tirsdag 29. desember 2009

Generasjon Facebook eller: Da alle skulle bli noe med media

Av Jon Niklas Rønning.

Du er en del av Generasjon Facebook når: du bruker mer tid til å lese hva andre bloggere sier om bøker, enn på å faktisk lese bøkene selv. (fritt etter forfatteren).

Rønning beskriver vår generasjon, vi som ble født på slutten av 70-tallet eller begynnelsen av 80-tallet. Vi som tar høy utdanning, uten noen plan for hva den skal eller kan brukes til. Vi som snakker styggt om Idol-deltakerne, men som er avhengige av å se hver eneste episode.

"Vi vokste tross alt opp med å drikke ett glass cola i uka, før vi plutselig kunne sitte med tre brus på pulten hver skoleeksamen for i det hele tatt å klare å holde oss våkne nok til å feiltolke håndbagasjediktet til Inger Hagerup."

Jeg slukte denne boka, en virkelig slående samtidskommentar, som sier rett ut det mange av oss tenker - at vi er en generasjon av slabbiser (mitt nye favorittord..) som vandrer hvileløst rundt uten å vite hva eller hvem vi vil være - og som samtidig er umåtelig opptatt av å vise hvem eller hva vi er.

Jeg avslutter med enda et sitat fra boka:

"Du er en del av Generasjon Facebook når: Du utelukkende kjøper Hennes og Mauritz-klær og Ikea-møbler og samtidig uttaler at det er viktig å dyrke en helt særegen stil"


mandag 7. desember 2009

Der lyset slipper inn

Av Gabriel Michael Vosgraff Moro.

Aschehoug forlag ville gi meg ei bok mot at jeg blogga om den. Jeg ville lese ei bok og blogge om den. Det er det som kalles en vinn-vinn-situasjon.

I Der lyset slipper inn møter vi Tadzio, en tjenergutt i 1500-tallets Venezia. Han ligger for døden, og skriver ned minnene fra livet sitt. Nåtidsplanet, med den dødssyke Tadzio, og fortidens hendelser er forsøkt vevd sammen, men som oftest funker det etter min smak ganske dårlig...

Fortidshistorien er det som driver boka framover, og som er selve handlingen i romanen. Der møter vi den egentlige hovedpersonen i boka - Don Gabriel. Tadzio har vært Don Gabriels tjener, og vi får etterhvert vite hvorfor og hvordan forholdet mellom disse to - og den andre gutten utvikler seg.

"Byen, tenkte jeg, var her lenge før meg, og kom til å være her også etter at jeg hadde forlatt den. Den eksisterte bare som et resultat av mange små enkelthendelser og menneskelige handlinger, som over tid var blitt ordnet på en slik måte at et helt samfunn oppsto og fortsatte å være til så lenge flertallet av hendelsene som fant sted i maskinen trakk i den samme retningen."

Tankene til Tadzio er til tider som dette - fine, grublende og inspirerende. Da er boka på sitt beste. Likevel vil jeg nok ikke anbefale denne boka alt for varmt, til det er det for mye rot. Nåtidsplanet og fortida er flettet sammen på en måte jeg ikke klarer å like, grammatikken er til tider kaotisk og direkte feil og ja, jeg skal nok ikke legge skjul på at det som trekker mest ned er at handlingen er lagt til 1500-tallet - historiske romaner har aldri vært min greie...

(så hvis du liker "gamle dager", kan det jo hende at den passer bedre for deg enn for meg...)