mandag 20. februar 2012

Elskede Sputnik

Av Haruki Murakami.

Murakami begynner å bli en av mine absolutte favorittforfattere, og denne passer meg perfekt. Det er drømmende, romantisk, virkelighetsnært samtidig som det er overnaturlig. Murakamis forhold til "den andre siden" er, på tross av sitt overnaturlige vesen, lett å godta, lett å forelske seg i og virkelig god lesning.

"- for det er jo tross alt ikke for å underholde oss mennesker at jordkloden sliter og strever runde etter runde rundt sola -"

Jeg-personen skriver om sin beste venn og store kjærlighet, Sumire. Sumire skriver, er annerledes og snakker - helt til hun får seg jobb, forelsker seg i sin kvinnelige sjef og starter et nytt og annerledes liv. På en reise i Europa sammen med sjefen forsvinner Sumire - og vennen prøver å forstå hva som kan ha skjedd gjennom å lese dagboka hennes.

Dette er en stor og god leseopplevelse, og jeg vil spesielt anbefale den som førstebok hvis du vil prøve deg på Murakami - den er en av de korteste, men har likevel mye av det fineste i seg.


lørdag 11. februar 2012

Baby Jane

Av Sofi Oksanen.

Jeg vil spy, gråte, kaste noe i veggen, falle ned i bunnløs fortvilelse. Sjelden har jeg blitt SÅ slått i bakken av ei bok.

Den handler om psykisk helse, om seksualitet, om kjærlighet, om klasseforskjeller, om ansvar, moral, muligheter. Den er så rå og ekte, den viser ting jeg ikke visste fantes, og beskriver mennesker med ord jeg ikke har sett sammen før.

"Piki var helt klart stans coolaste flata när jag som ung flicka kom till Helsingfors och var helt oerfaren ifråga om kvinnor.", slik starter Baby Jane - og de første to kapitlene er en kjærlighetsfull og beundrende beskrivelse av Piki. Men hele tiden surrer den lille stemmen under - er Piki egentlig så perfekt som hun liker å framstå? Hva skjuler hun?

Jeg sier noen ganger at jeg er skeptisk til bøker som vinner litteraturpriser, bøker som kan være pensum - de er jevnt over ikke noe for meg, men denne er et hederlig unntak. Oksanen er absolutt en ny favoritt!

onsdag 8. februar 2012

Min kamp. Fjerde bok.

Av Karl-Ove Knausgård.

En sex-hungrig attenåring reiser til et bittelita nordnorsk bygd for å undervise på en ungdomsskole. Han vil skrive, drikke og komme seg bort fra det gamle livet. Hvis han ikke kan skrive, kan han like gjerne være død, sier han.

Hele Min kamp sirkler rundt forfatterdrømmen. Om behovet for å skrive. Om tanker, ideer og å forstå verden - og om hvor sårt og vanskelig livet er.

Jeg sluker denne med like stor glede som de tre foregående. Jeg liker skrivestilen, jeg elsker vekslingene mellom livsfaser, sammenhengene som skapes - og sammenhengene som vises i nettopp det at det ikke er noen sammenheng.

Gutten drømmer om sex. Han drømmer om å skrive. Han drømmer om å vite hva han skal. Han prøver å fungere i samkvem med ei sliten mor, en stadig mer alkoholisert far, besteforeldre som gir opp , og ikke minst, en bror som han ser opp til med uendelig beundring - men egentlig ønsker han mest av alt bare å bli bekreftet, godtatt og noen.