mandag 27. juli 2009

Norske helter

Av Vetle Lid Larssen.

"Dør du uten å ha fått en kode fra ICD-10, er du ikke død. Ihvertfall ikke ordentlig død. Det er en juksedød, en død utenfor systeme, en hån mot statistikken og den opplyste legevitenskap."

Vi møter en mann som er lagt inn på sykehus etter en trafikkulykke, og ser verden gjennom hans øyne. I starten syns jeg det var irriterende og bare rart, men etterhvert som han kommer sge og blir bedre, blir perspektivet mer urovekkende og fascinerende på samme tid. boka blir rett og slett bedre og bedre etterhvert som man leser.

Pasientens paranoia, blandet med en urovekkende virkelighet - og sammenblandingen av disse - gir et samfunnsbilde som gjør at man sitter igjen med en vond følelse mot slutten av boka.

Hvem er mannen, egentlig? Er tankene hans, eller den norske statens mening det som er rett?Hvor går grensa mellom fantasi og virkelighet, og mellom løgn og sannhet?

Lesverdig, i aller høyeste grad!

"Du ble ikke den du skulle blitt. Du ble den idioten en halv meter til siden for deg isteden. Men spiller det noen rolle? Du har flyktet til noe annet."

søndag 19. juli 2009

Ingen vet hvem jeg er

Av Margreth Olin.

Nå som valget nærmer seg, anbefaler jeg absolutt alle å lese denne! Olin skriver mange små historier om mennesker - mennesker av alle typer, med det felles at de ikke er like velkomne i det samfunnet vi har.

"Da hvisket Prestefrua over bordet til ham, uten å snu seg bort fra den stramme whiskyånden: Takk Per, du skjønner, ingen vet hvem jeg er."

Jeg gråt da jeg leste om han som sa adjø før han tok selvmord, og da jeg leste om Afganherne som sultestreiket utenfor oslo domkirke. Dette er en bok om virkeligheten, så vondt og samtidig så vakker som den kan være. En politisk bok - og på samme tid en personlig, varm og fin fortelling.

Veldig lettlest og de små historiene kan enten leses i sammenheng - noen av personene dukker opp flere ganger - eller de kan leses løsrevet fra hverandre. Jeg brukte nesten ett år fra jeg leste de første fortellingene til jeg leste de siste. Men nå vurderer jeg å lese hele på nytt!! Margreth Olin er en fantastisk kvinne, og at hun ikke bare behersker filmen, er det ingen tvil om etter å ha lest denne!


mandag 13. juli 2009

Himmelblomsttreet

Av Gert Nygårdshaug.

Her om dagen snakka jeg om bokopplevelsen til ei på jobb: hun forsto ikke hva jeg mente. Opplevelsen av denne boka vil for alltid forbindes med å ligge i gresset på festningen uten å irritere seg over fluene som surrer mot leggene mine. En god bokopplevelse, med andre ord.

Men noen ganger er jo innholdet i boka viktigere enn hvor og når du leser den. Og da er det ikke like sikkert at Himmelblomsttreet går inn i historiebøkene som den mest minneverdige leseopplevelsen.

Boka er firedelt, der tid og sted på de tre delen er ikke-kronologisk. Dermed rulles historien opp, og vi forstår stadig mer av bakgrunnen for det som skjer først i boka. Den første delen er egentlig midten av historien, og er den som er minst inspirerende og godt skrevet. Et dårlig førsteinntrykk, altså. Men siden jeg elsket Mengele zoo, som denne er en slags fortsettelse av, valgte jeg å fortsette, og boka ble absolutt bedre etter hvert.

I media har forfatteren blitt kritisert for at denne boka er for tydelig religionskritisk, og dette må jeg si meg enig i - noen ganger blir det for enkelt å hevde at all verdens ulykke skyldes kristendom, islam og åsatro - i skjønn miks og forening.

Det beste med boka er det som ligner på Mengele zoo, skildringer av regnskoglivet og kjærligheten til naturen og artsmangfoldet. Jeg anbefaler Mengele zoo nesten mest av alt! (den var faktisk en av grunnene til at jeg ville begynne med denne bokbloggen, for å ha et sted å anbefale framtidige gode leseopplevelser). Mens Himmelblomsttreet ikke når helt opp, men samtidig er en grei fortsettelse - og sikkert enda bedre om man leser begge rett etter hverandre.

mandag 6. juli 2009

Vill ni åka mera?

Av Selma Lønning Aarø.

Denne boka har jeg lenge hatt lyst til å lese, men jeg kan ikke si jeg er veldig imponert. Mot slutten tar den seg riktignok litt opp, men jeg er ingen stor tilhenger av bøker der man ikke forstår noe av sammenhengen før det har gått lang tid.

Likevel kan jeg ikke si jeg hatet den, men den ligger nok et sted midt på skalaen (kanskje skulle den mer eller mindre useriøse bokbloggen bli enda mer useriøs og begynne med terningkast? Da ville den vært en treer regner jeg med....)

Boka følger mange historier, som på ulike måter flettes inn i hverandre. Noen av disse historiene er rett og slett mer vellykkede enn andre, spesielt likte jeg historien om jødegutten i kjelleren under krigen.

Konklusjonen er lesbar, men samtidig litt irriterende.