tiden det tar

Av Hanne Ørstavik.

Du vet det er ei bra bok når du gråter før det første kapittelet er over.

Tiden det tar handler om å være ung voksen, om vonde barndomsminner, om kulde, om kjærlighet, om Norge - og ikke minst, om at ingenting er som de ser ut ved første øyekast - de følelsene denne boka kan vekke, er harde, vonde og såre. Anbefales!

Naiv.Super

Av Erlend Loe.

Jeg veit jeg er seint ute. Veldig seint.  Men jeg har vært innom denne tidligere, en gang på slutten av nittitallet, og da ble jeg bare irritert og sur av den. Nå måtte jeg lese den i forbindelse med jobb, og selv om jeg var motvillig og negativ i starten, begynte jeg å like den veldig godt etter hvert. Kanskje er den lettere å forstå når jeg har noen år med livserfaring med meg?

Det er hvertfall fint med optimisme og framtidshåp, blandet med alle de andre vanskelige tankene.

Skråninga

Av Carl Frode Tiller.

Så perfekt! For ei nydelig, nydelig, sær, uforståelig, vond, god, smertefull, oppklarende, dramatisk og trist bok!

Jeg er målløs!

Skrivestilen er mildt talt spesiell, med et nesten totalt fravær av avsnitt - og teksten er sydd sammen på en magisk måte mellom ulike tidsperioder. I starten ble jeg irritert av dette, men etter hvert som jeg ble vant til det så jeg det unike og fine i det.

Hjerteskjærende, akkurat slik jeg liker det!

Nu, jävlar

av Heidi Linde.

Kritikkene sier at denne er bedre enn Agnes i senga - og den er kanskje det. Mer avansert persongalleri, mer komplekse følelser, ikke så direkte. Men det var de tingene jeg likte så godt med Agnes i senga - så jeg foretrekker fortsatt den jeg leste først.

Nu, jävlar handler om ulike personer i en liten småby. Den høygravide, ulykkelige. Den litt eldre som har Dronning Sonja som bestevenn, og trives med å drikke vin med henne. Han som skulle bli fotballproff, men som endte opp på den lokale bensinstasjonen. Alle de som lengter, tenker og drømmer.

Jeg vet ikke om det er min konsentrasjonsevne, eller om de ulike historiene rett og slett ikke er godt nok fletta sammen, men til tider sleit jeg med å følge med på hvem som var hvem. Det kan jeg godta i en avansert klassiker eller høylitterær bok, men dette forventer jeg skal være lettlest og avslappende.

Middels bok. Les heller Agnes i senga hvis du vil gråte litt.

Agnes i senga

Av Heidi Linde

Endelig! Skikkelig godtrist grinebok med happy ending! Agnes i senga er den første norske boka jeg har lest av denne typen, en sjanger jeg ELSKER, og som jeg primært forbinder med Kajsa Ingemarsson, en svensk heltinne.

Agnes flytter senga ut på stua i den lille leiligheta hun skal bo i etter bruddet med samboeren, og begynner å se på Dr.Phil. Plotet er så perfekt tragikomisk at jeg både rødmer, ler, gråter og lar meg rive med.

Dager i stillhetens historie

Av Merethe Lindstrøm.

Det er så sårt, så vart, og samtidig med en spenningskurve som gjør at jeg vil lese videre. Vi blir kjent med et eldre ektepar, hvor han har blitt dement og sluttet å snakke, og hun tenker tilbake på et langt liv og en lang familiehistorie, samtidig som også hun forvirres av døtrenes raske tempo og stadige forslag.

Flere deler av familiehistorien er flettet sammen, og nåtid og fortid sys knirkefritt sammen slik at vi hele tiden vil vite mer. Hva skjedde egentlig i Episoden? Hvorfor måtte de la den gode vaskehjelpen gå? Det er så mye som har vært vanskelig, og så mye som må tenkes på.

Det jeg liker minst, er forsøket på en Anne Frank-aktig historie om livet i dekning under andre verdenskrig, men samtidig er den et nødvendig bakteppe for å forstå nåtidshandlinga.

Jeg anbefaler denne, det er sterkt uten å være overtydelig.

Feministsvin

Kvinner i en pornofisert kultur.
Av Ariel Levy.

Dette er en ganske grundig, men samtidig lettlest, analyse av hvordan det har seg at det plutselig har blitt trendy å kle seg som pornoskuespillere, mens man påberoper seg at det er frigjørende og i feminismens navn.

Levy beskriver hvordan pornoens estetikk har påvirket kulturen vår på en måte som i seg selv er degraderende for kvinner - og menn. Hvordan unge jenters selvfølelse har blitt sterkere og sterkere knyttet til det å være sexy - i betydningen pornografisk, men fortsatt jomfru. Dette knyttes så opp mot feminismen, og hvordan feministbegrepet forsøkes tatt over av de som for eksempel hevder at feminisme er å støtte alt jenter gjør, uansett.

Det er lett å dra paralleller til den norske kulturen. Hvordan feministene som kritiserte Tone Damlis nakenhet i musikkvideoer selv ble kritisert for å være antfeministiske. Kampen om begrepene er i gang, og den er viktigere enn noen gang.

Les, og bli litt klokere, det trengs!