Nå er jeg endelig ferdig med halvbroren - jeg sier endelig, fordi boka var for lang, rett og slett... vanligvis digger jeg lange bøker, og mye med halvbroren var også bra, men enkelte partier ble rett og slett så lange at de ble mer kjedelige enn interessante.
når det negative er sagt, så er jo en fordel men lange bøker at de kan romme så mye - så også halvbroren. starten likte jeg veldig godt, og i løpet av boka var det også mange tanker/scener/følelser som sa så mye at de ga den der gode følelsen som bare bøker kan gi.
et sitat: "-Peder kommer til middag, sa jeg. -Hvem? -Peder! Mor satte seg på kanten. Hvem er Peder? Og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få sagt det jeg nå kunne si. -Det er den nye vennen min, hvisket jeg."
vennskapet mellom Barnum (jeg-personen) og Peder er noe av det som er best skildret i boka, og som gir boka det lille ekstra.
1 kommentar:
Dette er en av yndlingsbøkene mine.
Jeg elsket den helt til siste punktum. Den siste setningen er perfekt (uten at jeg skal skrive den her for dem som ikke har lest boka).
Legg inn en kommentar