"for unger vil være der de alltid har vært, å dra opp et barn er ikke som å bygge et hus, unger eser ut av seg selv og vokser fast i hodet ens, umulig å rette opp med linjal og vinkel når det går skeis, føye til mangler eller sage av det som er for mye, de er der og er mennesker fra første pip, skjønner ikke språk, dumme og nakne, fremmede, sultne og fulle av vræl, men ens egne - satan"
Seierherrene er en todelt roman om fiskerjenta Marta som flytter fra nordnorsk fattigdom til en annen type fattigdom i Oslo - og en todelt roman om norsk 1900-tallshistorie. Historien til Marta flettes genialt sammen med Norges historie.
I første del av boka er Marta i sentrum, og vi blir kjent med familien og livet i ei lita bygd på helgelandskysten - og med Martas nye liv i Oslo.
Andre del av boka har Rogern som sin sentrale karakter - Martas yngste sønn Rogern som eksemplifiserer oppvekst i en drabantby på 60-tallet.
"Personlig led jeg dessverre ikke av noe som helst, jeg måtte gå sunnhetens harde vei, enda jeg ikke var særlig sterk - stamming og sengevæting er begripelig nok ikke respektinngytende egenskaper (de er av samme kategori som blingsebrillene)."
Jeg likte første del av boka best, og ble ganske skuffa da synsvinkelen skifta - men etterhvert som jeg ble kjent med Rogerns verden - og han ble eldre og nærmere min verden, ble også andre del gripende, sterk og skikkelig god.
Jeg liker godt å lære noe av bøkene jeg leser, men samtidig har jeg alltid hatt en innebygget skrekk for historisk plasserte romaner, men denne er skrevet på en sånn måte at det er det personlige som står i fokus - karakterene er bare tilfeldigvis ekstremt tidstypiske og beskrivende for sin generasjon, slik at man nikker gjenkjennende og tenker: ja - sånn ser Norge ut!
