fredag 25. juli 2008

Halvbroren

av Lars Saabye Christensen. 

Nå er jeg endelig ferdig med halvbroren - jeg sier endelig, fordi boka var for lang, rett og slett... vanligvis digger jeg lange bøker, og mye med halvbroren var også bra, men enkelte partier ble rett og slett så lange at de ble mer kjedelige enn interessante. 

når det negative er sagt, så er jo en fordel men lange bøker at de kan romme så mye - så også halvbroren. starten likte jeg veldig godt, og i løpet av boka var det også mange tanker/scener/følelser som sa så mye at de ga den der gode følelsen som bare bøker kan gi. 

et sitat: "-Peder kommer til middag, sa jeg. -Hvem? -Peder! Mor satte seg på kanten. Hvem er Peder? Og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få sagt det jeg nå kunne si. -Det er den nye vennen min, hvisket jeg." 

vennskapet mellom Barnum (jeg-personen) og Peder er noe av det som er best skildret i boka, og som gir boka det lille ekstra. 

mandag 7. juli 2008

High fidelity

av Nick Hornby.

En roman om hjerte/smerte er undertittel på denne boka, og jeg var ikke mindre skeptisk da jeg leste baksideteksten: "Er det mulig å dele livet sitt med en person som har sansen for en annen type musikk enn en selv?" Som selverklært musikkhater hadde jeg ingen tro på at en bok som fokuserte på musikk skulle være noe for meg. akkurat dette fikk jeg nok til dels rett i, på den måten at jeg nok tror en som har hørt om halvparten av bandene og låtene det refereres til i boka kanskje kunne få mer ut av den. 

sett bort fra musikkfokuset i boka, var den en fin leseopplevelse. det er spennende å lese bøker om menn skrevet av menn, av den enkle grunn at det er mitt eneste innblikk i det faktum at menn nærmer seg oss jenter i grad av nevroser og overfokusering på sine egne feil. 

så: alt i alt en fin bok, men ikke noen sjelsettende opplevelse.  

fredag 4. juli 2008

FrP-koden

Forrige helg leste jeg Frp-koden av Magnus Marsdal. Den har jeg lenge hatt lyst til å lese, men det er jo så mye på lista over ting jeg har lyst til å lese... 

inntrykket i starten var en veldig velskrevet bok, som (jeg vet ikke om jeg tør å si dette høyt) nesten overbeviste meg om å stemme FrP ved neste valg, fordi den begrunnet FrPs framgang på en så god måte. Etterhvert i boka gikk HELDIGVIS dette over etterhvert som jeg leste meg gjennom Marsdals analyse av partiets framgang, og min evige frustrasjon over venstresidas tilbakegang ble (om mulig) sterkere enn noensinne. 

Alt i alt likte jeg (ikke overaskende, ettersom Marsdal er en jevnt over fornuftig fyr) FrP-koden godt. 
(Samtidig må det jo sies at det er vanskelig å like en bok som tar så på kornet "sånne som meg") 

(neste bokblogginnlegg skal handle om noe mer skjønnlitterært, jeg lover!)