tirsdag 31. juli 2012

Jeg skal gjøre deg så lykkelig

Av Anne B. Ragde.

For oss som elsket Neshov-bøkene og tv-serien om dem er det ingen stor overraskelse at denne også faller i smak - menneskeskildringene i byen her er like gode som menneskeskildringene på bygda var da.

Livet i ei blokk - man bor tett sammen uten å ha valgt det selv. Kvinnene gjør husarbeid og mennene drar ut fra morgen til ettermiddag, til butikker, fabrikker og andre oppdrag, mens barna har lange ettermiddager hjemme til å leke i trappeoppgangen, være venner med den rare jenta i naboleiligheta - selv om ingen på skolen må få vite det, og snike på naboene.

I boka veksler perspektivet mellom beboerne i blokka, så vi får innblikk i tankene til alle - og dermed blir mer kjent med situasjonen til hvert enkelt menneske. Jeg liker hvordan jeg først misliker en person på grunn av sladderet, for så å få innblikk i hvordan de har det, og så snu totalt fordi jeg kjenner meg så godt igjen.

Innblikk i Norge 1965, innblikk i menneskepsykologi og ulike personlighetstyper, en spennende historie og et oppgjør med noen fordommer - les denne!


torsdag 26. juli 2012

Hekketid

Av Kjersti Ericsson.

Fridtjof Hansen jobber som jurist i barnevernet og drømmer om selv å få bli far - men til det trengs en potensiell mor. Vi blir med ham på jakten etter en kvinne.

Historien om Fridtjofs jakt på en mor til sine barn er flettet sammen med historier om fugler, hekking og partnervalg - biologiens rene logikk mot menneskets uskrevne regler.

Dette var ei fin bok for å få opp lesetempoet litt igjen - det er passe romantisk, litt tankefullt, har spenningskurve og språk som funker. Og dessuten har jeg både ledd og grått litt mens jeg leste.


mandag 23. juli 2012

brakk

Av Sigmund Løvåsen.

Den lille gutten fra nyryddinga har blitt noen år eldre, faren er død og han prøver seg alene som gårdbruker. Dagene er fyllt av hardt arbeid, tunge tanker og det kompliserte med å leve videre som en familie når familien mangler én.

"Eg tok med ei mjølbøtte og gjekk ned åt sauene. Dei gjekk nedpå jordet heime i ei inngjerding. Eg kalla det heime enno, sjølv om eg no budde på torpet. Sjølv om vi ikkje hadde budd der på garden på mange år. Eg såg opp mot husa da eg kom inn på jordet. Det sto framande bilar der, dei hadde måla huset, framande ungar som leikte i hagen."

Språket i brakk er like skinnende og finpusset som det var i nyryddinga, og det såre og triste ligger som et teppe over alt og drar smerten gjennom deg.