torsdag 24. juni 2010

Vindauga i matsalen vender mot fjorden

Av Mette Karlsvik.

Dette var nok ikke helt rette boka å lese på toget for å få tida til å gå. Etter å ha pløyd gjennom Krig og fred og religion og politikk og sånn, var planen at resten av togturen skulle gå med til denne... Men som jeg burde ha forventet, den er sånn litterær. Ikke lett underholdning, men fem linjer på hver side og sikkert masse tankekraft....

Boka er om ei jente som er innlagt på psykiatrisk institusjon, og vi skal vel føle på oss hennes smerter.

Kanskje kunne jeg ha likt denne bedre på et annet tidspunkt, og kanskje ikke. Tid og sted kan dessverre ikke endres. Det jeg likte med denne, var at jeg kjente igjen mye av det jeg har lest på bloggen til Surfer, men jeg må si at jeg liker Surfer sin skrivestil bedre enn Karslviks - så da trenger det ikke dypt nok inn hos meg.

Krig og fred og religion og politikk og sånn

Av Anne-Kat Hærland.

Jeg er av dem som liker Anne-Kat veldig, veldig godt. Jeg savner henne på Nytt på nytt, og jeg har med glede sett på henne og Dagfinn sammen med forskerne på tv i vinter.

Jeg har derimot aldri lest noe av henne før, selv om denne har vært på min mentale leseliste i mange år.

Krig og fred og religion og politikk og sånn er, for det første, en fantastisk god tittel! Og boka fortsetter i samme stil, det er virkelig Anne-Kat. Jeg hører stemmen hennes mens jeg leser - ser for meg at hun sitter foran meg på tv-en og ser vittig ut mens hun langer ut i hytt og gever.

Om klimaendringene skriver hun:
"Fordelen er jo at dersom det viser seg å holde stikk, vil vi få en brå slutt på alle disse tåpelige "kom i form til badedraktsesongen-oppslagene" i ukepressen. Under en istid er det ingen som vil ha mulighet til å granske kroppen din med kritisk blikk, siden du er nødt til å iføre deg en velvoksen sel bare for å kunne hente posten."



onsdag 23. juni 2010

Veke 53

Av Agnes Ravatn


Jeg tror sengepartneren min våkna av latterkrampene mine i mårres. Jeg våkna tidlig og måtte bare lese videre på denne boka som jeg starta på i gårkveld, og den var så morsom at jeg lo høyt flere ganger. Helt herlig!

"Eg er ein god lærar. Og eit godt menneske, når alt kjem til alt, tenkte han. No ja, dette var to sanningar med modifikasjonar, tenkte han vidare."

Boka handler om den nyskilte læreren Georg og dagene fram mot og gjennom jula. Det drikkes og festes, og vi blir kjent med et persongalleri uten like. Personene er beskrevet på en sånn måte at du kjenner igjen folk i dem, og samtidig tenker at de er helt absurde - ingen gjør da sånt!

"Du veit du har fylleangst når du går svakt sikksakk i gata i frykt for at personen bak deg skal gi deg eit nakkeskot, tenkte han og gjekk med urolige steg mot hurtigbåtterminalen utan å sjå seg tilbake."

Denne må du lese, og pass på at du leser den et sted der det er greit med høylydt latter!

tirsdag 22. juni 2010

Mellom oss sagt

Av Marit Eikemo.


Regine er vikar i Aetat, liker å gå på visninger på fritida og lurer på hvor alle studievennene har blitt av i årenes løp. Vi møter henne i en situasjon der det meste går galt, og jeg føler virkelig med henne i at livet begynner å bli for vanskelig. Noen ganger vil jeg bare legge boka fra meg, fordi jeg ikke vil at hun skal få det enda verre, men det er godt skrevet - og jeg liker å lese om kjipe liv.

Godt skrevet, morsomt, sørgelig og samtidig interessant og tankefullt. Ei god bok om både personlige tanker og de store strukturene.

"Vi går heller på byen og drikk øl, hadde vi sagt så mange gonger at eg framleis kunne kjenne det påføgjande suget i magen når eg tenkte på det. Det var alltid ein eller annan perifer kjenning som sat saman med oss når slike forslag kom på bordet. Og vi som var så inkluderande, syntes alltid det var greitt med eit visst tilsig av folk. Bli med du òg, sa vi: Bli med! Men då vi møttes i neste røykepause, hadde Vebjørn og Jens nesten alltid ombestemt seg. Dei hadde berre altfor mykje å gjere, det gjekk ikkje."

mandag 14. juni 2010

The Self Destruction Handbook. 8 Simple Steps to an Unhealthier you.

Av Adam Wasson og Jessica Stamen.

Jeg tror ikke at Kyrre og Tone satte stor nok pris på denne julegaven fra Øyvind - for den så temmelig ulest ut da jeg fant den på dyrebeskyttelsens loppis for et par uker siden. Jeg elsker å lese bøker som inneholder et tegn fra de tidligere eierne - et bokmerke, navn eller som her: en liten julegavelapp på første side.

Et sitat fra innledninga: "The whole point of self-destruction is that it's fun. If you're not having fun, then you might as well be taking vitamins, "working" on your relationships, and reading self-help books."

Kapitlene i boka er:
- 12 Steps to a Drinking "Problem"
- Why Smoking is Cool
- Your Brain on Drugs
- The "Rules" for Dysfunctional Daters
- The Man and Mistress Guide to Infidelity
- Condoms are for Suckers
- How to Lose Way Too Much Weight in 90 Days
- The Ins and Outs of Self-Mutilation

Her legges det altså opp til et liv i ruiner på kortest mulig tid. Utgangspunktet er godt, og noen avsnitt er kjempemorsomme, men mange er... rett og slett bare opplagte. Dessuten merkes det at boka kommer fra USA - noe av moralen er liksom ikke dekkende i det norske samfunnet, slik at humoren faller litt feil her - ting de ser på som self-destruction, ser vi på som ganske normalt.

Lettlest og humoristisk, men ikke hysterisk.

fredag 11. juni 2010

Hybrideleg sjølvgranskning

Av Olaug Nilssen.

SÅ BRA!
Jeg har i flere år likt tittelen på denne, og hatt den langt bak i bevisstheten sammen med alle de andre bøkene jeg "skal lese en gang" (må nok bli ufattelig gammel hvis jeg skal rekke over alt jeg vil). Nå ble det altså til at jeg leste den, og det gikk i ei superfart, jeg har lest meg fra kjøkkenbordet til bussen, fra solsiden til dragvoll, fra bussen til kontoret og mens kontor-pcen slo seg på.

Tenk å skrive så godt?

"Det er vanskeleg å nekte for at eg brukar eit kvinneleg nynorsk blikk. I alle fall har eg auge som er festa på ein kvinnekropp, og når eg fortel nokon om kva auga ser, gjer eg det på nynorsk."

Hybrideleg sjølvgranskning er ei samling av tekster av Olaug Nilssen, hun skriver om sitt forhold til språk, litteratur og verden - om gud, djevelen og hovedstaden (markert i fotnote: Oslo).

Essayet om Gunnlaug Ormstunge er så kreativt at jeg nesten ler høyt ute på gata ved Rema, de religiøse refleksjonene er så gjennomtenkte at jeg innimellom stopper opp litt, og analysene av samtidslitteraturen, som hun jo er en del av, er kunnskapsrike, interessante og... ja, sånn som jeg også tenker, men ikke klarer å si det så bra...

Det blir mye enig nikking når man leser ei bok av denne typen - og det er herlig å få lov til å bare være enig, enig, enig.

(Kan jeg avslutte dette blogginnlegget med å si: "Heia Olaug!!" uten at det blir teit? Jeg gjør det likevel... Heia Olaug!!!)

mandag 7. juni 2010

Sommer 2005

Av Tove Nilsen.

Jeg hadde visst lest denne før, oppdaga jeg sånn ca midt på side to, men valgte likevel å fortsette siden jeg ikke husket særlig mye av innholdet i boka.

Sommer 2005 handler om ei nyskilt dame i femtiårene og de utfordringene hun opplever i hverdagen denne sommeren. Vi får innblikk i livet som enebarn til ei mor som ikke lenger klarer seg selv, livet som mor til to tenåringsdøtre og livet som nyforelsket i godt voksen alder.

Den er... lettlest, mest av alt. Vi får en viss sympati med hovedpersonen, men det stikker ikke dypt nok til at boka blir noe mer enn lett sommerunderholdning. Jeg anbefaler egentlig at du heller bruker tid på noe annet av Tove Nilsen, hun har da virkelig skrevet mye som er bedre enn dette....