeg liker det!

tirsdag 7. mai 2013

Nu, jävlar

av Heidi Linde.

Kritikkene sier at denne er bedre enn Agnes i senga - og den er kanskje det. Mer avansert persongalleri, mer komplekse følelser, ikke så direkte. Men det var de tingene jeg likte så godt med Agnes i senga - så jeg foretrekker fortsatt den jeg leste først.

Nu, jävlar handler om ulike personer i en liten småby. Den høygravide, ulykkelige. Den litt eldre som har Dronning Sonja som bestevenn, og trives med å drikke vin med henne. Han som skulle bli fotballproff, men som endte opp på den lokale bensinstasjonen. Alle de som lengter, tenker og drømmer.

Jeg vet ikke om det er min konsentrasjonsevne, eller om de ulike historiene rett og slett ikke er godt nok fletta sammen, men til tider sleit jeg med å følge med på hvem som var hvem. Det kan jeg godta i en avansert klassiker eller høylitterær bok, men dette forventer jeg skal være lettlest og avslappende.

Middels bok. Les heller Agnes i senga hvis du vil gråte litt.

søndag 7. april 2013

Agnes i senga

Av Heidi Linde

Endelig! Skikkelig godtrist grinebok med happy ending! Agnes i senga er den første norske boka jeg har lest av denne typen, en sjanger jeg ELSKER, og som jeg primært forbinder med Kajsa Ingemarsson, en svensk heltinne.

Agnes flytter senga ut på stua i den lille leiligheta hun skal bo i etter bruddet med samboeren, og begynner å se på Dr.Phil. Plotet er så perfekt tragikomisk at jeg både rødmer, ler, gråter og lar meg rive med.