av Heidi Linde.
Kritikkene sier at denne er bedre enn Agnes i senga - og den er kanskje det. Mer avansert persongalleri, mer komplekse følelser, ikke så direkte. Men det var de tingene jeg likte så godt med Agnes i senga - så jeg foretrekker fortsatt den jeg leste først.
Nu, jävlar handler om ulike personer i en liten småby. Den høygravide, ulykkelige. Den litt eldre som har Dronning Sonja som bestevenn, og trives med å drikke vin med henne. Han som skulle bli fotballproff, men som endte opp på den lokale bensinstasjonen. Alle de som lengter, tenker og drømmer.
Jeg vet ikke om det er min konsentrasjonsevne, eller om de ulike historiene rett og slett ikke er godt nok fletta sammen, men til tider sleit jeg med å følge med på hvem som var hvem. Det kan jeg godta i en avansert klassiker eller høylitterær bok, men dette forventer jeg skal være lettlest og avslappende.
Middels bok. Les heller Agnes i senga hvis du vil gråte litt.
tirsdag 7. mai 2013
søndag 7. april 2013
Agnes i senga
Av Heidi Linde
Endelig! Skikkelig godtrist grinebok med happy ending! Agnes i senga er den første norske boka jeg har lest av denne typen, en sjanger jeg ELSKER, og som jeg primært forbinder med Kajsa Ingemarsson, en svensk heltinne.
Agnes flytter senga ut på stua i den lille leiligheta hun skal bo i etter bruddet med samboeren, og begynner å se på Dr.Phil. Plotet er så perfekt tragikomisk at jeg både rødmer, ler, gråter og lar meg rive med.
Endelig! Skikkelig godtrist grinebok med happy ending! Agnes i senga er den første norske boka jeg har lest av denne typen, en sjanger jeg ELSKER, og som jeg primært forbinder med Kajsa Ingemarsson, en svensk heltinne.
Agnes flytter senga ut på stua i den lille leiligheta hun skal bo i etter bruddet med samboeren, og begynner å se på Dr.Phil. Plotet er så perfekt tragikomisk at jeg både rødmer, ler, gråter og lar meg rive med.
lørdag 6. april 2013
Dager i stillhetens historie
Av Merethe Lindstrøm.
Det er så sårt, så vart, og samtidig med en spenningskurve som gjør at jeg vil lese videre. Vi blir kjent med et eldre ektepar, hvor han har blitt dement og sluttet å snakke, og hun tenker tilbake på et langt liv og en lang familiehistorie, samtidig som også hun forvirres av døtrenes raske tempo og stadige forslag.
Flere deler av familiehistorien er flettet sammen, og nåtid og fortid sys knirkefritt sammen slik at vi hele tiden vil vite mer. Hva skjedde egentlig i Episoden? Hvorfor måtte de la den gode vaskehjelpen gå? Det er så mye som har vært vanskelig, og så mye som må tenkes på.
Det jeg liker minst, er forsøket på en Anne Frank-aktig historie om livet i dekning under andre verdenskrig, men samtidig er den et nødvendig bakteppe for å forstå nåtidshandlinga.
Jeg anbefaler denne, det er sterkt uten å være overtydelig.
Det er så sårt, så vart, og samtidig med en spenningskurve som gjør at jeg vil lese videre. Vi blir kjent med et eldre ektepar, hvor han har blitt dement og sluttet å snakke, og hun tenker tilbake på et langt liv og en lang familiehistorie, samtidig som også hun forvirres av døtrenes raske tempo og stadige forslag.
Flere deler av familiehistorien er flettet sammen, og nåtid og fortid sys knirkefritt sammen slik at vi hele tiden vil vite mer. Hva skjedde egentlig i Episoden? Hvorfor måtte de la den gode vaskehjelpen gå? Det er så mye som har vært vanskelig, og så mye som må tenkes på.
Det jeg liker minst, er forsøket på en Anne Frank-aktig historie om livet i dekning under andre verdenskrig, men samtidig er den et nødvendig bakteppe for å forstå nåtidshandlinga.
Jeg anbefaler denne, det er sterkt uten å være overtydelig.
mandag 25. mars 2013
Feministsvin
Kvinner i en pornofisert kultur.
Av Ariel Levy.
Dette er en ganske grundig, men samtidig lettlest, analyse av hvordan det har seg at det plutselig har blitt trendy å kle seg som pornoskuespillere, mens man påberoper seg at det er frigjørende og i feminismens navn.
Levy beskriver hvordan pornoens estetikk har påvirket kulturen vår på en måte som i seg selv er degraderende for kvinner - og menn. Hvordan unge jenters selvfølelse har blitt sterkere og sterkere knyttet til det å være sexy - i betydningen pornografisk, men fortsatt jomfru. Dette knyttes så opp mot feminismen, og hvordan feministbegrepet forsøkes tatt over av de som for eksempel hevder at feminisme er å støtte alt jenter gjør, uansett.
Det er lett å dra paralleller til den norske kulturen. Hvordan feministene som kritiserte Tone Damlis nakenhet i musikkvideoer selv ble kritisert for å være antfeministiske. Kampen om begrepene er i gang, og den er viktigere enn noen gang.
Les, og bli litt klokere, det trengs!
Av Ariel Levy.
Dette er en ganske grundig, men samtidig lettlest, analyse av hvordan det har seg at det plutselig har blitt trendy å kle seg som pornoskuespillere, mens man påberoper seg at det er frigjørende og i feminismens navn.
Levy beskriver hvordan pornoens estetikk har påvirket kulturen vår på en måte som i seg selv er degraderende for kvinner - og menn. Hvordan unge jenters selvfølelse har blitt sterkere og sterkere knyttet til det å være sexy - i betydningen pornografisk, men fortsatt jomfru. Dette knyttes så opp mot feminismen, og hvordan feministbegrepet forsøkes tatt over av de som for eksempel hevder at feminisme er å støtte alt jenter gjør, uansett.
Det er lett å dra paralleller til den norske kulturen. Hvordan feministene som kritiserte Tone Damlis nakenhet i musikkvideoer selv ble kritisert for å være antfeministiske. Kampen om begrepene er i gang, og den er viktigere enn noen gang.
Les, og bli litt klokere, det trengs!
lørdag 23. mars 2013
Stillstand
Sivilisasjonskritikk på lågt nivå.
Av Agnes Ravatn.
Agnes Ravatn har dratt rundt på stedene der tida står stille, og skriver med en kombinasjon av humor og samfunnskritikk om hva som skjer, og ikke skjer, der.
Hun er i kloster, og lar seg sjokkere av at ingen andre følger klosterreglene. Hun er på sykehuskafe, og later som hun er syk for å få medfølelse fra andre pasienter. Hun går på babykino og blir sint på grunn av all babygråten og bleieskiftinga.
Hele veien er det en kombinasjon av selvutlevering og tørr ironi som jeg liker godt.
Morsom liten sak.
Av Agnes Ravatn.
Agnes Ravatn har dratt rundt på stedene der tida står stille, og skriver med en kombinasjon av humor og samfunnskritikk om hva som skjer, og ikke skjer, der.
Hun er i kloster, og lar seg sjokkere av at ingen andre følger klosterreglene. Hun er på sykehuskafe, og later som hun er syk for å få medfølelse fra andre pasienter. Hun går på babykino og blir sint på grunn av all babygråten og bleieskiftinga.
Hele veien er det en kombinasjon av selvutlevering og tørr ironi som jeg liker godt.
Morsom liten sak.
mandag 18. mars 2013
Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Av Kjersti Annesdatter Skomsvold.
Jeg vil ikke fortelle noe særlig om handlinga og situasjonene i denne boka, den gjør seg best når du får gaven av overraskelser mens du leser. Men det er så fint, så fint. Så rørende, men samtidig morsomt. Så universelt, men samtidig spesielt. Og slutten, slutten er uten sidestykke og vakker.
(og med dette bestemmer jeg at leselysten offisielt begynner å komme tilbake)
Jeg vil ikke fortelle noe særlig om handlinga og situasjonene i denne boka, den gjør seg best når du får gaven av overraskelser mens du leser. Men det er så fint, så fint. Så rørende, men samtidig morsomt. Så universelt, men samtidig spesielt. Og slutten, slutten er uten sidestykke og vakker.
(og med dette bestemmer jeg at leselysten offisielt begynner å komme tilbake)
onsdag 13. mars 2013
Jeg drepte Sjeherasad
En sint arabisk kvinnes bekjennelser.
Av Joumana Haddad.
Jeg har egentlig ikke ord for å beskrive følelsen av å lese noe som gir meg så mye. Jeg kommer til å lese denne en gang til, da med blyanten i hånda, klar til å skrive notater og streke under.
Sjeherasad fra Tusen og én natt - er hun en foregangskvinne, noen vi skal se opp til, eller fulgte hun bare samfunnets krav til henne som kvinne?
Haddad skriver om det å være kvinne, om det å være forfatter og det å være araber - og om å være kvinnelig arabisk forfatter. Hun skriver om erotikk, om språk, om religion, om feminisme og samfunn. Tankene hennes slår meg i bakken og gir meg et slag i trynet. De vekker meg og får meg til å nikke enig, bli skremt av meg selv og bli engasjert for framtida.
"All dobbeltmoralen, alle forsakelsene, all frustrasjonen og alle begrensningene som jeg og andre arabiske forfattere har opplevd og fortsatt opplever, rammer kvinner på en langt mer tyrannisk måte enn de rammer menn."
Jeg skal lese den én gang til - du bør også lese den!
Av Joumana Haddad.
Jeg har egentlig ikke ord for å beskrive følelsen av å lese noe som gir meg så mye. Jeg kommer til å lese denne en gang til, da med blyanten i hånda, klar til å skrive notater og streke under.
Sjeherasad fra Tusen og én natt - er hun en foregangskvinne, noen vi skal se opp til, eller fulgte hun bare samfunnets krav til henne som kvinne?
Haddad skriver om det å være kvinne, om det å være forfatter og det å være araber - og om å være kvinnelig arabisk forfatter. Hun skriver om erotikk, om språk, om religion, om feminisme og samfunn. Tankene hennes slår meg i bakken og gir meg et slag i trynet. De vekker meg og får meg til å nikke enig, bli skremt av meg selv og bli engasjert for framtida.
"All dobbeltmoralen, alle forsakelsene, all frustrasjonen og alle begrensningene som jeg og andre arabiske forfattere har opplevd og fortsatt opplever, rammer kvinner på en langt mer tyrannisk måte enn de rammer menn."
Jeg skal lese den én gang til - du bør også lese den!
Abonner på:
Innlegg (Atom)