mandag 26. januar 2009

Tusen strålende soler

Av Khaled Hosseini.

Jeg starter med noen fine sitater: 

"Vet du hva han hadde fortalt konene sine, for å forsvare seg? At jeg tvang meg innpå ham. At det var min feil. Didi? Skjønner du? Det er det det vil si å være kvinne i denne verden." 

Hun husket at Nana en gang hadde sagt at hvert snøfnugg var et sukk fra en krenket kvinne et eller annet sted i verden. Alle sukkene drev opp på himmelen, samlet seg i skyer og ble til små biter som falt stille ned på menneskene. 
Som en påminnelse om hvordan kvinner som oss lider, hadde hun sagt. Hvor taust vi tåler alt som skjer med oss. 

Hun tenkte på Azizaz stamming, og på hva Aziza hadde sagt tidligere om sprekker og kraftige kollisjoner i dypet, og at noen ganger er alt vi ser på overflaten bare en svak rystelse. 


Tusen strålende soler er en bok jeg har gledet meg til å ta fatt på helt siden jeg leste Drageløperen. Med store forventninger satte jeg altså i gang med denne boka, og den svarte til forventningene - den er helt på nivå med Drageløperen. Det eneste negative må være at de to bøkene på noen måter er litt for like, slik at jeg ble litt lei av å høre om Taliban - men samtidig er det jo minst like viktig at man får høre om grusomhetene i Afghanistan som andre steder... 

For meg er den fremste kriteriet for om en bok er god om den fikk meg til å gråte. Tusen strålende soler fikk meg til å gråte lydløse smertefulle tårer. Tårer av dårlig samvittighet over å være født som norsk kvinne. Og tårer over at handlingene i boka skjer hver dag, akkurat nå, flere steder på jorda - kanskje til og med i naboleiligheten din? 

(hvis det skulle være noen tvil - her har jeg endelig tatt stiling til en bok - og jeg anbefaler den sterkt!) 

mandag 5. januar 2009

En kald dag i helvete

Av Anne B. Ragde. 

En av årets julegaver er nå lest ferdig. Baksideteksten sier at dette er en erotisk roman. Etter å ha lest den, tenker jeg at erotikken nok var litt vag - men det er jo noe som "ikke egner seg for barn" i den. 

Maktforholdet mellom mann og kvinne blir tatt opp i denne romanen, som handler om et par som bor ute i ødemarka sammen med mannens hunder. Den seksuelle makten mannen har over kvinnen illustrerer den totale makten han har også over andre områder av livet av hennes.

Skildringene av den kalde isolerte vinteren og hundenes råskap er det som gjør dette til en god roman. 

Romanen ble første gang utgitt i 1995 med tittelen ...før jeg kommer tilbake. Romanen er ikke bedre enn at jeg tror grunnen til at den nå er relansert, er suksessen med Berlinerpoplene. 

Min konklusjon er helt medium... (noen vil kanskje mene at den meir eller mindre useriøse bokbloggen snart må ta klare standpunkt til noen bøker - men jeg kan ikke gi noen garantier for det.)