søndag 4. november 2012

It's not me, it's you!

Impossible perfectionist seeks very very very tidy woman.
Av Jon Richardson.

Etter hva jeg forstår, er Richardson en relativt kjent stand-up komiker i England, og jeg vet ikke om jeg mista noe med å ikke kjenne til ham fra før. I alle fall passa det nok ikke perfekt å lese humoristisk om tvangstanker, sosial angst og årsaker til at kjærligheten og lykken er utopiske størrelser akkurat den uka jeg opplevde kjærligheten og lykken på sitt beste selv.

Boka har den gode flyten som jeg liker, og den gir meg faktisk litt innsikt i tankene til en personlighetstype som jeg kjenner til. Og joda, jeg ler innimellom.


onsdag 10. oktober 2012

Damen i dalen

Av Ketil Bjørnstad.

Etter all sorgen og elendigheten i Til musikken og Elven hadde jeg ikke forventet noen lystig tone i denne boka heller, og den antakelsen stemte godt.

Aksel Vinding opplever sorg, i kombinasjon med en suksessrik debutkonsert. Han dras mellom ønsket om å grave seg ned i sorgen, og ønsket om å leve ut drømmen sin om å leve av musikken. Han reiser til Kirkenes for å besøke Damen i dalen - og følelsene hun vekker i ham setter ham på prøve og gir ham mye å tenke på.

Jeg gråt flere ganger i løpet av denne også, og jeg er både trist og glad for at trilogien nå er ferdig. Trist fordi jeg kommer til å savne Aksel, og alle de fine ordene. Glad fordi slutten er så fin, så fin, så fin.

tirsdag 2. oktober 2012

Elven

Av Ketil Bjørnstad.

Jeg fengsles av enda mer av historien om den unge pianisten Aksel Vinding. Etter all tragedien i Til musikken er det godt å se hvordan det går videre med ham. Jeg blir jo så glad i disse bokkarakterene mine...

I Elven flytter Aksel inn som leieboer hos mora til sin avdøde kjærlighet Anja Skoog, og forholdet mellom dem utvikler seg i alle retninger.

Tankene til Aksel, om livet, døden, menneskers styrke og skjørhet - og kunsten, er av den typen som gir meg nye tanker, og som har den der klassiske følelsen av ambivalens som er så deilig vond å lese om.

Jeg må skaffe neste bok i trilogien nå med en gang!

lørdag 29. september 2012

Buzz Aldrin

Hvor ble det av deg i alt mylderet? 

Av Johan Harstad. 

Etter å ha lest ferdig denne sitter jeg igjen med det jeg best kan beskrive som "Six feet under-følelsen". Du vet, den der du sitter og stirrer ut i rommet i en utellelig periode før du kjenner at tårene renner og at hjertet og sjelen er helt tom, mens du samtidig har funnet nytt håp for verden. Kombinasjonen av den totale fortvilelse og det fullstendige håp. Det er følelsen etter denne boka. 

Hvis du ikke har lest den enda, så har du gått glipp av noe stort, og det er best å komme i gang først som sist. 

Boka handler om å ville være nummer to, og psykiatri og psykisk helse, om store og små steder, om sorg, lykke, fortvilelse og de sterkeste følelsene, og den er full av avsnitt som er så fine at hjertet stopper opp et øyeblikk mens du leser, skrevet med en sånn kjærlighet at det smitter over på leseren. 


søndag 23. september 2012

Den syvende bølgen

Av Daniel Glattauer.

E-postromansen fra Mot nordavinden fortsetter, og Emmi og Leo lider seg gjennom stadig nye samvittighetskvaler.

Jeg likte Mot nordavinden bedre, og jeg likte det uavklarte med slutten der - så egentlig ble jeg litt skuffet over at det finnes en fortsettelse. Noen bøker bør bare slutte uten å gi svar på alt.

Samtidig er dette sånne bøker som, med sine korte avsnitt og raske driv, er lette å lese og lette å bli engasjert i. Dessuten kommer det fram tanker, ideer og følelser som jeg ikke har vært innom før - og det er jo alltid et kvalitetstegn med ei bok.

50 sekunder senere
RE: 
Der tar du feil, kjære! Et berøringspunkt berører alltid to. 1) Den som blir berørt. 2) Den som berører. God natt!


torsdag 20. september 2012

Til musikken

Av Ketil Bjørnstad.

Jeg var litt skeptisk, jeg må innrømme det. Til musikken - selv tittelen avslører at denne handler om noe av det jeg liker minst: musikk. Likevel ga jeg den en sjanse, og selv om musikkreferansene, komponistnavnene og de lange utgreiingene om hvorvidt den symfonien er trist eller glad gikk meg hus forbi, er historien i boka så fin, så fin.

Det handler om en ung pianist i en trist familieskjebne. Om ungdommens sterke vennskap, og sterkere følelser. Om angsten for å bli som foreldregenerasjonen, og ønsket om å få ei framtid - helst innen musikken.

Jeg elsker bøker som tar deg med gjennom så lange perioder at du virkelig rekker å bli glad i karakterene, men som likevel stopper før hele framtida avsløres.

Og slutten... åh.. gled dere til slutten!

onsdag 19. september 2012

Prolog

Av Christel Wiinblad.

Oppvekst under stadig misbruk fra en kontrollerende far, stadig nye "mødre" som brutalt blir kontrollert og tvunget til å overse hva far gjør med den lille jenta si i senga om kvelden, og flyktige møter med en verden utenfor farshjemmet.
Dette er tungt lesestoff. Temaet er sånn at du helst vil slippe å lese, men Wiinblads beskrivelser og formuleringer er både nyskapende og malende, slik at det blir interessant å fortsette. Jeg kjøpte denne i Danmark, delvis for å teste min evne til å lese dansk, og delvis for å få et innblikk i hva som skjer i nabolandets litterære verden (og delvis fordi boka jeg hadde som reisefølge ble utlest så kjapt), og jeg ser det som en ulempe å lese denne på dansk. Noe forsto jeg ikke. Språket er til tider svært poetisk, og da vet jeg at det er noe som går meg hus forbi. Likevel er det jo et mål å lese skandinavisk litteratur i original... Tror kanskje jeg bare skal satse på å lese mer dansk?

Prolog gir meg i alle fall en miks av vond klump i magen og fascinasjon over forfatterens evne til å skrive så nytt, så beskrivende og så livgivende om et så vondt tema.

"Så banker hans højre hånd beholderen med Riesling i bordet. Tallerkener klirrer højt, stolen under ham farer bagud, og et ryk bryder endegyldigt sakramentet sammen, for nu sidder hans lange eksplosive lemmer pludselig henne i sofaen og tikker med resten af ham smækket inde bag avisens krøllede skærm."

Jeg elsker det at det er "hans højre hånd" som banker, og at "lemmene" sitter i sofaen. Måten hun bruker navn på kroppsdelene passer så umåtelig godt sammen med tematikken i boka.

Jeg håper den oversettes til norsk, så flere får lest den!

torsdag 13. september 2012

Mot nordavinden

Av Daniel Glattauer.

En e-post sendes til feil mottaker, hva kan det bli starten på?

Dette er e-postvekslinga mellom en Leo og Emmi, beboere i samme by, men totalt fremmede. De skriver humoristisk, blir sinte på hverandre, leker med hverandres tanker og følelser, og funderer stadig på det store spørsmålet: "skal vi møtes?"

Neste dag

Kjære Emmi, har det streifet deg at vi ikke vet noen verdens ting om hverandre? Vi skaper virtuelle fantombilder av hverandre. Vi stiller spørsmål og unngår med flid å svare på dem. Ja, vi lar det gå sport i å vekke den andres nysgjerrighet og tøye den til det ytterste ved konsekvent å tilfredsstille den. Vi prøver å lese mellom linjene, mellom ordene, og snart leser vi sikkert mellom bokstavene.

E-postene er alt fra et ord, til flere siders utlegninger om alt fra kjærligheten, til hva slags type vin de drikker. Hele tida er det en spenningsoppbygging rundt det sentrale temat: HVa skjer om de møtes? Kommer de til å møtes? Hva slags relasjon er det mulig å bygge på kun skriftilig kommunikasjon?

Jeg likte denne veldig godt, lettlest, koselig og veldig fin!

mandag 10. september 2012

The curious incident of the dog in the night-time

Av Mark Haddon.

I løpet av den første halvtimen med lesing hadde jeg både ledd og blitt rørt flere ganger. Det er ei sånn bok. Med setninger og ord som må leses fire ganger, bare for å nytes. Med innsikt i livet som fengsler meg og tar meg inn i en følelse av ny forståelse. Med smerte, sårhet og vonde følelser.

Boka er skrevet fra synspunktet til en 15 år gammel gutt med Aspergers syndrom, og handler om hans etterforskning av drapet på naboens hund. Boka har blitt mye kritisert fordi forfatteren forenkler hvordan autister faktisk tenker, og gjør jeg-personen mindre funksjonell enn det som er tilfelle for de aller, aller fleste med denne diagnosen.

Jeg synes likevel man kan se forbi dette, og lese boka som ei bok om mestring, og det å nå nye mål og det å se hvert menneske som unikt.

"When I got home I said hello to Father and went upstairs to feed Toby, my rat, and felt happy, because I was being a detective and finding things out."

De fleste kapitlene slutter med setninger som denne. Nydelige, såre, oppklarende.

Denne må du lese snarest... Den finnes også på norsk.


torsdag 6. september 2012

Trekkfugler

Av Marianne Fredriksson.

To godt voksne kvinner møtes, og det oppstår et ubrytelig vennskapsbånd mellom dem. Den ene er innvandrer fra Chile, den andre født og oppvokst i Sverige. Begge bærer på mye som må bearbeides, og de to familiene knyttes nærmere og nærmere sammen.

Etter at jeg leste Simon og eiketrærne, fikk jeg opp øynene for Marianne Fredriksson. Denne når likevel ikke opp på nivå med Simon og eiketrærne, språket er mye plattere og mer banalt, og noen ganger sliter jeg med å følge persongalleriet - jeg blander sammen karakterene og dermed blir det hardt å forstå sammenhengene.

Men det er en fin historie. Historien om flukten fra Pinochets Chile. Historien om svenskenes mottakelse av flyktningene. Historien om skilsmisser, ulykkelige barn og strevet med å takle hverdagene.

Det er en sår tone i Fredrikssons bøker som jeg ikke klarer å sette fingeren på, men som gir meg den godvonde følelsen i magen, og får meg til å stille de store spørsmålene og tenke de harde tankene.

mandag 27. august 2012

Ubehaget i kulturen

Av Vigdis Hjorth og Arild Linneberg.

Jeg fant denne på Fretex til en tier, og siden jeg jevnt over elsker Vigdis Hjorth tenkte jeg at den ville være en høydare. Der tok jeg feil. Den er.... ganske teit egentlig.

Boka handler om en litteraturprofessor i Bergen, og hans personlige kriser i møte med den norske kultureliten. Det virker som et forsøk på noe lignende av Helene Uris De beste blant oss eller Henrik Langelands Francis Meyers lidenskap. Namedropping, kritikk av strukturene i de innerste kretser og en del klissete sex-scener.

Joda, jeg trakk på smilebåndet innimellom. Og joda, jeg liker jo å lese om virkelige mennesker. Og jeg innser at jeg kanskje ville likt boka bedre hvis forventningene var lavere - for eksempel hvis ikke navnet til en av mine favorittforfattere sto på omslaget. Og kanskje var den bedre da den var ny, og for de som jobbet ved Universitetet i Bergen?

søndag 19. august 2012

Simon og eiketrærne

Av Marianne Fredriksson.

Noen bøker dukker opp på rett tid og rett sted, og sånn er det for meg med denne nå. Jeg har sittet klistra til boka gjennom hele helga, og har ikke ord for hva slags tanker den får fram. Jeg lar meg imponere av kombinasjonen mellom et klart tidsbilde, levende menneskeskildringer, innsiktsfullt språk og dyptpløyende forståelse av hva følelser er.

Boka forteller Simons historie, men hans historie er også morens historie, vennens historie, jødenes historie og svenskenes historie. Innblikket i alle menneskeskjebnene er den store styrken i denne boka.




lørdag 18. august 2012

Bad Science

Av Ben Goldacre. 

For det første: dette er ei sånn bok som jeg blir helt oppriktig overraska og sjokkert når folk jeg ellers regner som smarte sier at de ikke har hørt om. Den er selve kjerneverket blant det voksende skeptismiljøet, og burde strengt tatt være pensum for å få leve i samfunnet.

I Bad Science tar Ben Goldacre for seg hvordan mediene lurer oss til å tro på nye mirakelkurer, selv om "forskningen" de baserer seg på i beste fall er dårlig og mangelfull, og i verste fall direkte misledende. Videre tar han for seg hvordan legemiddelindustrien skjuler dårlige resultater, og fremhever positive for egen vinning. Hele veien er han forbilledlig pedagogisk, forklarer alt fra avansert statistikk til forskningsetikk for selv den minst matematiske av oss.

Denne sier mer om forskningsmetode og kunnskapsformidling enn pensum på exphil, den er viktigere for å forstå mediene enn noe annet, og den gir en ballast som gjør deg bedre egnet til å ta på et kritisk blikk til alt tullet som presenteres for oss hver dag. (Ekstremt passende at Dagbladet valgte å ha ha som en av sine hovedsaker i går at "egg er like ille for helsen som 20 sigaretter om dagen". Dette er den typen bullshit-forskning som aldri burde nådd avisoverskriftene, og som vi som samfunnsborgere har ansvar for å forstå og avsløre.).

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke leste den på norsk, da heter den Kvakksalverne og er til salgs i de fleste bokhandler. Noen av medisinordene og fagbegrepene som brukes i boka flyr over hodet mitt på engelsk....

tirsdag 31. juli 2012

Jeg skal gjøre deg så lykkelig

Av Anne B. Ragde.

For oss som elsket Neshov-bøkene og tv-serien om dem er det ingen stor overraskelse at denne også faller i smak - menneskeskildringene i byen her er like gode som menneskeskildringene på bygda var da.

Livet i ei blokk - man bor tett sammen uten å ha valgt det selv. Kvinnene gjør husarbeid og mennene drar ut fra morgen til ettermiddag, til butikker, fabrikker og andre oppdrag, mens barna har lange ettermiddager hjemme til å leke i trappeoppgangen, være venner med den rare jenta i naboleiligheta - selv om ingen på skolen må få vite det, og snike på naboene.

I boka veksler perspektivet mellom beboerne i blokka, så vi får innblikk i tankene til alle - og dermed blir mer kjent med situasjonen til hvert enkelt menneske. Jeg liker hvordan jeg først misliker en person på grunn av sladderet, for så å få innblikk i hvordan de har det, og så snu totalt fordi jeg kjenner meg så godt igjen.

Innblikk i Norge 1965, innblikk i menneskepsykologi og ulike personlighetstyper, en spennende historie og et oppgjør med noen fordommer - les denne!


torsdag 26. juli 2012

Hekketid

Av Kjersti Ericsson.

Fridtjof Hansen jobber som jurist i barnevernet og drømmer om selv å få bli far - men til det trengs en potensiell mor. Vi blir med ham på jakten etter en kvinne.

Historien om Fridtjofs jakt på en mor til sine barn er flettet sammen med historier om fugler, hekking og partnervalg - biologiens rene logikk mot menneskets uskrevne regler.

Dette var ei fin bok for å få opp lesetempoet litt igjen - det er passe romantisk, litt tankefullt, har spenningskurve og språk som funker. Og dessuten har jeg både ledd og grått litt mens jeg leste.


mandag 23. juli 2012

brakk

Av Sigmund Løvåsen.

Den lille gutten fra nyryddinga har blitt noen år eldre, faren er død og han prøver seg alene som gårdbruker. Dagene er fyllt av hardt arbeid, tunge tanker og det kompliserte med å leve videre som en familie når familien mangler én.

"Eg tok med ei mjølbøtte og gjekk ned åt sauene. Dei gjekk nedpå jordet heime i ei inngjerding. Eg kalla det heime enno, sjølv om eg no budde på torpet. Sjølv om vi ikkje hadde budd der på garden på mange år. Eg såg opp mot husa da eg kom inn på jordet. Det sto framande bilar der, dei hadde måla huset, framande ungar som leikte i hagen."

Språket i brakk er like skinnende og finpusset som det var i nyryddinga, og det såre og triste ligger som et teppe over alt og drar smerten gjennom deg.


torsdag 21. juni 2012

nyryddinga

Av Sigmund Løvåsen.

10-åringen Geir vokser opp på gård sammen med far, mor og lillebror. Han hjelper flittig far med alt arbeidet, og samtidig kverner tankene: "Og eg visste at eg skulle legge genseren min under hovudet hans og seie det skal gå bra, og eg visste at eg kunne springe raskt opp att til huset, trena på det kvar gong vi hadde pause, og eg visste kva eg skulle seie i telefonen, kvar vi budde, og at dei måtte hjelpe far. Alt skulle gå bra. Hadde tenkt det ut sjølv. Og eg skulle trøyste mor, slik ho trøysta meg."

Frykten for fars sykdom, redselen for at gården skal bli nedlagt og bekymringer for framtida går igjennom hodet til lille Geir mens han leker i skogen, hopper på ski og treffer ei søt byjente.

Dette er eksemplarisk nynorsk, barndomsskildring av det såreste slaget, Norge på sitt mest ekte og gjenkjennelige, Gudsfrykt og oppvekst og kjærlighet til språket og familien.


fredag 15. juni 2012

Naken i hijab

Av Gunn Marit Nisja.

Hvis man lurer seg selv til å tro at dette er en sånn "historie fra virkeligheten", er det lettere å akseptere at språket er ganske kjedelig. Fortellingen i seg selv har likevel en sånn driv og spenningskurve at jeg ivrig leste videre, videre, videre.

Naken i hijab handler om ei norsk jente som forelsker seg i en egyptisk mann når hun er på ferie - en forelskelse som ender i ekteskap og at hun flytter til Egypt for å være sammen med ham. Er dette et riktig valg? Kommer fordommene til å bli satt på prøve, eller har alle i Norge rett?

"Jeg klarte ikke å la være å beundre ansiktet hans, de lange yenvippene som enhver jente kunne misunne han, og leppene som så så myke ut. Temperamentsfull var han riktignok, men det at han viste hvordan han hadde det på innsiden, var ikke bare en negativ egenskap. Han var så full av følelser, så ekte, helt annerledes enn gutter jeg hadde møtt tidligere."

Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne, men da som lett ferielektyre med fokus på innhold, story og framdrift - ikke på formuleringer og språk som slår deg i magen.

torsdag 7. juni 2012

Shantaram

Av Gregory David Roberts.

En mann rømmer fra et australsk fengsel og kommer til India. Der treffer han en slumboer med verdens største smil, og får seg et eget skur i slummen. Historien om Lin på søken etter mening i livet, kjærlighet og en farsfigur er til tider nydelig, til tider dønn kjedelig og til tider grusom og spennende, men for det meste er den bare for lang. Jeg sliter med å se hva som er spenningskurven, hva er det som skal få meg til å ville lese videre mot slutten? Hva handler boka egentlig om?

Nå virker jeg nok i overkant negativ, og gjennom noe sånt som de første 700 sidene så likte jeg boka veldig godt, ville alltid lese videre, ble engasjert av historien og hendelsene, men den er for lang. Jeg ble lei.

(Og nå er det ei uke siden jeg leste den ferdig, uten at jeg har bokblogga før, bare fordi jeg har vært så negativ til den.. det hjelper ikke.. for egentlig er det ei lesverdig og god bok, Egentlig).


onsdag 23. mai 2012

Livet for nybegynnere

En tidløs ABC med tegninger av Chaval.
Av Slawomir Mrozek.

Fant denne på salg på fretex, og falt for tittelen. I etterordet fant jeg ut at forfatteren er en av Polens, og Europas, viktigste.

ABCen er på samme tid enkel, med korte tekster og et humoristisk poeng på slutten, og veldig krevende - med dype tanker under og et blikk for verden som er nytt for meg.

Tanker om ensomhet, samfunn, revolusjon, alle slags -ismer, og et utall yrker utforskes gjennom boka. I bunn og grunn spekuleres det i det ene, store spørsmålet: Hva er meningen med livet?

Jeg likte denne, og fikk absolutt lyst til å lese mer av Mrozek.

Boka er et eneste langt sitat, derfor klarer jeg ikke å velge et sitat som yter den rettferdighet.


lørdag 19. mai 2012

Ho peika på Ceylon og viste ein pupp

Av Sigmund Falch.

Sigmund Falchs bøker er en samling gamle svart-hvitt-bilder fra norske bygdemiljøer satt sammen med korte tekster med en humoristisk vri. Alt med en nydelig språkføring og et blikk for de små detaljene i bildene.

Bildene er sånne vi alle kjenner godt, fra mormors album. Familier som stirrer skremt inn i kameraet mens de står i ei søndagspynta stue, fiskere som sitter på berget med pipa i munnen og sydvesten på hodet og skoleklasser foran skoledøra.

Tekstene er ting som dette:
"Vi går ned for å leita etter måkeegg," sa dei.
Alle visste at dei sat der og kikka etter mannfolk.

(Bildet: to jenter på et berg i norsk skjærgård).

Det er vanskelig å forklare det fine med disse bøkene, men jeg ønsker meg fortsatt de to andre, og jeg kommer nok til å bla mer i denne - den er ikke bare ei perm-til-perm-bok.

fredag 18. mai 2012

Factory girls

Voices from the heart of modern China. 
Av Leslie T. Chang.

Ei jente vokser opp i USA med kinesiske foreldre, blir journalist, og etter mange år starter hun sin kinesiske utforskning. Hun reiser til en ny og voksende fabrikkby helt sør i Kina og skriver om livet til noen av jentene som lever og jobber der. Jentene kommer fra landsbygda,  og flytter til byen med håp om ei bedre framtid.

Factory girls handler delvis om disse jentene og strukturene rundt dem - og delvis om forfatterens egen familie og deres historie. Hva førte dem fra Kina? Hva finnes igjen etter dem nå? Og delvis er historiene tett flettet sammen slik at vi får en grundig innføring i kinesisk kultur og historie.

" Ai! I truly hate that there is so little time. Every day I work for twelve hours; in the remaining twelve hours I must eat, shower, wash my clothes, and sleep. How much time is there left to read?"

Utdraget over kommer fra dagboka til ei av fabrikkjentene vi blir kjent med i boka, og ga meg en skikkelig vekker, igjen, på hvor latterlig priviligerte vi er her i Norge.

Personlig liker jeg de delene av boka som handler om fabrikkjentene best, jeg lærer masse, får et utall nye tanker og innblikk i ei side av Kina som jeg vet alt for lite om. Familiehistorien blir for mye historie for meg - men det betyr ikke at det er mindre velskrevet eller interessant. Den unike kombinasjonen av god journalistikk, grundig bakgrunnskunnskap og en fortellerstemme på linje med de beste skjønnlitterære forfatterne gjør denne boka høyst lesverdig.

søndag 13. mai 2012

1984

Av George Orwell.

Denne leste jeg en gang for cirka ti år siden, og nå syntes jeg det var på tide å gjenlese den. Den var god sist, og den var om mulig blitt bedre nå. Det er noen bøker det er en grunn til at har fått den statusen de har...

1984 er, i tillegg til å være en klassiker, en veldig god historie. Vi møter Winston som er et av de få tenkende mennesker i det ekstremtotalitære framtidssamfunnet 1984. Kjærlighet er forbudt, og han innleder et romantisk forhold til ei yngre kvinne som også er kritisk til regimet. Tanker er forbudt, og han klarer ikke å glemme at historien så annerledes ut i barndommen enn den gjør nå. Når han prøver å systematisere tankene sine, øker spenningen.

1984- og storebror-referansene er på mange måter utbrukt, men ikke mindre aktuelle av den grunn. Big Brother på tv lekte med begrepet, men ikke med det totalitære, det som virkelig er skremmende. Og framtidsscenariet: når skjermene kan sende bilder begge veier er overvåkningen total - er bare mer og mer gjenkjennelig.

Du må jo faktisk lese denne!




onsdag 9. mai 2012

Folkelesnad

Av Agnes Ravatn.

Denne har jeg ønsket meg siden den kom ut i fjor, og nå fant jeg den på boksalg på Fretex. Den så til og med ulest ut, den forrige eieren burde skamme seg (og angre, de har gått glipp av noe)!

I Folkelesnad tar Agnes Ravatn for seg ulike sjangre av ukeblader og magasiner og ser på hva slags tema som går igjen, hva de prøver å formidle til leserne sine, og hva slags lesertype de egentlig ser ut til å ønske seg.

Jeg har ledd høyt flere ganger mens jeg leste denne boka, spesielt var kapittelet om jenteblader hysterisk morsomt!

"Korleis skal ein eigentleg lese "kvinneblad"? Som underhaldning? For å oppdatere seg på dei nyaste trendane? For å "drøyme seg bort"? Eg lèt meg snarare suge inn i ein mild og forbigåande depresjon."

Jeg er så enig, så enig i nesten alt i denne boka - og det er jo en følelse som gjør godt. Anbefales hvis du vil ha en god latter, og samtidig få et innblikk i noen andre ukebladsjangre enn de du vanligvis leser selv.

fredag 4. mai 2012

Stalins kyr

Av Sofi Oksanen.

Jeg har definitivt fått en ny favorittforfatter i Sofi Oksanen. De rå menneskeskildringene, den hjerteskjærende innsikten og driv og spenning fra første stund gjør at hun er uslåelig!

I Stalins kyr flettes flere historier sammen. Den unge jenta Anna vokser opp i Finland med estisk mor og en fraværende finsk far, men må aldri la noen vite om sin estiske avstamming. Katariina bor i Estland på syttitallet og treffer en sjarmerende finne på restaurant. Noen sendes til Sibir under andre verdenskrig. Noen strever med å skjule seg under Sovjets harde overvåkning. Og hele tiden strever Anna så hardt, så hardt med å bare være Anna.

Dette er ei sånn bok som slår meg ut fra første linje. Som gir meg lyst til å kaste noe i veggen og hyle. Og som gjør meg så sint, så frustrert, så fortvila, men også ei sånn bok som gjør at jeg innimellom stopper opp litt, leser et avsnitt igjen og tenker. Virkelig tenker.

Det er ei bok om identitet, om kjønn, om frykt, om liv og om sult - og mye mer.

"Når mors estiske bekjentskaper kom til Finland, ville de også besøke os, men mor åpnet ikke døra for dem. Vi så dem fra verandaen når de gikk igjen. Vi visste ikke engang alltid hvem det var. Tidligere hadde de strenge reiserestriksjonene beskyttet oss, men da grensene ble åpnet, kom alskens lykkejegere og banket på døra, fra tremenningen til mannen til min kusine Maria til en som mor ikke hadde sett siden han var gutt og de gikk på barneskolen sammen. Mennesker som vi aldri hadde truffet, men som kjente noen som kjente oss."


onsdag 18. april 2012

Opp Oridongo

Av Ingvar Ambjørnsen.

Dette var ei sånn bok som starta så kjedelig, så kjedelig. Det handler om en mann som flytter fra Oslo til ei øy på nordvestlandet, og om hans psykologiske kvaler. Det går tregt, ingenting skjer og mannens psyke er ganske begrenset interessant. Så kommer en vending i handlingen i det et dødsfall inntreffer på øya og en liten gutt forsvinner. Fra da av leser jeg med mer spenning og interesse.

Vi lurer hele tida på hva denne mannen egentlig har vært gjennom, hvor han kommer fra og hva som er historien hans.

Ambjørnsen skriver ofte om de som ikke passer helt inn, outsiderne i samfunnet vårt. Denne passer godt inn i denne tradisjonen, men den første halvdelen har ikke en sterk nok innholdsdel til at jeg vil anbefale denne boka. Hvis du skal lese Ambjørnsen, bør du heller ta for deg bøkene fra åttitallet, Hvite Niggere og andre bøker der han mer eller mindre argumenterer for legalisering av hasj - de er spennende, viser dybden i menneskets psyke og forsvarer outsideren.

mandag 9. april 2012

Min kamp. Femte bok.

Av Karl Ove Knausgård.

En av de tingene som slår meg sterkest gjennom den femte Min kamp, er beskrivelsen av det sterke forholdet mellom Karl-Ove og broren Yngve. Den endeløse beundringen han føler for storebroren, alle erfaringene han kan takke broren for, styrken broren har når det står på som verst og hvor hardt uenighetene mellom brødrene går inn på den beundrende lillebroren.

I femte bok er vi med Karl Ove gjennom studieår i Bergen, skrivearbeidet tar til og stopper, tar til og stopper, som aldri før og den unge mannen strever med å komme seg gjennom den unge voksentida med damer, skriving, forfattere og alkohol.

I denne boka har jeg for første gang strevd med å fokusere på det fiktive med litteraturen, fram til nå har jeg vært veldig bestemt på å ignorere debatten om at han utleverer familie og venner. Når han her navngir flere andre forfattere som han treffer i studietida, er det vanskelig å ikke bli bitt av en liten "kjendisbasille"....

Fortsatt er jeg nervøs for den sjette boka - men samtidig gleder jeg meg, for det er virkelig et stort verk Knausgård har skrevet, og det dukker stadig opp nye tråder mellom de ulike bøkene.

onsdag 4. april 2012

The HOW TO BE BRITISH Collection

Av Martyn Ford og Peter Legon.

På ei souvenirsjappe i Leeds kom jeg over denne lille boka. Annenhver side er en tekst om det typiske britiske, med en oppsummering i form av:

"Expressions to learn:
Well done! You deserve to win.

Avoid saying:
What is that in metres/kilos/litres?"

Den andre sida er en kort tegneserie, for eksempel: You can tell I'm British because... Get around in English... The British Bathroom...

Hvis du noen gang får tak i denne, ikke nøl med å kjøp den, jeg flira så tårene spruta flere ganger, spesielt er det morsomt å se hvordan det "typisk britiske" er akkurat det samme som det vi kaller "typisk norsk".

For norsklæreren i meg er det også hysterisk morsomt å lese ting som denne forklaringen på hvorfor engelsk er verdens mest anvendelige språk:

"Furthermore, English has the Present Perfect Tense which, as its name implies, is quite simply the best tense in the world."

mandag 26. mars 2012

Se oss

Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne.
Av Amal Aden (pseud.)

Jeg sliter litt med å velge ordene nå. Denne boka er todelt, først en fortelling om en fiktiv 12 år gammel somalisk jente i Oslo - om hverdagene, livet, fraværende foreldre og omskjæring. Så en kommentar og meningsytring fra den anonyme forfatteren. Dette er heavy asylpolitikk, harde fakta og sterke meninger, og jeg synes det er vanskelig å mene bare litt om dette.

Det er hjerteskjærende å lese om jentas hverdager, om lærere som ikke ser, om venner hun ikke får lov til å være sammen med, om onkler som vil lære henne å kysse og om ei mor som truer med å drepe henne hvis hun ikke gjør som hun skal.

Samtidig er det vanskelig å klare å forholde seg til konsekvensene av dette. Konsekvensene av et somalisk parallellsamfunn i Norge. Konsekvensene av kvinner som aldri lærer norsk, menn som tygger Khat, jenter som får høre at de er horer hvis de snakker med nordmenn og gutter som slår søstrene sine.

Hva skal konsekvensene være? Jeg har ingen svar, men lærte mye nytt og noen nye tanker har startet hos meg - ikke minst tenker jeg på hvordan det kan finnes noe så ukjent inne i mitt eget land. Hvordan kan jeg ikke vite noe om dette? Hvilket ansvar har vi, jeg og du?

søndag 25. mars 2012

IQ84

Av Haruki Murakami.

Del 3.

Jeg elsket del 1 og 2, og jeg elsker Murakami, men denne er jeg faktisk, overraskende nok, litt i tvil om...

Den er i hovedsak Murakami-fin, men noen ganger går det overnaturlige for langt for meg som ikke er noen tilhenger av det overnaturlige. Men som kjærlighetshistorie, spenningsfortelling og ordkunst er den absolutt nydelig. Ordkunstene gjør seg utslag i de typiske sitatene som må leses fem ganger fordi de er så vakre at hjertet stopper litt.

"Jeg har ingenting imot å undervise. Noen ganger er det til og med morsomt. Men når du har holdt på en stund, blir du til slutt en fremmed, også for deg selv."

IQ84 er alle ting på en gang, det er spenning, kjærlighet, fantasi, politikk, religion og, ikke minst, en utforsking av hva det er å være menneske, med paralleller til Platon, men lettere å forstå og med mye større underholdningsverdi - og jeg synes absolutt at du skal komme i gang med Murakamis storverk med en eneste gang!

fredag 16. mars 2012

Rosa tepper, røde tall

Jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen.

"Jeg har levd i den tro at de vedtak som blir gjort av Stortinget, er gjeldende. Og dermed basta. For det er vel politikerne som bestemmer?"

Helsevesenet snikprivatiseres, fokus flyttes fra helse og omsorg til budsjettbalanse og overskudd. Forskjellene mellom tibudet til de som har mye og de som har lite, vokser. Marta Breen tar oss med gjennom sin egen graviditet, og drar stadige paralleller til mediesaker fra helsevesenet. Til mødre som mister barnet under fødselen, til mødre som velger å føde uten epidural fordi de mener det gjør dem til bedre kvinner og mødre som føder alene i sykehuskoridorer fordi de nekter å dra hjem når sykehuset ikke vil ta imot dem.

Jeg liker sjangeren, bøker som er lange avisartikler. Jeg liker gjennomføringa, et klart perspektiv, tydelig kildeføring og en rød tråd: hva har skjedd i helsevesenet i løpet av de siste tretti årene, og hva skyldes det?
Og, ikke minst liker jeg flyten, de personlige eksemplene, hvor forbanna jeg blir av å høre om dette og det engasjementet som vekkes.


onsdag 14. mars 2012

En dåre fri

Av Beate Grimsrud.

Hvordan er det inni hodet til en som lider av psykoser og tvangstanker? Som hører stemmer, mottar ordrer og vet at alt rundt seg er farlig? Hva føler du når tre sykepleiere og en psykiater holder deg nede for å sprøyte medisiner inn i rumpa di? Hva føler du når du går fra instans til instans for å få hjelp, og alle sier at du er "for syk" - de kan ikke hjelpe noen som er så ille rammet?

I En dåre fri beskrives dette livet gjennom livet til Eli - forfatter med tvangslidelser, utallige sykehusinnleggelser bak seg og stadige tilbakefall.
Korte tekster satt sammen til en roman, gir innblikk i barndom, oppvekst og voksenliv.
I starten irriterte jeg meg over de korte tekstene, fragmentene, den usammenhengende historien, men etter hvert ble jeg hekta, begynte jeg å se sammenhengene og føle med Eli.

"Jeg tar kontakt med Riksförbundet för sexuell upplysning for å prøve å finne ut av min kjønnsforvirring. Jeg får komme til en samtale. De sier at jeg har for store bakenforliggende problemer til at de kan hjelpe meg. Jeg får prøve meg et annet sted."

Boka handler først og fremst om den tunge psykiatrien, om håpet, om vennskapene og om sykdommen. Den handler også om kjønn - Eli og alle guttestemmene i hodet - er hun gutt eller jente, da? Men den handler også om å være menneske. Det er da den er sterkest, når gjenkjennelsen fra et helt friskt og godt liv dukker opp. Når jeg forstår henne så godt. Når det å ikke passe inn er noe vi alle kan kjenne oss igjen i.

søndag 11. mars 2012

Hvordan forstå og bruke en nordmann

En bruksanvisning med feilsøkingsskjema.
Av Odd Børretzen.

Jeg lo høyt flere ganger mens jeg leste denne lille boka. Jeg elsker spill med fordommer og gjennom jobben min har jeg reflektert over gjennomsnittlig mye over "det norske", så denne passet meg midt i blinken.

"Nordmannen blir, i de fleste tilfeller, fremstilt i Norge. Selve fremstillingsmetoden er komplisert og vanskelig å forklare. Kort fortalt dreier det seg om et, ofte problemfylt, samarbeid mellom Nordmannens foreldre."

Hele boka er skrevet som en bruksanvisning, med informasjon om fremstilling, kjennetegn, bruk og et klassisk feilsøkningsskjema:

"Feil: Du ber nordmannen gå til høyre, men han går ikke til høyre. Han setter seg ned på fortauskanten.
Mulig årsak: På grunn av sin mistro til lange samtaler syns han det blir for mye snakk og for lite handling.
Hva kan du gjøre med det: Gå ned på kne som til start på 100 meter sprint. Begynn å løpe i den ønskede retning. Da kommer han etter for å være med i konkurransen."

Jeg gleder meg til å bruke denne i klasserommet - og hvis du vil ha en god latter, så bruker du mindre tid på denne enn en gjennomsnittlig komedie på tv! Herlig underholdning!

mandag 20. februar 2012

Elskede Sputnik

Av Haruki Murakami.

Murakami begynner å bli en av mine absolutte favorittforfattere, og denne passer meg perfekt. Det er drømmende, romantisk, virkelighetsnært samtidig som det er overnaturlig. Murakamis forhold til "den andre siden" er, på tross av sitt overnaturlige vesen, lett å godta, lett å forelske seg i og virkelig god lesning.

"- for det er jo tross alt ikke for å underholde oss mennesker at jordkloden sliter og strever runde etter runde rundt sola -"

Jeg-personen skriver om sin beste venn og store kjærlighet, Sumire. Sumire skriver, er annerledes og snakker - helt til hun får seg jobb, forelsker seg i sin kvinnelige sjef og starter et nytt og annerledes liv. På en reise i Europa sammen med sjefen forsvinner Sumire - og vennen prøver å forstå hva som kan ha skjedd gjennom å lese dagboka hennes.

Dette er en stor og god leseopplevelse, og jeg vil spesielt anbefale den som førstebok hvis du vil prøve deg på Murakami - den er en av de korteste, men har likevel mye av det fineste i seg.


lørdag 11. februar 2012

Baby Jane

Av Sofi Oksanen.

Jeg vil spy, gråte, kaste noe i veggen, falle ned i bunnløs fortvilelse. Sjelden har jeg blitt SÅ slått i bakken av ei bok.

Den handler om psykisk helse, om seksualitet, om kjærlighet, om klasseforskjeller, om ansvar, moral, muligheter. Den er så rå og ekte, den viser ting jeg ikke visste fantes, og beskriver mennesker med ord jeg ikke har sett sammen før.

"Piki var helt klart stans coolaste flata när jag som ung flicka kom till Helsingfors och var helt oerfaren ifråga om kvinnor.", slik starter Baby Jane - og de første to kapitlene er en kjærlighetsfull og beundrende beskrivelse av Piki. Men hele tiden surrer den lille stemmen under - er Piki egentlig så perfekt som hun liker å framstå? Hva skjuler hun?

Jeg sier noen ganger at jeg er skeptisk til bøker som vinner litteraturpriser, bøker som kan være pensum - de er jevnt over ikke noe for meg, men denne er et hederlig unntak. Oksanen er absolutt en ny favoritt!

onsdag 8. februar 2012

Min kamp. Fjerde bok.

Av Karl-Ove Knausgård.

En sex-hungrig attenåring reiser til et bittelita nordnorsk bygd for å undervise på en ungdomsskole. Han vil skrive, drikke og komme seg bort fra det gamle livet. Hvis han ikke kan skrive, kan han like gjerne være død, sier han.

Hele Min kamp sirkler rundt forfatterdrømmen. Om behovet for å skrive. Om tanker, ideer og å forstå verden - og om hvor sårt og vanskelig livet er.

Jeg sluker denne med like stor glede som de tre foregående. Jeg liker skrivestilen, jeg elsker vekslingene mellom livsfaser, sammenhengene som skapes - og sammenhengene som vises i nettopp det at det ikke er noen sammenheng.

Gutten drømmer om sex. Han drømmer om å skrive. Han drømmer om å vite hva han skal. Han prøver å fungere i samkvem med ei sliten mor, en stadig mer alkoholisert far, besteforeldre som gir opp , og ikke minst, en bror som han ser opp til med uendelig beundring - men egentlig ønsker han mest av alt bare å bli bekreftet, godtatt og noen.

onsdag 25. januar 2012

Domedagen gryr

Av Arto Paasilinna.

Latteren sitter ikke like løst i denne som i andre bøker av Paasilinna, men den er god underholdning og til tider ler jeg høyt.

En skogshugger midt i de nord-finske skogene redder livet til en rik foretningskvinne, og som takk vil hun sende ham på reise for å gjøre ham til en ekte gentleman. Motivet er kjent for den som har vært borti Paasilinna tidligere. En bygdemann som møter verden, komiske episoder. Det absurde når det lokale og det internasjonale møtes.

"Det var nog dags att Hermanni lärde sig dansa på riktigt. De började med vals. Ragnar Lundmark instruerade Hermanni i hur han artigt skulle gå fram til sin dam - det vill säge i det här fallet överste Lundmark - stanna tre steg ifrån, se henne i ögonen, buga lätt for att därmed tilkännege sin avsikt."

Til tider ble det litt kjedelig, jeg lurte på hva som var poenget, men så kom slutten. Slutten. Så fin som den kunne bli, og gjorde at jeg ikke kan slutte å smile.

mandag 16. januar 2012

Min kamp. Tredje bok.

Av Karl-Ove Knausgård.


Dette er den beste oppvekstskildringa jeg har lest. Rett og slett. Boka starter når Karl-Ove er en liten gutt i førskolealder, og slutter på slutten av ungdomsskolen. I mellomtida er beskrivelsene av barneårene så levende og ekte som ingen har skrevet det før. Knausgård klarer på en helt unik måte å ta barnet på alvor. Det er sjuåringens redsel for pappa som er beskrevet. Det er trettenåringens funderinger rundt jenter, pupper og kyssing som er beskrevet. De første forelskelsene er beskrevet så hjertelig og med så stor innlevelse at jeg blir varm om hjertet.

Selv om du ikke er en Knausgård-fan, selv om du mot formodning ikke likte første og/eller andre bok, bør du lese denne. Den står godt som et eget verk, med alle barndommens gleder og sorger, redsler og håp i seg.

Samtidig er denne definitivt med på å utdype de andre bøkene. Barndommen som bakteppe for voksenlivet. Mannen Karl-Ove, Forfatteren Karl-Ove fantes allerede i den lille guttekroppen. Min kamp så langt står for meg som et prosjekt med en kjønnsagenda. De siste årene har det vært skrevet en del om mannsrollen. Om mannens posisjon i det "femininiserte samfunnet". Dette synes jeg utdypes godt gjennom hvilke episoder, hvilke personlighetstrekk for fremheves i disse bøkene. Ambivalensen til den moderne mann, vokst opp med kommentarer om sine umandige trekk.