Stillstand

Sivilisasjonskritikk på lågt nivå.
Av Agnes Ravatn.

Agnes Ravatn har dratt rundt på stedene der tida står stille, og skriver med en kombinasjon av humor og samfunnskritikk om hva som skjer, og ikke skjer, der.

Hun er i kloster, og lar seg sjokkere av at ingen andre følger klosterreglene. Hun er på sykehuskafe, og later som hun er syk for å få medfølelse fra andre pasienter. Hun går på babykino og blir sint på grunn av all babygråten og bleieskiftinga.

Hele veien er det en kombinasjon av selvutlevering og tørr ironi som jeg liker godt.

Morsom liten sak.

Folkelesnad

Av Agnes Ravatn.

Denne har jeg ønsket meg siden den kom ut i fjor, og nå fant jeg den på boksalg på Fretex. Den så til og med ulest ut, den forrige eieren burde skamme seg (og angre, de har gått glipp av noe)!

I Folkelesnad tar Agnes Ravatn for seg ulike sjangre av ukeblader og magasiner og ser på hva slags tema som går igjen, hva de prøver å formidle til leserne sine, og hva slags lesertype de egentlig ser ut til å ønske seg.

Jeg har ledd høyt flere ganger mens jeg leste denne boka, spesielt var kapittelet om jenteblader hysterisk morsomt!

"Korleis skal ein eigentleg lese "kvinneblad"? Som underhaldning? For å oppdatere seg på dei nyaste trendane? For å "drøyme seg bort"? Eg lèt meg snarare suge inn i ein mild og forbigåande depresjon."

Jeg er så enig, så enig i nesten alt i denne boka - og det er jo en følelse som gjør godt. Anbefales hvis du vil ha en god latter, og samtidig få et innblikk i noen andre ukebladsjangre enn de du vanligvis leser selv.

Veke 53

Av Agnes Ravatn

Jeg tror sengepartneren min våkna av latterkrampene mine i mårres. Jeg våkna tidlig og måtte bare lese videre på denne boka som jeg starta på i gårkveld, og den var så morsom at jeg lo høyt flere ganger. Helt herlig!

"Eg er ein god lærar. Og eit godt menneske, når alt kjem til alt, tenkte han. No ja, dette var to sanningar med modifikasjonar, tenkte han vidare."

Boka handler om den nyskilte læreren Georg og dagene fram mot og gjennom jula. Det drikkes og festes, og vi blir kjent med et persongalleri uten like. Personene er beskrevet på en sånn måte at du kjenner igjen folk i dem, og samtidig tenker at de er helt absurde - ingen gjør da sånt!

"Du veit du har fylleangst når du går svakt sikksakk i gata i frykt for at personen bak deg skal gi deg eit nakkeskot, tenkte han og gjekk med urolige steg mot hurtigbåtterminalen utan å sjå seg tilbake."

Denne må du lese, og pass på at du leser den et sted der det er greit med høylydt latter!